I dag
Vi vil alle trenge hans hjelp for å unngå den tragedie det er å utsette det vi må gjøre her og nå for å få evig liv.
Det er en fare forbundet med ordene en dag når det man mener er «ikke i dag». «En dag vil jeg omvende meg.» «En dag vil jeg tilgi ham.» «En dag vil jeg snakke med vennen min om Kirken.» «En dag vil jeg begynne å betale tiende.» «En dag vil jeg reise til templet igjen.» «En dag …»
Skriftene forklarer tydelig hvor farlig det er å utsette. Faren er at vi kan oppdage at tiden har løpt fra oss. Gud som gir oss hver dag som en skatt, vil kreve regnskap. Vi vil gråte, og han vil gråte, hvis vi har hatt til hensikt å omvende oss og tjene ham i fremtiden som aldri kom, eller har drømt om forgagne dager da vi lot anledningen til å handle gå forbi. Dagen i dag er en dyrebar gave fra Gud. Tanken «en dag skal jeg» kan være en tyv som stjeler tid og anledninger og evighetens velsignelser.
Det finnes høytidelig advarsel og rettledning i disse ordene i Mormons bok:
«Og nå, som jeg sa til dere før, siden dere har hatt så mange vitnesbyrd, ber jeg dere innstendig om ikke å utsette deres omvendelsesdag inntil enden, for etter denne livsdag, som er gitt oss til forberedelse for evigheten, se, hvis vi ikke benytter vår tid mens vi er i dette liv, da kommer nattens mørke, da intet arbeide kan utføres.
Dere kan ikke si når dere har nådd dette fryktelige tidspunkt: Jeg vil omvende meg, jeg vil vende tilbake til min Gud. Nei, dere kan ikke si dette, for den samme ånd som er i besittelse av deres legeme når dere forlater dette liv, den samme ånd vil ha makt til å besitte deres legeme i den evige verden.»1
Deretter advarer Amulek og sier at å utsette sin omvendelse og tjeneste kan få Herrens ånd til å trekke seg tilbake.
Men sammen med advarselen gir han følgende håp: «Og dette vet jeg fordi Herren har sagt han ikke bor i vanhellige templer, men i de rettferdiges hjerter bor han. Ja, og han har også sagt at de rettferdige skal ta plass i hans rike for aldri mer å gå ut, men deres klær skal gjøres hvite ved Lammets blod.»2
Skriftene er fulle av eksempler på kloke Guds tjenere som satte pris på dagen de hadde og valgte å gjøre hva de kunne for å bli lutret. Josva var én: «Velg i dag hvem dere vil tjene…,» sa han. «Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.»3
Ved å tjene ham innbyr vi Den hellige ånd til å være med oss. Og Den hellige ånd renser bort synd.
Selv Frelseren, som var uten synd, var et eksempel på nødvendigheten av ikke å utsette. Han sa:
«Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide.
Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys.»4
Som den oppstandne Frelser er han i dag og for alltid verdens lys. Det er han som innbyr oss å komme til ham og tjene ham, uten utsettelse. Han oppmuntrer deg og meg slik: «Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg.»5
Det er like sant for en dag som for et liv. En morgenbønn og tidlig gransking av Skriftene for å få vite hva vi skulle gjøre for Herren, kan bestemme dagens retning. Vi kan få vite hvilken oppgave, av alle dem vi kan velge, som er viktigst for Gud og derfor for oss. Jeg har lært at en slik bønn alltid blir besvart hvis vi ber og grunner like ydmykt som et barn, og er rede til å handle straks for å utføre selv den enkleste tjeneste.
Mange dager vil det ikke være lett å gjøre det som er viktigst. Det er ikke ment å være det. Guds hensikt med skapelsen var å prøve oss. Planen ble forklart for oss i åndeverdenen før vi ble født. Vi var tapre og verdige nok der til å få anledning til å velge å stå imot fristelse her for å forberede oss til evig liv, den største av alle Guds gaver. Vi frydet oss over å vite at prøven ville bestå i å vise trofast lydighet selv når det ikke ville være lett: «Og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.»6
Så vanskelig vi visste prøven enn ville bli, var vi glade fordi vi hadde tillit til at vi kunne klare den. Vår selvtillit skyldtes at vi visste at Jesus Kristus ville komme til verden som vår Frelser. Han ville overvinne døden. Han ville gjøre det mulig for oss å bli renset for våre synder ved å gjøre oss verdige til virkningene av hans forsoning.
Vi kjente også noen beroligende fakta om hva vi måtte gjøre for å bli renset, noe som ville være nødvendig. Alt denne rensingen ville kreve – dåp ved myndighet, å motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse av bemyndigede prestedømsbærere, å huske Ham og derfor ha hans Ånd med oss og deretter holde hans bud – alt dette ville være mulig for de mest ydmyke av oss. Det ville ikke kreve overlegen begavelse, heller ikke rikdom eller langt liv. Og vi visste at Frelseren ville trekke oss til seg og ville ha makt til å hjelpe oss når prøven ville bli hard og fristelsen til å utsette stor. Den store profeten Alma beskrev hvordan Kristus oppnådde denne evnen:
«Og han skal gå ut, ha smerter og lidelser og fristelser av alle slag, og dette for at det ord kunne bli oppfylt som sier at han vil påta seg sitt folks smerter og sykdommer.
Og han vil påta seg døden, så han kan løse dødens bånd som binder hans folk. Og han vil påta seg deres skrøpeligheter, så hans indre kan fylles med barmhjertighet i kjødet, så han i kjødet kan vite hvordan han skal hjelpe sitt folk i forhold til deres skrøpeligheter.»7
Vi vil alle trenge hans hjelp for å unngå den tragedie det er å utsette det vi må gjøre her og nå for å få evig liv. De fleste av oss vil bli fristet til å utsette på grunn av én av to følelser eller av begge. De er fullstendige motsetninger – den ene er å være fornøyd med det vi allerede har gjort, og den andre er å føle oss overveldet av å måtte gjøre mer.
Selvtilfredshet er en fare for oss alle. Dette kan gjelde naive ungdommer som mener at det er rikelig tid i fremtiden til åndelige ting. De tenker kanskje at de allerede har gjort nok i betraktning av den korte tiden de har levd. Jeg vet av erfaring hvordan Herren kan hjelpe en slik ungdom til å forstå at han eller hun er midt oppe i det åndelige nå. Han kan hjelpe deg å innse at klassekamerater iakttar deg. Han kan hjelpe deg å forstå at deres evige fremtid formes av det de ser deg gjøre eller ikke gjøre. Din enkle takk for deres gode innflytelse på deg kan oppløfte dem mer enn du kan forestille deg. Når du ber til Gud, kan og vil han åpenbare for deg anledninger til å oppløfte andre for ham som han har plassert rundt deg fra du ble født.
Selvtilfredshet kan også påvirke den erfarne voksne. Jo bedre og lenger du tjener, dess mer sannsynlig er det at fristeren kan plante denne løgnen i deg: «Du har fortjent å hvile.» Du har kanskje vært Primær-president i den lille grenen din to ganger. Eller du kan ha arbeidet lenge og hardt på misjon og ofret så mye for å tjene. Eller du var kanskje pioner i Kirken der du bor. Tanken kan melde seg: «Hvorfor ikke overlate arbeidet til nye folk. Jeg har gjort min del.» Fristelsen er å tro at du en dag vil komme tilbake for å tjene igjen.
Herren kan hjelpe deg å se faren ved å ta en pause fordi du mener du har gjort nok. Han hjalp meg ved å la meg ha en samtale med en av sine aldrende tjenere. Han var svak og kroppen svekket etter mange tiår med trofast arbeid og av sykdom. Legene tillot ham ikke lenger å forlate huset. På oppfordring fra ham fortalte jeg om en tur jeg hadde tatt i Herrens tjeneste, til flere land, med mange møter og mange personlige intervjuer for å hjelpe personer og familier. Jeg fortalte ham om takknemligheten folk hadde uttrykt til meg for ham og hans mange år i tjeneste. Han spurte om jeg hadde et nytt oppdrag snart. Jeg fortalte om en ny lang reise som var forestående. Han overrasket meg og ga meg en innsprøytning mot selvtilfredshet som jeg håper vil vare for alltid, da han grep armen min og sa: «Å, vær så snill, ta meg med.»
Det er vanskelig å vite når vi har gjort nok til at forsoningen forandrer vår natur og gjør oss verdige til evig liv. Og vi vet ikke hvor mange dager vi har til å yte den nødvendige tjeneste så denne store forandringen kan skje. Men vi vet at vi vil ha nok dager hvis vi bare ikke sløser dem bort. Her er godt nytt:
«Og menneskenes barns dager ble forlenget ifølge Guds vilje, så de kunne omvende seg mens de var i kjødet, derfor ble deres tilstand en prøvestand, og deres tid ble forlenget ifølge de befalinger som Gud Herren ga til menneskenes barn.»8
Denne forsikringen fra Mesteren kan hjelpe dem av oss som føler seg overveldet av situasjonen. I dine hardeste prøvelser, så lenge du har kraft til å be, kan du be en kjærlig Gud: «Vær så snill å la meg tjene, i dag. Det spiller ingen rolle for meg hvor mye jeg kan gjøre. La meg bare vite hva jeg kan gjøre. Jeg vil adlyde i dag. Jeg vet at jeg kan med din hjelp.»
Det stille svaret du får, kan være å gjøre noe så enkelt som å tilgi en som har krenket deg. Du kan gjøre dette fra en sykeseng. Det kan være å gå og hjelpe en som er sulten. Du kan føle deg overveldet av din egen fattigdom og dagens strev. Men hvis du bestemmer deg for ikke å vente til du har mer krefter og penger, og hvis du ber om Den hellige ånd hver dag, vil du vite hva du skal gjøre når tiden kommer, og hvordan du kan hjelpe en som er enda fattigere enn deg. Når du kommer så langt, kan du oppdage at de har bedt og ventet på at en som deg ville komme, i Herrens navn.
Til dem som er motløse på grunn av sine omstendigheter og derfor blir fristet til å mene at de ikke kan tjene Herren i dag, gir jeg to løfter. Så vanskelig det enn ser ut i dag, vil det være bedre i morgen hvis du velger å tjene Herren i dag av hele ditt hjerte. Omstendighetene blir kanskje ikke bedre på alle måter som du ønsker. Men du har blitt gitt ny styrke til å bære dine byrder og ny selvtillit, slik at Herren, som du har tjent, vil bære det du ikke kan bære, når dine byrder blir for tunge. Han vet hvordan. Han forberedte seg for lenge siden. Han led for dine skrøpeligheter og dine sorger da han var i kjødet, så han kunne få vite hvordan han kan hjelpe deg.
Det andre løftet jeg gir deg, er at ved å velge å tjene ham i dag vil du føle hans kjærlighet og komme til å elske ham mer. Du husker kanskje dette skriftstedet:
«Jeg sier dere: Jeg vil dere skal huske alltid å la navnet stå skrevet i deres hjerter, så dere … hører og kjenner den røst som skal kalle på dere, og også det navn han skal kalle dere ved.
«For hvordan kjenner et menneske den herre som han ikke har tjent og som er en fremmed for ham og er langt borte fra hans hjertes tanker og hensikter?»9
Ved å tjene ham i dag vil du komme til å kjenne ham bedre. Du vil føle hans kjærlighet og verdsettelse. Du vil ikke ønske å utsette å motta den velsignelsen. Og når du føler hans kjærlighet, vil du bli trukket tilbake til hans tjeneste og bli kvitt både selvtilfredshet og motløshet.
Når du tjener ham, vil du bli bedre kjent med røsten som vil kalle deg. Når du legger deg ved dagens slutt, kan følgende ord komme til ditt sinn: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite.»10 Jeg ber om denne velsignelse for dagen i dag, for hver dag og for vårt liv.
Jeg vet at vår himmelske Fader lever og besvarer våre bønner. Jeg vet at Jesus er den levende Kristus, verdens Frelser, og at vi kan velge å føle glede og fred i hans tjeneste i dag. I Jesu Kristi navn, amen.