Et budskap til mine barnebarn
Jeg håper dere alle blir Guds menn. Dere vil bli Guds menn gjennom rettferdige gjerninger.
Brødre, i kveld vil jeg tale til dere som om dere var mine barnebarn. Jeg håper at det jeg har å si, vil angå alle unge prestedømsbærere overalt. Når jeg tenker på denne store forsamlingen og de mange tusen andre som har sluttet seg til oss via satellitt, blir jeg minnet om at den store velsignelsen det er å bære Guds prestedømme er forbeholdt de relativt få, med tanke på de milliarder av mennesker som finnes i verden. Å bære prestedømmet er en spesiell ære. Likevel kan alle verdige menn eller gutter over tolv år i Kirken motta det.
Prestedømmet er myndighet delegert til mennesker til å forrette i Guds navn. Det er en kraft som ingen kan påta seg på eget initiativ. Som Paulus sa: «Ingen tiltar seg selv denne ære, men han blir kalt av Gud, likesom Aron.»1 Det er en myndighet som ligger utenfor all menneskelig makt å gi.
Peter, en ung prest, skrev om en opplevelse som lærte ham at prestedømmets kraft er svært reell. En ung konvertitt i hans menighet i Ontario, Canada, ble oppholdt som lærer i Det aronske prestedømme, og Peter ble bedt om å være den som uttalte ordene under ordinasjonen. Peter skrev: «Jeg hadde aldri lagt hendene på noens hode før, og jeg følte meg så uskikket. Men så forvisset Ånden meg om at det ville være godt for meg å gjøre det…
Den unge mannen som skulle ordineres, satte seg i stolen, og jeg sto rett bak ham. [Vår president i Unge menn] ledet meg gjennom ordinasjonsbønnen, og jeg gjentok hvert ord han sa. Da vi hadde fullført ordinasjonen og sa: “… og vi ønsker nå å gi deg en velsignelse … ,” så [Unge menns president] på meg og ga tegn til at det nå var opp til meg.
Der og da forandret prestedømmets betydning seg totalt for meg. Det var ikke lenger bare en tittel, men virkelig myndighet til å handle i Guds navn, og jeg ga denne myndigheten til en annen. Jeg stoppet opp og ventet på at Ånden skulle hviske til meg det jeg skulle si. Det er vanskelig for meg å beskrive det jeg følte under velsignelsen, men jeg kan si at jeg nå har et sterkere vitnesbyrd om at prestedømmets kraft er reell.»2
Dere unge menn ser helt sikkert frem til å motta det høyere eller Melkisedekske prestedømme. Om dette høyere prestedømme sa profeten Joseph Smith: «Prestedømmet ble innstiftet før denne jordens grunnvoll ble lagt, “mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd,” og er det høyeste og helligste prestedømme og er etter Guds Sønns orden.»3
Som prestedømsbærere er vi Herrens representanter. Herren sa følgende om dette hellige ansvaret til Kirkens eldster i Kirtland i 1831: «Derfor, ettersom dere er fullmektiger, går dere Herrens ærend, og hva dere enn gjør ifølge Herrens vilje, er Herrens gjerning.»4
President Hinckley har ofte minnet oss på at misjonærarbeid i bunn og grunn er et prestedømsansvar. Det er en stor ære og et like stort ansvar å bli kalt til å tjene Herren som misjonær. Denne tjenesten gir varig glede, selv om den også kan være krevende og tung til tider. Min misjon forandret min livskurs. Det var en av de fineste erfaringer jeg har hatt. En misjon forbereder oss for resten av vår livsgjerning og vår evige gjerning.
Jeg håper dere alle blir Guds menn. Dere vil bli Guds menn gjennom rettferdige gjerninger. Dere vil ære og foredle deres prestedømme og, som apostelen Paulus sa, «jag[e] etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet».5
Det er ikke alltid lett å følge en rettferdig plan og være lydig mot samfunnets og Herrens lover. Men i lengden er likevel det å følge reglene den beste måten å oppnå alt det Herren har lovet.
Vi er alle ansvarlige for våre handlinger. Min erfaring som advokat lærte meg at kriminelle ofte skylder på sin far eller mor eller samfunnet når de blir fengslet. Likevel valgte de bevisst å «[motsette] seg Guds natur», og derfor er de «i en tilstand som er i strid med lykkens natur».6 Noen av dem hevder til og med: «Djevelen fikk meg til å gjøre det!» Det er riktig at djevelen lokker oss til å gjøre ondt.7 Men uansett har vi handlefrihet. Djevelen kan ikke få oss til å gjøre noe vi ikke selv velger å gjøre.8
Snarer og fallgruver kan komme til oss alle, enten vi er unge, middelaldrende eller eldre. En eller annen sa en gang: «I ungdommen støter vi på vanskeligheter. Når vi blir eldre, støter vanskelighetene på oss!»9 Den stadig økende ettergivenheten i vårt samfunn fordrer at vi holder svært godt fast i rettferdighetens jernstang for å kunne motta Herrens velsignelser og beskyttelse. Det ligger stor fare i å ta lett på Satans fristelser. Vi må være på vakt mot alle former for ondskap så lenge vi lever.
Alle dere unge menn som bærer prestedømmet, plikter å respektere kvinner. Når dere er på stevnemøte med Kirkens skjønne unge kvinner, er det deres plikt å ivareta deres fysiske sikkerhet og dyd. Det prestedømme dere bærer, gir dere et enda større ansvar for å sørge for at Kirkens høye moralnormer alltid overholdes. Dere vet bedre enn å nærme dere seksuelle fristelser. Dere vil miste en del av det som er hellig i dere om dere trår over grensen og misbruker den store formeringskraften. Hvordan kan vi håpe å spille en stor rolle i tid eller evighet om vi ikke kan beherske oss selv? Å være gift med en rettskaffen kvinne som elsker Herren, elsker dere og respekterer prestedømmet, er en av de største velsignelsene i livet og i evigheten. Jeg har lært dette gjennom over 60 års ekteskap med min hustru, Ruth.
Venner og bekjente gir livet mye innhold og mening, men disse forholdene kan være midlertidige. Ingen elsker dere høyere eller er mer opptatt av deres ve og vel enn deres foreldre. Dere tviler kanskje på det de sier, men dere kan ikke tvile på deres kjærlighet til dere og at de ønsker deres beste.
Tiden vil komme da dere unge menn vil ha ansvar for å forsørge en hustru og barn som vil være avhengige av dere. Når dere gifter dere, har dere ansvar for deres hustrus ve og vel, og etter hvert for deres barns ve og vel når dere stifter familie. Ekteskap og farsrolle kan medføre evig lykke og glede. President Joseph F. Smith sa at det er familielivet «Kirkens styresett er grunnlagt og foreviges på».10 For å finne opphøyet tilfredsstillelse i hjemmet må begge parter vie seg helt og fullt til ekteskapet. President David O. McKay sa en gang: «Når man setter forretninger eller fornøyelser over hjemmet, er man straks inne på en kurs som svekker sjelen.»11
Noen av dere er godt på vei til å lykkes med å nå noen av deres mål i livet. Vi er stolte av dere. Min far sa en gang at han trodde at det meste var gjort da han hadde fullført jusstudiet. Han sa imidlertid at på én måte var dette bare begynnelsen på større utfordringer. Vi blir ikke ferdige, og heller ikke kan vi unngå livets utfordringer.
Vi lever i en tid med spesialisering. Da jeg var gutt, var det mange som kjørte T-Ford. Sammenlignet med dagens biler var de relativt enkle mekanisk. Mange kunne reparere sine egne biler ved å pusse ventilene, skifte stempelringene, montere nye bremsebånd og bruke rikelig med ståltråd. I dag er bilene så avanserte at folk flest vet svært lite om hvordan de repareres. Dagens mekanikere bruker en datamaskin til å finne feil i motorene. Jeg nevner dette eksemplet for å oppmuntre dere unge menn til å skaffe dere opplæring og utdannelse for å kunne holde tritt. Teknisk utdannelse er svært viktig, og det samme gjelder høyere utdannelse. Enhver ferdighet krever spesialisert lærdom.
Jeg bryr meg ikke om hvilket yrke dere velger i livet, så lenge det er hederlig. Hvordan dere forsørger deres familie, er deres egen avgjørelse. Det å tilegne seg en ferdighet er en god måte å betale regningene på, men det burde finnes noe mer når det gjelder personlig engasjement. Bli ikke så opptatt av materielle ting at dere mister kjernen i deres menneskelighet. Dere husker kanskje Dickens-figuren Jacob Marley, som beklaget seg over sin besettelse når det gjaldt arbeid, da han utbrøt: «Arbeid? Menneskeheten var mitt arbeid! Deres velferd var mitt arbeid.»12 Vi skulle alle på en eller annen måte bidra til å styrke samfunnet, særlig ved å utføre Guds arbeid.
Jeg har lært at for de av oss som har prestedømmet, er den beste suksessformelen: «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»13 Suksess er ikke noe som kommer umiddelbart, for det krever forberedelse og hardt arbeid. Det finnes virkelig ingen snarveier til suksess.
Vi er alle en av vår himmelske Faders unike skapninger. Det finnes ikke to av oss som er helt like. Ingen andre har nøyaktig samme anlegg og talenter som vi har fått. Vi skulle forøke disse og bruke dem til å utnytte vår særegenhet. I min ungdom var det for eksempel en flott ung mann i nabolaget som ikke hadde mye teoretisk kunnskap, men som lagde vakre møbler med hendene. Han og jeg ble innkalt i Forsvaret på samme dag. Han klarte ikke å re sengen slik at den besto inspeksjonen, men han kunne gjøre trestykker om til utsøkt kunst. President Howard W. Hunter sa: «Noen er av den oppfatning at talent, kreativitet, moralsk stabilitet eller storhet ikke er mulig i ungdommen, men er forbeholdt dem som er eldre. Det er ikke tilfelle.»14
Dere unge menn har en løfterik fremtid. Dere nyter godt av kunnskap som verden aldri tidligere har kjent til. Denne kunnskapen vil gjøre dere i stand til å bidra til fremtidens forretningsdrift, industri, landbruk og forskjellige yrker. Dere er kanskje blant dem som vil forsvare en samfunnsorden på slagmarken. Dere vil være blant dem som sprer evangeliets prinsipper i verden og hjelper Kirken å vokse.
Mine kjære barnebarn og alle spesielle unge menn som kan høre min røst, gå fremad. Gå fremad i tro og rettferdighet. Hvis dere gjør det, vil Herren styrke og foredle dere slik at dere vil kunne utrette store ting. Jeg vitner om den store og gjennomgripende innflytelse prestedømmet har hatt på meg. I hele mitt lange liv har jeg prøvd ikke å skjule hvem jeg er og hva jeg tror på. Jeg kan ikke huske et eneste tilfelle der det har skadet min karriere eller jeg har mistet gode venner ved ydmykt å erkjenne at jeg var medlem av denne Kirken. Jeg bærer mitt vitnesbyrd for dere i dag, i Jesu Kristi navn, amen.