Julie B. Beck
Hjelpeforeningens generalpresident

Ved dåpen og i templet, sier Julie Bangerter Beck, at hun, som en del av sine pakter, «lovet Herren at han kunne bruke meg i sitt rike.» Hvor og hvordan han brukte henne var ikke viktig. Som tidligere førsterådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap sier hun at i Kirken «får alle forskjellige oppgaver. Det spiller ingen rolle hvor man tjener. Det er Herrens verk, og vi arbeider med vår himmelske Faders barn.»

Hun ble født til William Grant Bangerter, som nå er emeritusmedlem av De syttis første quorum, og Geraldine Hamblin Bangerter 29. september 1954. Hun studerte ved Dixie College og Brigham Young University, hvor hun tok en universitetsgrad i familieforskning. Hun giftet seg med Ramon P. Beck 28. desember 1973 i Salt Lake tempel. De har tre barn og åtte barnebarn.

Søster Beck virket som president i Unge kvinner og Primær i menigheten og i Hjelpeforeningens presidentskap i staven før hun ble kalt til Kirkens generalplan.

For å forvalte sin tid deler hun sine prioriteringer i tre kategorier – «må gjøres», «bør gjøres» og «kjekt å gjøre». Personlig bønn, skriftstudium, tempelbesøk og familien er på hennes «må gjøres»-liste. «Jeg vet ikke om en eneste kvinne som ikke har mer å gjøre enn hun klarer,» sier hun, men ved å prioritere eliminerer hun skyldfølelse. «Det forbauser meg hvor mange ting i “kjekt å gjøre”-kategorien jeg kan få gjort.»

Herren har velsignet henne med ideer for hvordan hun kan være bestemor på avstand, blant annet ved å lese for barnebarna på telefonen.

«Jeg har alltid vært veldig glad i Hjelpeforeningen. I de første årene av mitt ekteskap, da mine foreldre tjenestegjorde langt unna, var søstrene i Hjelpeforeningen “min mor”. På mine reiser over hele verden har jeg følt oppriktig kjærlighet og beundring for kvinnene i Kirken. For en velsignelse det vil bli for meg å nå fokusere min energi på tjeneste i Hjelpeforeningen.»