Hvem er på Herrens side?
Hvis du vil holde deg på Herrens side av linjen, kan motstanderen ikke komme dit for å friste deg.
Mine kjære brødre og søstre, jeg er takknemlig for at vi lever i en tid da apostler og profeter vandrer på jorden og gir oss inspirasjon og rettledning. Jeg bærer vitnesbyrd om at president Hinckley virkelig er en Guds profet – akkurat som Moses, Abraham og alle de andre profetene siden verdens begynnelse. Jeg er takknemlig for hans råd i formiddag og for anledningen vi vil få ved avslutningen av denne konferansen til å høre fra ham enda en gang.
I dag taler jeg spesielt til Kirkens unge menn og unge kvinner, så vel som til deres foreldre og ledere. Jeg taler også til de flotte unge enslige voksne, som har slike storartede talenter, evner og muligheter til tjeneste i riket.
President Hinckley har sagt om denne generasjon: «Det har aldri vært en tid som denne. Hvilken tid i verdens historie å være i live! Aldri før har det eksistert en slik generasjon unge… Dere er virkelig “en utvalgt ætt”» (Way to Be! [2002], 3).
Dere, som er Sions ungdom, har et stort verk å utføre og er gitt alle de talenter og muligheter, uansett hvor dere bor, til å gjøre akkurat det deres Fader i himmelen forventer av dere. Jeg ber om at det jeg sier i ettermiddag, vil hjelpe dere i den oppgaven.
I februar 1852 ble en ung kvinne ved navn Hannah Last Cornaby døpt i Yarmouth, England. Det ble ikke den stillferdige, ærbødige opplevelsen som de fleste har, men beskrives av henne med disse ord: «Vi fant huset omringet av en mobb som vi hadde store vanskeligheter med å komme forbi… Før vi kom til vannkanten, var hele horden over oss, og min mann døpte meg i en skur av stener og tilrop … men til tross for at stenene suste forbi oss som hagl, traff ikke en eneste oss, og vi kom oss hjem i trygghet og takket Gud for vår mirakuløse redning.» (Hanna Cornaby, Autobiography and Poems [1881], 24-25.)
Hennes liv etter dette var ikke lett. Noen år senere skriver hun:
Hvem er for Herrens sak?
Nå må det vise seg,
Vi spør nå uten frykt:
Hvem er for Herrens sak?
(«Hvem er for Herrens sak?» Salmer og sanger, nr. 89)
Selv om dette er teksten til en salme vi ikke synger så ofte, har den blitt en av mine yndlingssalmer på grunn av forpliktelsen til sannhet og rett. Det er faktisk et spørsmål enhver ung mann og enhver ung kvinne skulle ha i tankene over hele verden: «Hvem er for Herrens sak?» Og vårt rungende svar skulle være: «Jeg er!»
Det var spørsmålet Nephi hadde i tankene da Herren, gjennom hans far, Lehi, ba ham og hans brødre dra tilbake til Jerusalem for å hente messingplatene. Da Laman og Lemuel knurret, kom spørsmålet til Nephi: «Hvem er for Herrens sak?» Han besvarte det: «Jeg er!» med disse ord: «Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt, for jeg vet at Herren ikke gir menneskenes barn noen befaling uten at han bereder en vei for dem, så de kan utføre det han befaler dem» (1. Nephi 3:7).
Det samme var tilfellet med den unge David i Det gamle testamente. Dere husker hvordan han som ung gjeter besøkte sine brødre på krigsarenaen. Mens han var der, hørte han de spottende ord fra kjempen Goliat til Israels menn – han utfordret dem til kamp. Og alle Israels soldater var redde for å gå imot kjempen. Deres svar på spørsmålet «Hvem er for Herrens sak?» var ikke «Jeg er!», men mer «Hvem, jeg?»
Men ikke gutten David. Han tok bare med seg noen stener og en gjeterslynge og gikk mot kjempen med disse ordene: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn…
I dag skal Herren gi deg i min hånd, … Og all jorden skal få se at Israel har en Gud.» (1. Sam. 17:45-46). Og på dette stadium gikk ikke David fryktsomt frem, han løp i møte med kjempen. Og på grunn av Davids tro på Gud ble Goliat drept og Israel seiret.
Mine unge brødre og søstre, overalt hvor jeg reiser, møter jeg edel ungdom akkurat som dere, som konstant står overfor vår egen tids goliater i form av fristelser som ville få oss til å bryte våre pakter og de normer Herren har gitt oss. Dette får enda større betydning når dere daglig er omgitt av bannskap, sosialt akseptert umoral, uanstendighet, pornografi og annet upassende stoff i media, herunder fjernsyn og internett, og omfattende tilgang på narkotika og alkohol. Kort sagt, det går ikke en dag uten at vi blir spurt i en eller annen form: «Hvem er for Herrens sak? Hvem?» Jeg har to enkle forslag som kan hjelpe dere å forberede et svar på det spørsmålet.
For det første, glem aldri hvem dere er. Den enkle sannheten står i barnesalmen mange av oss har lært i Primær: «Jeg er Guds kjære barn» (Salmer, nr. 187). Og vår vise og gode himmelske Fader har ikke bare sendt oss hit og overlatt oss til oss selv. Han har gitt oss konkrete retningslinjer til hjelp i det han forventer av oss. Han har gitt oss familie til å hjelpe, elske og undervise oss. Han har gitt oss levende profeter til å lede oss. Han har gjennom Det første presidentskap gitt oss normene i heftet Til styrke for ungdom, med følgende løfte: «Vi lover at hvis du holder fast ved disse normene og etterlever Skriftenes sannheter, vil du være i stand til å utføre ditt livsverk med større visdom og evne og utholde prøvelser med større mot. Du vil få hjelp av Den hellige ånd.» ([2001], 2-3.)
Jeg har alltid et lite eksemplar av heftet med meg – alltid! Jeg oppfordrer dere til det samme. Når dere da venter på en buss eller har litt ledig tid, kan dere ta det frem, lese det og forplikte dere på ny til å etterleve normene i det. Jeg lover dere at når dere gjør det, vil lykke, fred, mot og en følelse av større egenverd følge.
Når dere bruker deres handlefrihet, så husk at dere står ikke alene. I tillegg til en god og vis himmelsk Fader er det andre som ber om at dere må ta kloke valg. Som ung, når jeg skulle ut med en venninne eller med mine venner, sa jeg alltid fra til mine foreldre når jeg kom hjem. Vanligvis banket jeg bare på døren, åpnet den og sa: «Jeg er hjemme,» og gikk så til sengs. En kveld jeg kom hjem etter et stevnemøte, banket jeg på som vanlig og åpnet deretter døren. Idet jeg gjorde det, falt lyset fra entreen på min engel av en mor, på kne i bønn. Og da jeg så henne der, visste jeg hvem hun ba for. Jeg har aldri glemt denne hendelsen. Og vissheten om at min mor fortsatt ber for meg i dag, gir meg styrke og minner meg på hvem jeg er, og at jeg ikke er alene.
Mitt annet forslag er: Lær å styre dine tanker. En del av planen for lykke som vår himmelske Fader har gitt oss, er at vi ble sendt hit for å prøves. Derfor vil vi alltid ha fristelser. Vår oppgave som siste-dagers-hellige er å holde Guds bud på tross av de fristelser Satan sender i vår vei. Personlig har jeg oppdaget at dette er mye lettere når vi kan styre våre tanker – og spesielt når vi har lært utenat sanger, skriftsteder og god poesi til erstatning for de ugudelige tanker som kommer inn i vårt sinn.
President Boyd K. Packer har rådet oss til å lære utenat en salme så vi, når en upassende tanke kommer til vårt sinn, kan erstatte den med en salme. En venn av meg som fulgte denne instruksjonen, forklarte: «En dag forlot jeg kontoret for å spise lunsj. Da jeg hadde gått omtrent to kvartaler, gikk det opp for meg at jeg hadde nynnet på “sangen min”: “Jeg er Guds kjære barn”. Da jeg fulgte tankene mine tilbake noen hundre meter, gikk det opp for meg at idet jeg hadde krysset gaten utenfor kontoret, hadde en ung dame, uanstendig kledd, gått foran meg. Umiddelbart, underbevisst, begynte tekst og melodi til ”Jeg er Guds kjære barn” å strømme gjennom mitt sinn – for å skyve bort upassende tanker.» Den dagen lærte min venn noe viktig om sin evne til å styre sine tanker.
President George Albert Smith ga et godt råd angående dette da han sa: «Det går en tydelig demarkasjonslinje mellom Herrens territorium og djevelens territorium. Hvis du vil holde deg på Herrens side av linjen, kan motstanderen ikke komme dit for å friste deg… Men … hvis du går over på djevelens side av linjen, er du på hans territorium … og han vil arbeide for å få deg så langt fra linjen som mulig, for han vet at han bare kan lykkes med å ødelegge deg ved å holde deg borte fra det trygge stedet.» (I Conference Report, okt. 1945, 118.)
GUFs tema i 2007 gir et løfte til dem som gir akt på følgende kloke råd: «La alltid dine tanker være prydet med dyd, da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, … [og] Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager» (L&p 121:45-46).
Jeg vitner for dere at Gud lever. Jeg vet at vi er hans barn, at han kjenner oss ved navn og at vi ikke er alene når vi tar disse viktige avgjørelsene. Hver eneste dag i deres liv vil dere foreta valg, og konsekvensene vil være at dere lander enten på den ene eller på den andre siden av linjen. Og jeg gir utfordringen til alle unge som hører min røst – til ungdom av den edle fødselsrett over hele verden: Lev slik at når dere står overfor et valg mellom godt og ondt, og når dere i deres indre kan høre spørsmålet: «Hvem er for Herrens sak?», vil dere være beredt til å svare av all kraft: «Jeg er!» I Jesu Kristi navn, amen.