Kom til Sion! Kom til Sion!
Prinsippene kjærlighet, arbeid, selvhjulpenhet og innvielse er gitt av Gud. De som tar dem til seg og retter seg deretter, blir rene av hjertet.
Når vi møter Kirkens medlemmer over hele verden, synes én utfordring universell, nemlig å ha tid nok til å gjøre alt som trengs å gjøres. Blant de med få ressurser trengs mer tid til å sikre livets nødvendigheter. Blant de som har tilstrekkelig trengs mer tid til livets finesser. Utfordringen er skremmende, for tiden er tilmålt. Man kan hverken forlenge dagen eller utvide året.
Verden har skylden. Mens verden strir med å finne mer effektive måter å forvalte tiden på, lokker den oss ut på stadig flere verdslige sysler. Livet er imidlertid ikke en kamp med tiden – det er en kamp mellom godt og ondt.
Hvordan man skal forholde seg til alt dette, kan være en av livets mer plagsomme avgjørelser. I 1872 rettledet profeten Brigham Young de hellige nettopp med hensyn til dette. Han sa: ”Stans! Vent! Når du står opp om morgenen, før du tillater deg en munnfull mat, … bøy deg ned for Herren, be ham tilgi dine synder og beskytte deg gjennom dagen, bevare deg fra fristelse og alt ondt, lede dine skritt i riktig retning så du kan gjøre noe den dagen som kan bli til nytte i Guds rike på jorden. Har du tid til å gjøre dette? … Dette er det råd jeg har til de siste-dagers-hellige i dag. Stopp opp, ha det ikke for travelt … dere har det altfor travelt. Dere går ikke nok på møter, dere ber ikke nok, dere leser ikke nok i Skriftene, dere mediterer ikke nok. Dere er hele tiden på farten, og har det så travelt at dere ikke vet hva dere skal gjøre først. Jeg vil gjerne lage et enkelt ordtak av dette – et av de enkleste og mest dagligdagse som vi kan bruke – ’La bollen stå med riktig side opp’, så du når grøten kommer, kan få bollen full.”1
Bruk evangeliets plan til å prioritere riktig. Herren sa: ”Søk derfor ikke de ting som hører verden til, men søk først å bygge opp Guds rike [eller Sion] og å opprette hans rettferdighet; og alle disse ting skal bli tillagt dere.”2
Da jeg som ung gutt vokste opp i det sydlige Utah, sto begrepet Sion mye mindre klart for meg enn det gjør i dag. Vi bodde i en småby ikke langt fra Zion nasjonalpark. I Kirken sang vi ofte de kjente ordene:
Israel, Israel, Gud deg kaller,
kaller deg fra verden ut.
Babylon den store faller,
all dens prakt skal snart ta slutt.
Kom til Sion, kom til Sion
før hans vrede flommer ut.
Kom til Sion, kom til Sion
før hans vrede flommer ut.3
I mitt lille guttesinn så jeg for meg de majestetiske klippene og ruvende tindene i denne nasjonalparken. Gjennom den dype elvedalen buktet det seg en elv – av og til rolig, av og til som en rivende strøm. Dere kan sikkert forestille dere forvirringen når denne lille gutten prøvde å sammenligne ordene i salmen med de kjente omgivelsene i denne vakre nasjonalparken. Selv om det ikke stemte helt, sto oppfatningen av Sion som noe majestetisk og guddommelig fast i mitt sinn. Med tiden har jeg fått større forståelse. I Skriften leser vi: ”Derfor, sannelig så sier Herren, la Sion fryde seg, for dette er Sion – de rene av hjertet.”4
Hvert medlem av denne Kirken skulle ha som mål å grunnfeste Sion. Det kan trygt sies: Når vi søker av hele vårt hjerte å fremme og grunnfeste Sion, vil problemet med for lite tid, forsvinne. Å engasjere seg i en så edel sak, gir gleder og velsignelser. Livet forandres. Hjemmet er ikke lenger et hotell, men et fredens, trygghetens og kjærlighetens sted. Selve samfunnet forandres. I Sion opphører strid og tvistemål, klasseskille og hat forsvinner, ingen er fattige – hverken åndelig eller timelig, opprør, avgudsdyrkelse og alle former for ondskap, finnes ikke mer. Som mange har bevitnet: ”det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle … som var skapt ved Guds hånd.”5
Oldtidsprofeten Enok strevde i mange år med å bringe sitt folk til denne rettferdige tilstanden. Som i vår tid opplevde de også ondskap, kriger og blodsutgytelse. Men det rettferdige folket reagerte: ”Og Herren kalte sitt folk Sion, for de var av ett hjerte og ett sinn og levde i rettferdighet; og det var ingen fattige blant dem.”6
Legg spesielt merke til ordet for i dette skriftstedet. Sion etableres og blomstrer på grunn av dens innbyggeres gudfryktige liv og anstrengelse. Sion kommer ikke som en gave, men fordi et dydig paktsfolk går sammen om å bygge det. President Spencer W. Kimball sa: ”Når vi synger ’Kom til Sion’, mener vi … kom til wardet, grenen, misjonen, staven, og hjelp til med å bygge opp Sion.”7 Når de er samlet slik på Herrens forordnede måte, strever siste-dagers-hellige samvittighetsfullt for å fremme Sion som ”vår Guds og hans Kristi rike”8 som en forberedelse til Herrens annet komme.9
President Hinckley har minnet oss om at ”… den sak vi er engasjert i, ikke er noen vanlig sak. Det er Kristi sak, og Gud vår himmelske Faders rike. Den består i å bygge opp Sion på jorden”.10
”Hvis vi skal bygge det Sion som profetene har talt om, og som Herren har gitt et mektig løfte om, må vi kvitte oss med vår ødeleggende selviskhet. Vi må heve oss over vår kjærlighet til komfort og makelighet, og nettopp i prosessen med anstrengelse og kamp, ja, i vår ytterste nød, vil vi bli bedre kjent med vår Gud.”11
Blant de læresetningene som fremmer dette ypperste prestedømssamfunnet, er kjærlighet, tjeneste, arbeid, selvhjulpenhet, innvielse og forvaltning. 12 For bedre å forstå hvordan vi kan bygge Sion på disse grunnleggende sannhetene, la oss se på fire av dem.
Den første er kjærlighet.
”Jesus sa … Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel og av all din forstand.
Dette er det største og første bud.
Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to bud hviler hele loven og profetene.”13
Å elske Gud over alt annet driver oss til å kontrollere vår prioritering og ordne våre liv slik at det samsvarer med hans vilje. Vi lærer å elske alle Guds skapninger, innbefattet våre medmennesker. Å sette Gud først i alle ting nører opp under større kjærlighet og hengivenhet mellom mann og hustru, foreldre og barn. I Sion finner vi at ”enhver søker å fremme sin nestes vel og utfører alt til Guds ære”.14
Den neste er arbeid. Arbeid er fysisk, mental eller åndelig anstrengelse. Herren befalte: ”I ditt ansikts sved skal du spise ditt brød.”15 Arbeid er kilden til lykke, selvaktelse og fremgang. I Guds økonomi finnes ikke rom for falskhet og grådighet. Arbeid skal være ærlig slit i dette altomfattende, guddommelige formål: ”Men arbeideren i Sion skal arbeide for Sion, hvis de arbeider for penger skal de omkomme.”16
Så kommer selvhjulpenhet. Det er forgjengeren til handlefrihet og trygghet. Kirken og dens folk befales av Herren å være forberedt, selvhjulpne og uavhengige.17 I tider med overflod må man være forutseende og sette til side. I tider med mangel må man leve sparsommelig og benytte det man har satt til side.
”Ingen sann siste-dagers-hellig som er fysisk og psykisk i stand til det, vil frivillig legge ansvaret for sin egen eller sin families velferd på en annen. Så lenge han kan, under Herrens inspirasjon og av egen innsats, vil han forsyne seg selv og sin familie med livets åndelige og timelige nødvendigheter.”18
Vi er Guds sønner og døtre og i sannhet avhengige av ham for alt vi har. Hvis vi holder hans bud, vil han aldri forsake oss. Men vår himmelske Fader gjør ikke noe for oss som vi kan og bør kunne gjøre selv. Han forventer at vi benytter de midlene vi får av ham til å ta vare på oss selv og våre familier. Når vi gjør det, er vi selvhjulpne.19
Til sist, innvielse. Innvielsespakten omfatter offer, omslutter kjærlighet, arbeid og selvhjulpenhet, og er vesentlig for opprettelsen av Guds rike. ”Sion kan ikke bli bygget opp,” sa Herren, ”uten ved de prinsipper som tilhører det celestiale rikes lov.”20 Innvielsespakten står sentralt i denne loven. Vi skal en dag anvende den i dens fylde. Denne pakten omfatter å ”gi av sin tid, sine talenter og midler for å hjelpe de trengende – enten det er åndelig eller timelig – og for å bygge opp Herrens rike”.21
Disse prinsippene, kjærlighet, arbeid, selvhjulpenhet og innvielse, er gitt av Gud. De som tar dem til seg og retter seg deretter, blir rene av hjertet. Rettferdig enhet er kjennemerket på deres samfunn. Deres fred og harmoni blir et banner for nasjonene. Profeten Joseph Smith sa:
”Oppbyggingen av Sion er en sak som har interessert Guds folk til alle tider. Det er et emne som profeter, prester og konger har dvelt ved med særlig stor glede … det er vi som vil få se, delta i og hjelpe til med å videreføre [Sions] herlighet i de siste dager … et verk som er bestemt til å medføre at mørkets makter blir tilintetgjort og jorden blir fornyet, til Guds herlighet og til den menneskelige families frelse.” 22
Jeg bærer vitnesbyrd om at disse tingene er sanne. President Gordon B. Hinckley er Guds profet på jorden, slik Joseph Smith jr. var det. Guds rike er Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, og vil bli Sion i all sin herlighet. Kristus er verdens Frelser, den levende Guds elskede Sønn, Den hellige. I Jesu Kristi navn, amen.