Samle et forråd
Vi oppfordrer prestedømsbærere til å lagre tilstrekkelig til at dere og familien kan klare livets omskiftelser.
Mine kjære brødre, hvor velsignet vi er som er samlet her med Det første presidentskap og De tolv apostler. Alle prestedømsbærere som er her, om de er 12 eller 112, kan på grunn av vår Frelser Jesus Kristus arve livets celestiale orden «ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser».1 Dette er vidunderlig å tenke på, og jeg vet det er sant. Dere bestemmer over deres egen verden!
Ha dette i mente mens dere hører følgende historie. En ung mann, full av ambisjoner og energi, begynte på et godt universitet. Den gangen var han prest i Det aronske prestedømme. Hans mål var høyt – han ville bli lege. Han var ambisiøs – han ville bli rik. Han ville spille fotball, så han kontaktet trenerne og kom til slutt med på laget. Nå kunne han få anerkjennelsen og retten til å skryte, som er unik i universitetssportens verden. Det var dette han var opptatt av.
Men han hadde oversett noe som til slutt skulle spolere hans høye og forfengelige ærgjerrighet – han hadde ikke samlet et forråd. Han hadde oversett betydningen av tilstrekkelig forberedelse, kravene om regelmessig tilstedeværelse og disiplinert studium, samt kjemiklassen på college. Konsekvensen kom raskt og nådeløst. Det tok mindre enn 90 dager. Det skjedde slik:
Den dagen han med sin 185 cm høye, 77 kg tunge kropp sto på startstreken på motsatt side av en gigantisk lineman fra elitelaget, visste han at denne sporten ikke var noe for ham.
Uvant som han var med intenst studium, nektet hans øyne og hjerne å fungere etter en kort stund med pugging.
Siste spiker i kisten var slutteksamen i kjemi. Det er nok å si at hans tilfeldige svar på flervalgsoppgavene ikke engang var i nærheten av det han statistisk burde klare ved å gjette. Han strøk med glans.
Hardt arbeid, en misjon som vekket i ham en riktig forståelse av meningen med livet, og ubønnhørlig forberedelse overvant til slutt konsekvensenesene av denne korte perioden med ufornuft. Men selv i dag har jeg mareritt om den kjemiklassen.
Heldigvis har Herren vist oss hvordan vi kan unngå lignende dårskap og hjertesorg. Han sa:
«Hør, O min kirkes folk … Hør, O folk i det fjerne og dere som er på øyene i havet, lytt alle sammen…
Bered dere, bered dere til det som skal komme, for Herren er nær» 2
Læren om Messias’ annet komme gir oss et av de store motivene for å forberede oss og leve riktig. Vår himmelske Fader vet at løfter om belønning oppmuntrer hans barn til å leve rettferdig, og løfter om straff skaper frykt for å gjøre noe galt. Slik er åpenbaringene i forbindelse med vår Herres annet komme.3
Disse åpenbaringene nevner tegn og undere på jorden og i himmelen. De varsler om vanskelige tider og fremtidige hendelser av enorme proporsjoner og lang varighet. Men viktigst av alt er det at vi får disse guddommelige løfter:
«Herren [skal] ha makt over sine hellige, og skal regjere i deres midte.» 4
«For at kirken, ved mitt forsyn til tross for de trengsler som skal komme over dere, kan stå uavhengig over alle andre skapninger under den celestiale verden.»5
Og «hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte».6
Prestedømsbærere vil på grunn av disse løftene forberede seg og sine familier til Herrens komme.7 Det er ingen grunn til å være engstelig for hendelsene forut for det annet komme. La oss i stedet være fylt med takknemlighet for vår forståelse av det som ligger foran oss. La oss verdsette at vi bestemmer over vår egen verden og er Herrens forvaltere av det han har betrodd oss.8 Formelen er enkel: Vær trofast. Fjern hindringer i livet. Samle et forråd.
Vær trofast. Som prestedømsbærere søker vi å være milde og vennlige. Vi er menn som ber, som holder sabbatsdagen hellig og som er kjent med Guds ord. Vi betaler tiende, faster og gir et rundhåndet fasteoffer. Vi holder våre pakter og vier vårt liv til å bygge opp Guds rike.
Og, brødre, vi samler et forråd! Ved å gjøre disse tingene «skal Herren … ha makt over sine hellige, og skal regjere i [vår] midte».9
Fjern hindringer i livet. Som Guds menn unngår vi overdrivelser og søker det som bygger opp, for «det som ikke oppbygger, er ikke av Gud».10 Hvis våre handlinger, forpliktelser, bestrebelser eller timeplaner ikke lar oss sette Gud først, må vi redusere og fjerne hindringer i livet.11 Har vi gjeld, betaler vi den og lever gjeldfritt i den grad det er mulig.
Og, brødre, vi samler et forråd! Da kan «kirken [og dens folk], ved [Herrens] forsyn til tross for de trengsler som skal komme over dere, … stå uavhengig».12
Samle et forråd. Hustruer spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet, men de trenger ektemenn som tar ledelsen når det gjelder familieberedskap. Barn trenger foreldre som innpoder i dem denne rettferdige tradisjonen. Da vil de gjøre det samme med sine barn, og deres forråd vil ikke svikte.
Et grunnprinsipp i evangeliet er å forberede seg for en tid med mangel. Arbeid, flid og sparsommelighet er en del av livets kongelige orden. Husk disse ordenene fra Paulus: «Den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.»13
Foran oss sitter de tre presiderende høyprester som utgjør Kirkens første presidentskap.
Fra president James E. Faust, annenrådgiver, hører vi: «Enhver far og mor er familiens lagerforvaltere. De skulle lagre alt deres egen familie kunne tenke seg å ha i tilfelle av en krisesituasjon … , [og så vil] Gud … støtte oss gjennom våre prøvelser.» 14
Fra president Thomas S. Monson, førsterådgiver, hører vi: «Mange flere kunne ha ridd av stormen i sitt økonomiske liv om de hadde matvarelager for et år … og var gjeldfrie. I dag ser vi at mange har fulgt dette rådet i motsatt rekkefølge: De har gjeld for minst et år og er matfrie.»15
Fra president Gordon B. Hinckley, Herrens profet, hører vi:
«Det beste stedet vi kan sette til side noe mat, er i vårt hjem…
Vi kan begynne svært beskjedent. Vi kan begynne med et lager for en uke og gradvis utvide det til en måned og så til tre måneder… Jeg frykter at mange mener at et matlager for lang tid er så langt utenfor deres rekkevidde at de ikke gjør noen anstrengelse i det hele tatt.
Begynn i det små, … og arbeid gradvis mot et rimelig mål.»16
Inspirert forberedelse er en følge av tro på Jesus Kristus, lydighet og en fremtidsrettet livsførsel. Medlemmene skulle ikke gå til ytterligheter, men de skulle begynne.
Vi oppfordrer prestedømsbærere til å lagre tilstrekkelig til at dere og familien kan klare livets omskiftelser. Vær så snill å sørge for at de som er i deres varetekt, får disse to brosjyrene som heter All Is Safely Gathered In. Oppfordre dem til å forberede seg nå for dårligere tider.
Prestedømsledere, få hjelp fra Hjelpeforeningen til å fremme familieberedskap og husmorferdigheter. Kirkens kvinner trenger deres støtte og vil reagere positivt på deres lederskap.
Oppfordre våre medlemmer til regelmessig å tilføre sitt hjemmelager noen få sunne, grunnleggende matvarer og litt vann som er trygt å drikke. De skulle spare litt penger, om det så bare er noen få mynter i uken. Denne beskjedne fremgangsmåten vil snart gi dem en reserve for flere måneder. Etter hvert kan de øke til et mer langvarig forråd ved å legge til basisvarer som korn, belgfrukter og andre hovednæringsmidler som vil holde dem i live i tilfelle de ikke har noe annet å spise.17
Når vi gjør vårt aller beste, kan vi være trygge på at «melkrukken [ikke skal] bli tom og oljekruset ikke mangle olje».18 Vi vil få større visdom, trygghet, fred i sinnet og personlig velvære. Vi vil være forberedt, og fordi vi er forberedt, «skal [vi] ikke frykte».19
Til slutt vil jeg fortelle om familien til Luca og Patrizia Vaccarono. De bor i en liten by nær Roma i Italia. De skrev nylig følgende i et brev:
«Erfaring lærte oss etter hvert at det er viktig å lagre de tingene vi bruker. Iblant må vi endre våre vaner med hensyn til visse typer mat…
Følelsen av fred og ønsket om å være trofaste mot budet Herren har gitt oss gjennom profeten i vår tid, hjelper oss å føle Den hellige ånd, … til ikke å være redde, og til å se at tegnene på Herrens annet komme er en velsignelse og ikke noe å frykte. Vi fryder oss … Det gir oss motivasjon til å være trofaste og holde ut til enden, for å bli frelst og få evig liv.»20
Som en siste tanke skriver bror Vaccarono: «Beklager min engelsk. Jeg håper du forstår det jeg har prøvd å forklare for deg.» Bror og søster Vaccarono, vi forstår, for det står i Skriftene: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.»21 I Jesu Kristi navn, amen.