Kapittel 11

Hvordan vi finner glede i livet

[De hellige] skulle gripe fatt i alt som er godt, og som er egnet til å fremme den menneskelige families lykke.¹

Fra John Taylors liv

Sent i juni 1847 forlot en stor gruppe hellige, ledet av eldste John Taylor og eldste Parley P. Pratt, Winter Quarters for å reise vestover. Innen september 1847 var de kommet til østsiden av Rocky Mountains, mellom 500 og 700 km fra Saltsjødalen. Den første uken i september falt det ganske mye sne, og mange av de hellige begynte å føle seg motløse. På dette tidspunktet var president Brigham Young og flere medlemmer av De tolv i ferd med å vende tilbake fra Saltsjødalen til Winter Quarters og møtte eldste Taylors gruppe. På grunn av sneen og den voksende bekymringen blant dem som reiste til Saltsjødalen, oppmuntret eldste Taylor alle til å være ved godt mot og rådførte seg med president Young, de ledsagende medlemmene av De tolv og de andre ledende brødrene i gruppen.

Mens brødrene satt i møte sammen, løste skyene seg opp, og sneen smeltet snart. Uten å si noe til resten av gruppen gikk flere av søstrene til et avsidesliggende grønt område omringet av busker. Der begynte de å sette opp provisoriske bord med fine duker og fint dekketøy. En historisk beretning forteller at « ‹gjøkalven› ble slaktet, vilt og fisk ble tilberedt i rikelig mål, frukt, gelé og krydrete, syltede frukter beregnet til spesielle anledninger ble satt frem inntil det ble et kongelig festmåltid.»

Da rådsmøtet var over, ble brødrene som var i møtet, samt mer enn 100 andre medlemmer av gruppen, ledet til overraskelsessamlingen der de nøt et herlig måltid. Beretningen forteller følgende: «Da middagen var inntatt og alt ryddet bort, ble det gjort i stand til dans, og snart hørte man fiolinens muntre toner blant den glade blandingen av latter og gemyttlig samtale… Dansen ble avbrutt av sanger og opplesning. ‹Vi følte oss gjensidig oppbygget og velsignet,› skriver eldste Taylor. ‹Vi priste Herren og velsignet hverandre.›»²

Siste-dagers-hellige har alltid trodd på det å søke glede i livet, enten det er å nyte naturens skjønnhet og overflod, samles til sunne sosiale aktiviteter eller å grunne på evangeliets sannheter. John Taylor lærte oss at «det er livet og vår søken etter lykke som alle intellektuelle personer burde befatte seg med». Mens han trodde på at vi kan oppleve store gleder i dette livet, underviste han også i at «den største lykke vi kan oppnå, er å sikre oss vår himmelske Faders godkjennelse ved å frykte Gud og gjøre oss fortrolige med hans lover, med de evige sannheters prinsipper og med det som vi mener best ivaretar ikke bare vår jordiske, men også vår evige lykke.»³

John Taylors læresetninger

Gud vil at vi skal nyte livet

Vi liker å glede oss her. Det er riktig. Gud planlegger at vi skal nyte glede. Jeg tror ikke på en religion som gjør mennesker dystre, melankolske, elendige og asketiske… Jeg tror ikke det er noe stort eller godt forbundet med det, mens alt rundt oss, trærne, fuglene, blomstene og de grønne engene, er så inntagende, insektene og biene som summer og flagrer, lammene som spretter og leker seg. Mens alt annet nøt livet, hvorfor skulle ikke vi gjøre det? Men vi må gjøre det korrekt og ikke forvrenge noen av disse prinsippene som Gud har plantet i den menneskelige familie.⁴

Er det noe dystert i Guds skaperverk? Uansett hvor vi ser, finner vi harmoni, ynde, munterhet og skjønnhet.

Guds velsignelser er til for mennesket og dets nytelse. Det er satt til å styre over skaperverket. For menneskets skyld flyter jorden over – det gylne kornet, de lekre fruktene, de herligste vintrærne. For mennesket forskjønner urtene og blomstene jorden, sender ut sine velluktende parfymer og viser sin herlige skjønnhet… For mennesket vokser og blomstrer buskene og vintrærne, og naturen kler seg i sin fineste skrud. Den rislende bekken, den rene kilden, den krystallklare elven flyter for mennesket, all naturen viser frem sin rikeste skjønnhet og innbyr mennesket til å innta dens glede, skjønnhet og uskyld, og til å tilbe dens Gud.

Hva med melankoli i gudsfrykt, og i Hans tjeneste! Det er fordervelsen av verden som har gjort mennesker ulykkelige og fordervelsen av religionen som har gjort dem dystre. Dette er elendighet skapt av mennesker, ikke Guds velsignelser. Snakk om dysterhet! Er det dysterhet i fuglekvitter, i hestenes steiling, i lammenes eller geitekillingenes lek, i blomstenes skjønnhet, i noen av naturens gaver eller i noe av dens skrud eller i Gud, som skapte dem, eller i hans tjeneste?⁵

Sosial glede kan være forenlig med sann religion

Det fins noen som tror at fela, for eksempel, er djevelens instrument og at det er galt å bruke den. Jeg tror ikke det. Jeg synes den er flott å danse til. Men noen mener at vi ikke burde danse. Jo, vi burde nyte livet på alle de måter vi kan. Noen har innvendinger mot musikk. Men musikk hører til i himmelen, og blant fuglene! Gud har fylt dem med musikk. Det fins ikke noe mer behagelig og frydefullt enn å gå inn i skogen eller blant busker og kratt tidlig om morgenen og høre på fuglenes sang og varierte kvitring, og det er helt i overensstemmelse med vår naturlige evne til å sette pris på slike ting.

Vi aner ikke hvilken vakker musikk vi kommer til å få høre i himmelen. Det kan sies om det, som en av apostlene har sagt om noe annet…: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke oppkom i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.» [Se 1. Kor. 2:9.] Vi aner ikke hvor opphøyd, vakker, harmonisk og symfonisk himlenes musikk er.

Vårt mål er å oppnå og holde fast ved alt som er godt, og ta avstand fra alt som er dårlig. En grunn til at religiøse mennesker i verden er imot musikk og teater, er at det er mye fordervelse forbundet med det. Ugudelige og fordervede mennesker vanker i slike kretser og forsimpler disse tingene, men er dette en grunn til at de hellige ikke skulle nyte Guds gaver? Absolutt ikke. De skulle gripe fatt i alt som er godt og som er egnet til å fremme den menneskelige families lykke…

I alle våre fritidsaktiviteter skulle vi se til at det går riktig for seg, og vi skulle aldri glemme å oppføre oss som damer og herrer, og vi skulle kvitte oss med gjenstridighet [eller ulydighet] og uforskammethet og behandle alle med vennlighet, høflighet og respekt.⁶

Sosial glede og fritidsaktiviteter er ikke uforenlige med korrekt adferd og sann religion. Istedenfor å forby teateret og bannlyse det har det vært de siste-dagers-helliges mål å kontrollere det og skjerme det fra uren innflytelse, og bevare det som et sted der alle kan møtes for å nyte sunn glede. Våre ledere har derfor ved sitt nærvær gått til disse stedene med det syn at de ville forhindre all praksis og all innflytelse som ville kunne være skadelig for den unge, oppvoksende generasjon. Vi kan ikke være for forsiktige med å påse at ytringsfrihet ikke blir en måte å uttrykke urenhet og fornedrelse på, så vi ikke gjør det som skulle gi glede og enkel moro, til en mulighet til å skape usunn spenning eller fordervet moral… Komitémedlemmer og ansvarshavende skulle påse at alle former for dans foregår på en anstendig og passende måte, og at ingen adferd som fører noe ondt med seg eller som krenker de sarteste følelser, tillates.⁷

Å være forenet i evangeliet bringer oss glede

Det er svært gledesfylt for Guds hellige å reflektere over den evige sannhets prinsipper som de er opplært i. Hvis det finnes noe som er forbundet med lykke og menneskelighet, hvis det er noe som er egnet til å utvide den menneskelige families synsfelt og følelser, heve våre håp og vår higen og skape fred, glede og tillit, så er det tanken på at Gud har åpenbart for oss den evige sannhets forskrifter, at han har plantet dem i vårt bryst og gitt oss en visshet når det gjelder det vi hevder å tro på, og med sikkerhet vet.⁸

Jeg kan ikke tenke meg noe vakrere og mer himmelsk enn et forenet brorskap, organisert etter det mønster som beskrives i Lære og pakter, når alle handler til alles fordel, når vi elsker Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv, når vår tid, vår eiendom, våre talenter, våre mentale og fysiske krefter brukes til alles gode, der ingen forsyner seg i grådighet eller utnytter en annen, der man har felles interesse, felles pung og felles beholdning, der det sies om dem, slik de gjorde på dette kontinent, at «de handlet rettferdig mot hverandre», og alle handlet til felles beste, når «alle overalt vil møte en bror og en venn», når alle de generøse og velvillige innflytelser og tendenser i vår natur blir satt ut i livet, og misunnelse, arroganse, hat og stolthet og hvert onde overvinnes og underlegges Guds vilje og ånd. Disse prinsippene er svært vakre og ville gjøre et lokalsamfunn, et territorium, en delstat, en nasjon eller verden lykkelig.⁹

Jeg har følt meg glad i Herren, og jeg priser Israels Guds navn fordi jeg er knyttet til hans kirke og rike på jorden. Disse følelsene ønsker jeg å nære i mitt bryst og iverksette i mitt liv til alle tider, og jeg tror at det er hundrevis, om ikke tusenvis, foran meg i dag som har samme ånd og følelse, og samme ønsker…

Hva er det som gjør oss alle så oppildnet og gledesstemt ved anledninger som dette?… Det er fordi det er en sammensmeltning av gode følelser, gode ønsker og forhåpninger, og en ånd inspirerer det hele og former en kraftfalanks [eller organisert gruppe] av tro og av Herrens ånd. Et enkelt lys vil gi lys, og det er pent å se på, men tusenvis av det samme slags lys utgjør en generell opplysning. Hos oss er det en foreningens tid, en lysets tid, en livets tid, en intelligensens tid, en tid for den levende Guds ånd. Våre følelser er ett, vår tro er én, og når en stor mengde eier denne enheten, dannes en mektig gruppe som ingen kraft på jord eller i helvete er i stand til å motstå eller overvinne…

Vi tror at vi som en gruppe mennesker, som omfatter alle Kirkens og rikets forskjellige quorumer, er engasjert i dette ene store verket, og derfor er det en følelse av tro, samhørighet og intensitet, eller kraft, om dere vil, henhørende til den levende Guds Ånd, som stimulerer og gir liv til sinnet, energi til kroppen og glede til brystet. I dette ønsker vi alle å ta del. Herren er her ved hjelp av sin Ånd og kraft, og våre hjerter er fylt av glede.¹⁰

Å forstå sannhetens prinsipper bringer lykke og glede

Når vi betrakter oss selv på riktig måte, når vi forstår sannhetens prinsipper riktig, fins det da noe vi ikke ville gitt for å oppnå frelse? Når Ånden har berørt de helliges hjerter med stor kraft, når himmelens lys og intelligens har gitt seg til kjenne, når Herren har [skint] på de helliges sjeler når de har vært forsamlet, hvordan har de opplevd det? Som at de var Herrens velsignede. Hvor ofte når de har samlet seg ved spesielle anledninger for å motta visse velsignelser fra Guds hånd, har ikke åpenbaringens ånd hvilt på dem og fremtiden blitt åpnet for deres blikk i all sin skjønnhet, herlighet, rikhet og fortreffelighet. Og når deres hjerter er blitt varmet av denne ånd, hvor har de vel ikke frydet seg og betraktet det som hører denne verden til og det de har i vente, sine privilegier som Den høyeste Guds hellige og herligheten de vil arve hvis de er trofaste til enden!

Dere har kanskje erfart den følelse som slike tanker og utsikter naturlig skaper i det menneskelige hjerte. Hvorfor føler vi annerledes andre ganger? Det er fordi vi glemmer å be og påkalle Gud og hengi oss til ham, eller fordi vi faller i overtredelse, begår ondskap og mister Guds ånd, og glemmer vårt kalls herlige håp. Men hvis vi hele tiden kunne se og være klar over og forstå vår sanne stilling overfor Gud, ville vårt sinn kontinuerlig strekke seg etter det som har med Gud å gjøre, og vi ville søke etter å få vite hele dagen lang hva vi kunne gjøre for å fremme lykke og frelse for verden, hva vi kunne gjøre for å hedre vårt kall, hedre Guds Sønns prestedømme og hva vi skal gjøre for å hedre vår Gud, og forbedre oss den tiden vi har igjen her på jorden, og vår kropps energi for å oppfylle hans hensikter, og for at hans rike skal rulle frem, for at hans planer skal fremmes, slik at han kan si til oss når vi står foran ham: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Gå inn til din herres glede! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget.» [Se Matt. 25:21.]¹¹

Når det gjelder meg personlig, er jeg her som en kandidat til evigheten, til himmelen og til lykken. Jeg vil ved mine handlinger sikre meg en fred i en annen verden som vil bibringe den lykke og lykksalighet jeg søker.¹²

Forslag til studium og drøftelse

President Taylor lærte at Gud skapte jorden og dens skjønnhet for at vi skulle nyte den. Hvilke erfaringer har du hatt der du fant glede i verdens skjønnhet og følte deg nærmere Herren?
Hvordan kan sunn musikk, poesi, drama eller andre former for underholdning bringe oss glede? Hva kan vi gjøre for å bringe den kraft og glede som ligger i oppløftende musikk, inn i vårt liv og familiens liv? Hvordan kan vi støtte og fremme sunn underholdning?
Hvorfor tror du musikk er en så viktig del av vår religiøse tilbedelse? Hvordan har Kirkens salmer trøstet eller styrket deg i vanskelige tider?
Hvordan har ditt fellesskap med andre hellige bragt deg glede? Hva kan du gjøre for å oppmuntre til større enhet blant de hellige i ditt ward eller din gren?
Hva betyr det for deg å «glede seg i Herrren»? Kan du nevne noen prinsipper i evangeliet som bringer deg glede? Når vi søker glede i dette livet, hvorfor er det viktig at vi også tenker på evigheten?
Hvilke begivenheter i livet har bragt deg glede? Hva kan vi gjøre for å beholde en gledens ånd i vårt liv til tross for prøvelser? Hva kan vi gjøre for å hjelpe våre barn å finne glede i livet?

Aktuelle skriftsteder: Salme 118:24, Jesaja 12:2–3, Matteus 25:21, 2. Nephi 2:25, Mosiah 2:41, 13. trosartikkel