Takknemlighet – en vei til lykke
Takknemlighet er et åndsfylt prinsipp. Det åpner vårt sinn for et univers som er gjennomsyret av en levende Guds godhet.
I ettermiddag er det en glede å representere de ledere i Hjelpeforeningen som nettopp her i Tabernaklet har fått del i rikets lærdommer, fremhevet kvinners betydelige rolle i hjemmet og familien, kalt hverandre til nestekjærlig tjeneste og påminnet sine søstre om den glede som følger rettferdig livsførsel.
Fra denne talerstolen i 1870 stilte Eliza R. Snow tusenvis av kvinner et spørsmål som jeg ønsker å gjenta i dag: «Vet dere om noe sted på jordens overflate hvor en kvinne har større frihet, og hvor hun nyter så store og strålende privilegier som hun gjør her som en siste-dagers-hellig?»1 Jeg vitner om at kvinnene i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige virkelig nyter store og strålende privilegier.
Velsignelseskurv
La meg fortelle dere en fin historie. En familie hadde en svært tung og vanskelig tid. Det var vanskelig ikke å fokusere på utfordringene. Moren skrev: «Vår verden hadde fullstendig falt i grus, så vi vendte oss til vår himmelske Fader for å få rettledning. Nesten umiddelbart gikk det opp for oss at vi var omgitt av godhet og ble oppmuntret fra alle kanter. Vi begynte som familie å uttrykke vår takknemlighet til hverandre og til Herren hver dag. En nær venn påpekte for meg at vår families “velsignelseskurv” var fylt til randen. Ut av denne samtalen kom en slags lek som mine barn og jeg kom til å elske. Før familiebønn hver kveld pleide vi å snakke om hvordan vi hadde hatt det den dagen, og deretter fortalte vi hverandre om de mange velsignelsene som var blitt tilført vår “velsignelseskurv”. Jo mer vi uttrykte takknemlighet, jo mer var det å være takknemlig for. Vi følte Herrens kjærlighet på en tydelig måte etter hvert som anledninger til vekst kom.»2
Hva ville en «velsignelseskurv» tilføre din familie?
Et åndsfylt prinsipp
Takknemlighet betinger våkenhet og anstrengelse, ikke bare for å føle den, men også for å gi uttrykk for den. Ofte er vi ikke oppmerksomme på Herrens hånd. Vi murrer, klager, motsetter oss, kritiserer. Vi er så ofte utakknemlige. I Mormons bok lærer vi at de som knurrer, ikke kjenner «Guds handlemåte – han som hadde skapt dem».3 Herren råder oss til ikke å knurre fordi det da er vanskelig for Ånden å virke i oss.
Takknemlighet er et åndsfylt prinsipp. Det åpner vårt sinn for et univers som er gjennomsyret av en levende Guds godhet. Gjennom det blir vi åndelig oppmerksomme på det underfulle i selv de minste ting som gleder vårt hjerte med sine budskap om Guds kjærlighet. Denne takknemlige oppmerksomheten høyner vår følsomhet for guddommelig veiledning. Når vi gir uttrykk for takknemlighet, kan vi bli fylt med Ånden og tilknyttet mennesker omkring oss og Herren. Takknemlighet inspirerer til lykke og fører med seg guddommelig innflytelse. «Lev i takksigelse hver dag,» sa Amulek, «for all barmhjertighet og alle velsignelser han skjenker dere.»4
Barmhjertighet og velsignelser kommer i ulike former – noen ganger som vanskeligheter. Likevel sa Herren: «Du skal takke Herren din Gud i alle ting.»5 Alle ting betyr akkurat det: gode ting, vanskelige ting – ikke bare noen ting. Han har befalt oss å være takknemlige fordi han vet at takknemlighet vil gjøre oss lykkelige. Dette er et annet tegn på hans kjærlighet.
Hva føler du når noen uttrykker takknemlighet overfor deg? En søndag satt jeg ved siden av en søster i Hjelpeforeningen og ble litt bedre kjent med henne. Noen dager etter fikk jeg en e-post: «Takk for at du satt ved siden av min datter i Hjelpeforeningen. Du la armen rundt henne. Du vil aldri forstå hvor mye det betydde for henne og for meg.»6 Denne morens ord overrasket meg og gjorde meg glad.
Hva føler du når du uttrykker takknemlighet overfor en annen? Jeg har lyst til å takke en som bryr seg om mine barnebarn. For noen måneder siden, mens jeg var på besøk i Texas, ba jeg seks år gamle Thomas fortelle meg om biskopen sin. Han sa: «Å, bestemor, du vil kjenne ham igjen. Han har mørk dress, hvit skjorte sånn som pappa, og han har blanke sko og rødt slips. Han har briller og smiler bestandig.» Jeg gjenkjente biskopen til Thomas med det samme jeg så ham. Jeg ble fylt av takknemlighet for ham. Takk, biskop Goodman, og takk, alle dere gode biskoper.
Et uttrykk for tro
Lukas, kapittel 17, forteller hva Frelseren erfarte da han helbredet ti spedalske. Som dere husker, var det bare én av de helbredede som vendte tilbake og takket. Er det ikke interessant at Herren ikke sa: «Din takknemlighet har gjort deg frisk»? I stedet sa han: «Din tro har frelst deg».7
Den spedalskes uttrykte takknemlighet ble anerkjent av Frelseren som et uttrykk for hans tro. Når vi ber og uttrykker takknemlighet til en kjærlig, men usynlig himmelsk Fader, gir også vi uttrykk for vår tro på ham. Takknemlighet er kjærlig anerkjennelse av Herrens hånd i vårt liv. Den er et uttrykk for vår tro.
Takknemlighet i prøvelser – skjulte velsignelser
I 1832 fant Herren det nødvendig å forberede Kirken på kommende prøvelser. Prøvelser er skremmende. Og likevel sa Herren: «Vær … ved godt mot, for jeg vil lede dere. Riket er deres, rikets velsignelser er deres, og evighetens rikdommer er deres.
Og den som mottar alle ting med takknemlighet, skal bli forherliget.»8
Den slags takknemlighet som mottar selv prøvelser med takksigelse, betinger et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ydmykhet til å godta det som ikke kan forandres, villighet til å legge alt i Herrens hender – selv når vi ikke forstår, takknemlighet for skjulte muligheter som ennå ikke er åpenbart. Da kommer en indre fred.
Når var siste gang du takket Herren for en prøvelse eller for motgang? Motgang tvinger oss ned på våre knær, gjør også takknemlighet for motgang det?
President David O. McKay sa: «Vi oppdager i motgangens bitterhet den virkelige prøven på vår takknemlighet … som … trenger under livets overflate, enten man er bedrøvet eller glad.»9
Konklusjon
Mine bemerkelsesverdige, trofaste søstre i Kirken, jeg vil takke dere for måten dere uttrykker Herrens kjærlighet på gjennom deres tjeneste – deres omsorg for familier ved et kjært medlems bortgang, deres årvåkenhet som besøkende lærerinner, deres villighet til å bygge opp vitnesbyrd hos barn mens dere arbeider i Primær, for den tiden dere forbereder unge kvinner til å bli voksne kvinner. Takk for deres plikttroskap. Jeg har opplevd Herrens kjærlighet gjennom deres trofasthet. Jeg har blitt velsignet med å tjene sammen med dere. Mitt hjerte er fylt av takknemlighet og kjærlighet til dere alle. Jeg føler dyp takknemlighet for de prestedømsbrødre jeg har arbeidet sammen med.
Mest takknemlig er jeg for min Frelser – en lydig Sønn som gjorde alt hans Fader ba ham om, og sonet for enhver av oss. Når jeg minnes ham og er takknemlig for hans godhet, ønsker jeg å bli som ham. Måtte vi bli velsignet med å føle Hans kjærlighet i vårt daglige liv. «Gud være takk for sin usigelige gave!»10 I Hans hellige navn, Jesus Kristus, amen.