«Jeg er ren»

President Gordon B. Hinckley

Vær ren – i tale, i tanke, i legeme, i påkledning.

Mine kjære brødre i prestedømmet, det er virkelig inspirerende å se ansiktene til de 21 000 som er tilstede her i Konferansesenteret, samtidig som jeg vet at mange millioner er samlet i kirkesaler og andre steder over hele verden. Det er synd at jeg er så gammel i en tid hvor livet blir stadig mer spennende.

Som dere vet, ble jeg ordinert og beskikket som Kirkens president for 12 år siden, nærmere bestemt 12. mars 1995. Eldste Ballard har innhentet noen tall for disse 12 årene. Jeg siterer fra hans uttalelse:

• 387 750 misjonærer har reist ut til misjonsmarken, noe som er nesten 40 % av alle misjonærer som noensinne har virket i denne evangelieutdeling – altså 40 % i løpet av de 12 siste av de 177 årene siden Kirken ble organisert.

• 3 400 000 konvertitter har blitt døpt, noe som tilsvarer over en fjerdedel av dagens antall medlemmer av Kirken.

• Antall misjoner i Kirken har økt fra 303 til 344, og snart kommer det tre nye.

• Bibeholdsprosenten, målt i tilstedeværelse på nadverdsmøtet, ordinasjoner i prestedømmet og trofasthet i å betale tiende, har økt betydelig.

Selv om dette har vært av stor betydning, er jeg overbevist om at med litt mer innsatsvilje kan denne storartede fortiden bli bare en innledning til en enda mer storartet fremtid.

La oss alle legge skulderen til hjulet og presse på, gjøre vår plikt med et hjerte fylt av sang. Ta et tak for sannhets sak. Stevn alle frem til himlens hjem, der en glede venter oss. (Se «I verden trenges tapre menn», Salmer, nr. 174.)

Nå vil jeg over til noe annet. Jeg talte om det samme for mange år siden. Jeg gjentar det ettersom de som hørte det da, for lengst har glemt det, og de som ikke hørte det, trenger å høre det. Det gjelder president Joseph F. Smith, som var Kirkens president fra 1901 til 1918, til sammen 17 år.

Joseph F. Smith var sønn av Hyrum Smith, som var profeten Joseph Smiths bror og led martyrdøden sammen med ham i Carthage. Joseph F. ble født i Far West, Missouri, 13. november 1838. Han kom fra Missouri som spedbarn. Som liten gutt som ennå ikke hadde fylt seks år, hørte han det banke på vinduet i sin mors hjem i Nauvoo. Det var en mann som i all hast hadde ridd fra Carthage, og som fortalte søster Smith at hennes mann hadde blitt drept den ettermiddagen.

Da han var ni år gammel, kjørte han et oksespann sammen med sin mor over slettene til denne dalen. Som 15-åring ble han kalt på misjon til Hawaii. Han tok seg frem til San Francisco, og der arbeidet han på en taksponfabrikk for å tjene nok penger til å komme seg over til øyene.

Hawaii var ikke noe turistmål den gangen. Det var befolket av innfødte hawaiere. De var stort sett fattige, men rundhåndet med det de hadde. Han lærte seg språket deres og å bli glad i dem. Mens han virket der, hadde han en bemerkelsesverdig drøm. Jeg siterer fra hans egen beretning:

«Jeg var meget motløs en gang [mens] jeg var på misjon. Jeg var nesten naken og hadde praktisk talt ingen venner bortsett fra et fattig, åndsformørket … folk. Jeg var bare en gutt, og syntes jeg var så ussel og fattigslig, uintelligent og kunnskapsløs at jeg nesten ikke våget å se en … mann i øynene.

Mens jeg befant meg i denne tilstand, drømte jeg [en natt] at jeg var på en reise, og mens jeg var underveis, fikk jeg en innskytelse om at jeg måtte skynde meg – skynde meg alt jeg orket, av frykt for å komme for sent. Jeg langet ut alt jeg kunne, og jeg registrerte at jeg hadde bare en liten bylt med meg, et lommetørkle med et eller annet inni. Jeg forsto ikke helt hva det var, men jeg skyndte meg alt jeg orket, og til sist kom jeg frem til en strålende bygning… Jeg tenkte at jeg visste at dette var mitt bestemmelsessted. Der jeg nærmet meg bygningen i full fart, fikk jeg øye på et skilt med følgende tekst: “Bad”. Raskt forandret jeg retning, gikk inn i badet og vasket meg så jeg ble ren. Deretter åpnet jeg den lille bylten som jeg hadde med meg, og der fant jeg en hvit, ren kledning, noe jeg ikke hadde sett på lenge fordi det folket jeg var sammen med ikke la særlig vekt på å sørge for at noe ble ualminnelig rent. Men min kledning var ren, og jeg tok den på meg. Deretter skyndte jeg meg bort til det som for meg så ut til å være en stor åpning eller en dør. Jeg banket på, døren ble åpnet, og mannen som sto der, var profeten Joseph Smith. Han så litt bebreidende på meg, og det første han sa var. “Du kommer sent, Joseph.” Men likevel tok jeg mot til meg og sa:

”Ja, men jeg er ren – jeg er ren!”

Han tok min hånd og trakk meg innenfor, og deretter lukket han den store døren. Jeg kunne føle hans håndtrykk like godt som jeg noensinne har følt et håndtrykk. Jeg kjente ham, og da jeg kom innenfor, fikk jeg øye på min far, Brigham [Young], Heber [C. Kimball], Willard [Richards] og andre gode menn som jeg hadde kjent, og jeg så at de sto på en rekke. Jeg stirret ut over det som for meg så ut til å være denne dalen, og den lot til å være fylt av en stor menneskeskare, men på scenen befant alle de mennesker seg som jeg hadde kjent. Min mor var der, og hun satt med et barn på fanget. Jeg kunne også ha navngitt en rekke andre som var tilstede der og som lot til å høre med blant de utvalgte og dem som var blitt opphøyet…

[Da jeg fikk denne drømmen, satt jeg] alene på en matte langt oppi fjellene på Hawaii – og jeg var helt alene. Men i dette synet la jeg min hånd på profetens, og jeg så at han smilte…

Da jeg våknet neste morgen, var jeg en mann – skjønt jeg fremdeles bare var en gutt. Det fantes ikke noe i verden som jeg var redd for [etter det]. Jeg kunne møte en hvilken som helst mann eller kvinne og et hvilket som helst barn og se dem inn i øynene og føle i min sjel at jeg var en mann tvers igjennom. Dette synet, denne tilkjennegivelsen og den bekreftelsen jeg fikk ved denne anledning, har gjort meg til det jeg er, hvis det kan sies at det finnes noe godt og rent i meg, og hvis jeg har vært rettskaffen for Herren, hvis det er noe godt i meg. Dette har hjulpet meg i hver eneste prøvelse og hver eneste vanskelighet jeg har støtt på.» (Læresetninger i evangeliet, s. 451-53).

Kjernen i denne meningsfylte drømmen finnes i irettesettelsen Joseph Smith ga den unge Joseph F. Profeten sa: «Du kommer sent, Joseph.»

Joseph F. svarte: «Ja, men jeg er ren – jeg er ren!»

Følgen av drømmen var at en gutt ble forandret til en mann. Hans erklæring «Jeg er ren» ga ham selvtillit og mot i møte med hvem som helst og en hvilken som helst situasjon. Han fikk den styrke man får med ren samvittighet, styrket av profeten Josephs godkjennelse.

Det er noe å lære av denne profetiske drømmen for alle menn og gutter som er samlet i denne store forsamling i kveld. Et gammelt ordtak sier: «Renhet kommer nest etter guddommelighet.»

Profeten Jesaja sa:

«Rens dere og tvett dere! Ta deres onde gjerninger bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre det som er ondt!

Lær å gjøre det gode…

Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull» (Jesaja 1:16-18).

I en åpenbaring i nyere tid har Herren sagt: «Vær rene dere som bærer Herrens kar» (L&p 133:5).

I en verden som velter seg i smuss, vær rene – i tale, i tanke, i legemet, i påkledning.

Jeg ber dere alle være rene i deres språkbruk. Det forekommer så mye motbydelig, simpel tale i dag. Den som ikke kan uttrykke seg i et rent språk, fremstår som en som har et ekstremt begrenset ordforråd. Da Jehova skrev på stentavlene, sa han til Israels barn: «Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn» (2. Mosebok 20:7).

Herren har understreket viktigheten av dette budet i nyere åpenbaring: «Husk at det som kommer fra det høye, er hellig og må omtales med forsiktighet og ved Åndens tilskyndelse» (L&p 63:64).

Vær rene i tanker. Herren sa: «La alle ting gjøres i renhet for meg» (L&p 42:41).

Et urent sinn uttrykker seg i urent og vanhellig språk. Et rent sinn uttrykker seg i et språk som er positivt og oppbyggende, og i gjerninger som bringer glede.

Vær rene i legeme, påkledning og fremtreden. Skaff dere ikke tatoveringer. Hvis dere gjør det, vil dere komme til å angre på det. Kun en smertefull og kostbar prosedyre kan fjerne tatoveringen.

Vær rene, velstelte og ordentlige. Slurvete påkledning fører til slurvete fremtreden. Jeg er imidlertid ikke så opptatt av hva dere har på dere som av at det er rent og velstelt. Husk Joseph F. Smiths drøm. Da han skyndte seg mot bygningen, hadde han en liten bylt innpakket i et lommetørkle. Da han hadde badet og åpnet den, oppdaget han at den inneholdt rene klær. Sørg for å ta dere best mulig ut når dere forretter eller deler ut nadverden. Vær sikre på at dere er rene.

Og slik, mine kjære brødre, kunne jeg fortsette. Jeg kunne ha snakket om hva som skjer på Internett og ved bruk av datamaskinen som fører til nedbrytende tanker og handlinger. La det imidlertid være nok å si at dette er fullstendig upassende for dere som bærer Guds prestedømme. Dere er hans utvalgte tjenere, dere har blitt ordinert til noe hellig og storartet. Dere kan ikke leve i verden og ta del i verdens levemåte. Dere må være bedre enn som så.

Måtte Herren velsigne dere, mine kjære brødre. Til dere gutter sier jeg at dere må komme videre med deres utdannelse. Når dere gifter dere, blir det deres plikt å forsørge familien. En verden full av muligheter ligger foran dere, og utdannelse er nøkkelen til den døren. Det er døren til bygningen Joseph F. Smith drømte om da han som gutt sov på et fjell på Hawaii.

Gud velsigne dere, mine kjære brødre. Samtal med Herren i bønn. Utvikle deres forhold til ham. Han er Den allmektige, som har makt til å bygge opp og hjelpe. Jeg ber om at det må bli slik, i Jesu Kristi navn, amen.