«Mamma, er vi kristne?»
Jeg er en hengiven kristen som er så overmåte heldig å ha fått større kunnskap om den sanne «Kristi lære» etter at jeg ble medlem av den gjenopprettede kirke.
Kristendommen feirer Jesu Kristi liv og virke, han er den evige Faders enbårne Sønn. Kristne kirker med store forskjeller i lære finnes over hele verden. Da 14 år gammel Cortnee, datter av en misjonspresident, begynte på en ny skole, ble hun spurt av klassekameratene om hun var kristen. De fnøs da hun svarte at hun var mormon, en vanlig benevnelse på et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Da hun kom hjem, spurte hun moren: «Mamma, er vi kristne?»
I min oppvekst levde min familie og jeg som hengivne medlemmer av et annet kristent trossamfunn. Jeg ble døpt og ble medlem av den kirken kort tid etter at jeg ble født. Vår familie gikk i kirken hver uke. I mange år assisterte mine brødre og jeg pastorene som ledet våre søndagsmøter. Jeg fikk lære viktigheten av familiebønn ved at vår familie ba sammen hver dag. Jeg trodde at jeg én dag skulle bli prest på heltid i min kirke. Vi var ikke det minste i tvil om at vi kunne definere oss som hengivne kristne.
Som universitetsstudent ble jeg imidlertid kjent med Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges medlemmer og læresetninger, en kristen tro med fokus på Frelseren. Jeg fikk høre læren om gjengivelsen av Jesu Kristi evangelium i disse siste dager. Jeg lærte sannheter som jeg ikke tidligere hadde kjent til, som forandret mitt liv og mitt syn på evangeliet. Etter mye studium, bønn og tro, valgte jeg å ta imot vakre gjengitte sannheter som bare finnes i denne kirken.
Den første gjengitte sannhet jeg lærte, var Guddommens natur. Den sanne kristne lære om at Guddommen består av tre atskilte personer var kjent på Bibelens tid. Gud bar vitnebyrd om Jesus, sin enbårne Sønn, ved flere anledninger. Ved Jesu dåp sa han: «Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.»1 Jesus selv vitnet om Gud, sin Fader, da han sa: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.»2 Etter Jesu død og oppstandelse leser vi at Stefanus «var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!».3 Hvilket dramatisk vitnesbyrd om Guddommen fra denne Kristi disippel.
Kunnskapen om Gud og at han er fysisk atskilt fra sin Sønn og Den hellige ånd, gikk tapt etter at Kristus og hans apostler var døde. Forvirring og falske læresetninger om Guddommen kom fra den nikenske trosbekjennelse og rådene i Konstantinopel, hvor mennesker erklærte at istedenfor tre atskilte personer, var Guddommen tre personer i én Gud, en treenighet. I likhet med kristne reformatorer hadde jeg vanskelig for å godta disse menneskenes trosbekjennelser. Læresetningene om treenigheten som jeg lærte i min ungdom var uforståelige for meg.
Da jeg imidlertid fikk presentert de strålende sannheter om Joseph Smiths første syn, ble det en forbløffende oppvåkning for meg å endelig forstå sannheten om Gud den evige Fader og hans enbårne Sønn. Joseph erklærte: «Jeg så to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over meg i luften. En av dem talte til meg, kalte meg ved navn og sa idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!»4 Dette himmelske syn gjenga den underfulle, men likevel enkle og dyrebare kunnskapen om Gud og hans Sønn til jorden igjen, og dermed ble det jeg hadde lært om treenigheten, avsannet.
Jeg vet at himmelsendte åpenbaringer har erstattet de grove feilene i menneskeskapte læresetninger om Guddommen. Jeg vet at Gud er vår himmelske Fader. Hans Sønn Jesus Kristus er min Frelser. Den hellige ånd vitner om Faderen og Sønnen. Jeg vil uttrykke min dype takknemlighet til Gud for at han har presentert den oppstandne Herre Jesus Kristus for menneskene i disse siste dager. Frelseren lever. Han er blitt sett. Han har talt. Han leder sin Kirkes arbeid gjennom apostler og profeter i dag. Hvilke strålende sannheter han har forkynt som Den gode hyrde som fortsetter å ta seg av sine får.
Den andre gjengitte sannhet jeg lærte som undersøker av denne kirken, var at vi har mottatt mer hellig skrift og åpenbaring. Profeten Jesaja så i et syn en bok som han erklærte var en del av et «underlig og forunderlig verk»5. Jeg vitner om at Mormons bok – et annet testamente om Jesus Kristus er den boken. Det er en hellig opptegnelse skrevet av Guds profeter for å overbevise alle om å komme til Kristus, og den er med på å åpenbare Jesu Kristi evangelium i sin fylde. Mormons bok forteller om profeter og andre trofaste medlemmer av Kirken som påtok seg Kristi navn, selv før Frelserens fødsel.6 Denne boken forteller om den oppstandne Kristus som lærer menneskene hva de må gjøre for å få fred i dette liv og evig frelse i den kommende verden. Hva kan være mer kristent enn å søke å påta oss hans navn og følge hans råd for å bli som ham?
President Gordon B. Hinckley har sagt: «Jeg kan ikke forstå hvorfor den kristne verden ikke aksepterer denne boken.»7 Første gang jeg leste Mormons bok var jeg 21 år gammel. Jeg spurte så Gud om den var sann. At den er sann ble tilkjennegitt for meg ved Den hellige ånds betryggende kraft.8 Jeg vet at Mormons bok er et annet testamente om Jesus Kristus. Jeg føyer mitt vitnesbyrd til profetenes i denne hellige boken og erklærer at «vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus».9 Jeg er dypt takknemlig for hvert eneste ord han har uttalt, og for hvert eneste ord han fortsetter å uttale idet han slukker vår tørst med levende vann.
En annen av evangeliets gjengitte sannheter jeg ble kjent med, var gjengivelsen av prestedømmets myndighet, eller myndighet til å handle i Guds navn. Tidligere profeter og apostler, som Elijah, Moses, døperen Johannes, Peter, Jakob og Johannes, har blitt sendt av Gud og Kristus i vår tid for å gjengi Guds hellige prestedømme. Alle prestedømsbærere i denne kirken kan spore sin prestedømsmyndighet direkte tilbake til Jesus Kristus. Menneskene har nå nøklene til å etablere Kirken slik at vi kan komme til Kristus og ta del av hans evige frelsende ordinanser.10 Jeg vitner om at dette er Jesu Kristi Kirke – den eneste kirke som har sann prestedømsmyndighet til å bruke de frelsende nøkler gjennom hellige ordinanser.
Cortnee spurte: «Mamma, er vi kristne?» Som medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er dere kristne, og det samme er jeg. Jeg er en hengiven kristen som er så overmåte heldig å ha fått større kunnskap om den sanne «Kristi lære»11 siden jeg ble medlem av den gjenopprettede kirke. Disse sannheter definerer denne kirken og sier at den har fylden av Jesu Kristi evangelium. I likhet med andre medlemmer av Kirken forstår jeg nå Guddommens sanne natur, jeg har tilgang på ytterligere hellig skrift og åpenbaring og jeg kan få del i velsignelsene ved prestedømsmyndighet. Ja, Cortnee, vi er kristne, og jeg vitner om disse sannheter i Jesu Kristi navn, amen.