Til Det aronske prestedømme: Forberedelse til beslutningenes tiår
Hvordan dere bærer prestedømmet nå vil forberede dere til å ta de viktigste beslutningene i fremtiden.
For en glede det er å være sammen med dere, brødre, der dere er samlet over hele verden. Jeg blir påminnet om ordene i salmen: «Vi er en mektig skare. Med banner går vi frem til kamp mot de makter som stadig trenger frem.»1 Dere er virkelig Guds kongelige hær, sanne og trofaste.
I kveld vil jeg tale til de yngste medlemmene av denne kongelige hær – Det aronske prestedømme – diakoner, lærere og prester som skal ut på livets slagmark. Selv om dere ikke husker det, vervet dere dere for denne saken med en enkelt beslutning som ble tatt for lenge siden i vår førjordiske tilværelse. Der, i det store råd i himmelen, besluttet dere å adlyde deres himmelske Faders og hans Sønn Jesu Kristi vilje. Husk dette: Dere er Guds sønner som besluttet å følge Frelseren da det betydde mest, og det gjør dere til store menn.
På grunn av denne guddommelige beslutning som var avgjørende for deres evige fremgang, fikk dere et fysisk legeme, handlefrihet til å velge godt fremfor ondt, og nå vokser dere og forbereder dere dere til å påta dere Frelserens egenskaper. Dere er døpt og har mottatt Den hellige ånd. Dere lærer hvem dere er, hvorfor dere er her og hvor dere skal hen. Og nå har dere mottatt Det aronske prestedømme!
Det aronske prestedømme er det forberedende prestedømme, gitt for denne forberedelsesperioden i livet. Hvordan dere bærer prestedømmet nå vil forberede dere til å ta de viktigste beslutningene i fremtiden. Disse beslutningene omfatter å motta Det melkisedekske prestedømme, reise til templet, reise på misjon, skaffe seg utdannelse, velge et yrke og velge en ledsager å bli beseglet til for tid og all evighet i det hellige tempel. Det er en tid for alle våre beslutninger. Sørg for at dere fatter beslutninger til riktig tid. Alle disse livsendrende beslutningene vil bli fattet i en svært travel, relativt kort periode i 20-årene – det jeg kaller «beslutningenes tiår».
Under min opplæring til å bli jagerpilot forberedte jeg meg til å ta slike avgjørende beslutninger i en flysimulator. Jeg øvde for eksempel på å beslutte når jeg skulle skyte meg ut av et fly om brannvarslingslampen ble tent og jeg begynte å spinne ukontrollert. Jeg husker en kjær venn som ikke gjorde disse forberedelsene. Han klarte alltid å lure seg unna simulatortreningen og spilte golf eller badet i stedet. Han lærte aldri nødprosedyrene! Noen måneder senere oppsto det brann i flyet hans, og det spant mot bakken i flammer. Da han så brannvarslingslampen, visste hans yngre ledsager, som hadde trent opp en refleks, når han skulle skyte seg ut, og fallskjermen førte ham i sikkerhet. Men min venn, som ikke hadde forberedt seg til å ta denne beslutningen, ble i flyet og døde i nedstyrtningen.
I tiåret som ligger foran dere, vil tiden til forberedelser være begrenset. Som bærere av Det aronske prestedømme er det viktig at dere forbereder dere nå. Dere må trene opp deres egne reflekser til de viktige beslutningene dere skal ta i løpet av det neste tiåret i deres liv. Dere må vite hva dere skal gjøre og når dere skal gjøre det når beslutningen står for døren. Husk at det å ikke ta noen beslutning i det hele tatt kan være like dødelig som å ta feil beslutning. Mange av de beslutningene dere tar, eller ikke tar, vil ha evige konsekvenser.
Det er nå dere må bli en Jesu Kristi disippel, eller med andre ord ta imot hans invitasjon: «Kom så og følg meg.»2 Dette var den beslutningen vi tok i vårt førjordiske liv. Nå må vi ta den igjen her i jordelivet, hver dag, i alle situasjoner, ved å påta oss Frelserens navn, huske hans sonoffer og holde hans bud. Dette sluttet vi en pakt om å gjøre da vi ble døpt, og vi har mulighet til å fornye disse paktene hver uke når vi tar del i nadverden.
Det er nå vi må organisere og forberede oss til å ha Den hellige ånd som vår konstante ledsager. Det innebærer å gjøre det deres foreldre og ledere har lært dere å gjøre – studere Skriftene, be morgen og kveld, sørge for å se rene og velstelte ut, følge en timeplan, sette dere mål og jobbe for å nå dem, være ærlige i alt dere gjør, holde løfter og være verdige til det prestedømme dere bærer. Etterlev alltid normene som profeter har åpenbart i heftet «Til styrke for ungdom».
Det er nå dere må beslutte hvem som er deres venner og å bli verdige til en rettferdig evig ledsager. Det er veldig enkelt, brødre. Som min mor sa: «Like barn leker best.» Deres omgangskrets kan inspirere dere til å gjøre store ting eller friste dere ut på fremmede og dårlige veier. Sanne venner gjør det lettere å etterleve evangeliet. De ber oss aldri om å velge mellom deres veier og Herrens veier. De hjelper oss å være den slags mennesker som tiltrekker seg andre sanne venner. De hjelper oss å bli den slags mennesker som en rettferdig ledsager kan velge å være sammen med for evig. Hvis dere ønsker slike venner, så spør dere selv: «Er jeg en slik venn for andre? Er jeg slik jeg ønsker at min evige ledsager skal være?»
Det er nå dere må forberede dere til å reise på misjon. Avhengig av deres individuelle omstendigheter, vil dere kanskje kunne virke som proselytterende misjonærer på heltid. Selv om dette er viktig, må dere huske at det er enda viktigere å komme til templet på vei til deres misjon. En misjon er en uvurderlig mulighet til å holde tempelpakter ved å etterleve innvielsesloven – å vie all deres tid, evner og talenter til Herren og tjene ham av hele deres hjerte, all deres kraft, hele deres sinn og styrke. Jeg har alltid sett på de to årene dere tjener som en tiende av tid for de første 20 årene av deres liv. Men selv om dere ikke er i stand til å reise på heltidsmisjon, kan dere forberede dere til en dag i fremtiden, når tiden er inne, til å reise til templet og inngå hellige pakter slik at dere kan motta deres evige velsignelser.
Det er nå dere må forberede dere til opplæring, utdannelse og et yrke. Som unge menn i Det aronske prestedømme utfører dere livets turnustjeneste. Deres flid på skolen nå vil kvalifisere dere til å følge president Hinckleys råd i fremtiden – om å skaffe dere all den utdannelse dere kan.3 Bestem dere nå for å gjøre deres beste på skolen og på jobben. Når så mulighetene banker på, vil dere være klare til å åpne døren og benytte dere av dem. Vi skulle alle huske: «Enhver er gitt en gave.»4 Utvikle deres gaver og talenter. Unge men, ta bønnen til hjelp og velg fag, opplæringsprogrammer og jobber som forbereder dere til større muligheter og mer ansvar i fremtiden.
Det er nå dere må adlyde. I det førjordiske liv var ikke vår lydighet selektiv. Vi valgte ikke hvilke deler av den evige plan vi ville følge. Jeg lærte dette på vår første solo nattflygning på flyskolen, da vi alle fikk ordren: «Ikke fly akrobatikkmanøvrer om natten. Dere er nybegynnere og mangler instrumenttrening.» En stund senere valgte en ellers god pilot og god venn å ikke følge denne ordren. Der han fløy looper og tønneruller på nattehimmelen over Texas, så han gjennom cockpittaket og trodde han så stjerner over seg, mens han i virkeligheten så lysene på oljeriggene nedenfor. Han opplevde vertigo. G-kreftene på flyet fikk det til å virke som om han hadde hodet opp, selv om han var opp-ned. Da han dro i stikka for å klatre høyere opp i nattehimmelen, stupte han mot jorden og styrtet ned i de funklende lysene på oljefeltet nedenfor.
Sitter man i et fly og forandrer posisjon med bare én grad om gangen, kan ikke det indre øret registrere endringen. Brødre, unge og eldre, når vi praktiserer selektiv lydighet forandrer vi vår posisjon i forhold til Herren – og vanligvis bare med én grad om gangen. Når motstanderens villedende krefter virker på oss, kan vi ikke registrere dem, og vi opplever åndelig vertigo. Selv om det kan virke som om vi går i sikker retning, er vi i virkeligheten på vei mot katastrofen. I foruttilværelsen gjaldt vår beslutning om å følge Herren alt eller ingenting. Hvis vi følger dette mønsteret gjennom vår jordiske prøvestand, vil vi alle komme tilbake til vår himmelske Fader.
Det er nå dere må bruke tiden fornuftig. «Dette liv er tiden til å forberede seg til å møte Gud.»5 Jeg vitner om at deres tid på jorden vil være tilstrekkelig hvis dere bruker den klokt i deres ungdomstid. «Min sønn, husk å lære visdom i din ungdom, ja, lær i din ungdom å holde Guds bud.»6
Det er nå dere må beskytte deres fødselsrett. Da han nærmet seg slutten av sitt liv, ga Det gamle testamentes profet, Jakob, en fars velsignelse til hver av sine sønner. Ruben var den førstefødte og hadde fødselsretten – spesielle velsignelser som var ment bare for ham. Men hans far sa: «Du bruser over som vannet, du skal intet fortrinn ha.»7 Tenk etter hva uttrykket bruser over som vannet betyr. Når vann blir varmt, fordamper det. Når det blir kaldt, fryser det. Når det ikke ledes, forårsaker det erosjon og ødelegger alt som kommer i dets bane.
Som bærere av Det aronske prestedømme har dere også en fødselsrett. Jeg utfordrer dere til å være lydige og sterke. Jeg utfordrer dere til ikke å la deres besluttsomhet renne ut i sanden og deres løfte om å følge Frelseren fordampe. Vær støe som fjell når det gjelder å etterleve evangeliet. Ingen av oss kjenner til alle velsignelsene som venter oss. Den eneste måten å miste disse velsignelsene på, er å gi avkall på dem ved ulydighet. Gi ikke opp deres evige arv for det som hører denne verden til. La oss være lydige og forberede oss nå til å hedre, beskytte og motta vår strålende fødselsrett.
Unge menn, dere er Herrens hærskares avgjørende styrke, disse siste dagers unge krigere.8 «Det som dere sår, det skal dere også høste.»9 Med tanke på den strålende høsten som ligger foran dere, ber jeg dere tenke nøye over hvordan dere skal ta beslutninger det kommende tiåret.
Innhøstningsloven gir oss et mønster for å ta beslutninger. Bearbeid jorden gjennom bønn, i visshet om at dere er Guds sønner. Så frøene ved å rådføre dere med dem som vil gi dere gode råd, og søk så Den hellige ånds veiledning. La inspirasjonens frø vokse. De spirende ideene trenger stell. De trenger tid til å modnes. Inspirasjonens lys vil gi den åndelige høst som vil komme når vi spør vår himmelske Fader i bønn om vi har tatt en riktig beslutning. Når vi følger dette lyset, vil mørket svinne og lyset bli «klarere og klarere til det er høylys dag»10 – den dagen vi er i vår himmelske Faders nærhet.
Til slutt: Vær tilstede. Vi var alle tilstede i rådet i himmelen for å velge lykkens store plan som vi nå nyter godt av. Unge menn, når dere har gitt et løfte til dere selv, deres familie, deres biskop, deres arbeidsgiver, vær til- stede. Når det er tid for å være i kirken, på GUF eller for å utføre en prestedømsoppgave, vær tilstede. Når det er tid for å avslutte skoler eller opplæringskurser, vær tilstede. Når det er tid for å reise på misjon, vær tilstede. Når den unge kvinnen dere elsker aller høyest kneler ved alteret i Guds hellige tempel, vær tilstede (og ikke som et vitne). Når deres familie er samlet i det celestiale rike, vær tilstede. Når Frelseren venter på at dere skal vende tilbake fra deres liv på jorden med heder, og deres himmelske Fader venter på å omfavne dere i sin kjærlighets armer, vær tilstede.
Når deres tiår med beslutninger er omme, fortsett frem og opp. «Stå frem, o Guds menn».11 Vær trofaste ektemenn og fedre. Vær sannferdige. Stå frem og vær verdige Guds verdige døtre som støtter og oppholder oss. La oss hedre dem som vi hedrer Herren.
Jeg vitner om at deres himmelske Fader vet at dere er her i kveld. Dere tilhører hans mektige, kongelige hær, «som stadig trenger frem. Vi tapre er, forenet, i tillit til vår Gud, og følger trofast Herren, adlyde vil hans bud. Trofast frem, trofast frem med Jesus Herren stor! Trofast frem, trofast frem med Jesus Herren stor!»12 Han er der, han vil at vi skal komme til ham, han leder oss og vår seier er i ham. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.