Kapittel 17

Åpenbaring gjennom Den hellige ånd

Åpenbaring … er selve grunnvollen i vår religion.¹

Fra John Taylors liv

President John Taylor sa: «Jeg husker godt en bemerkning Joseph Smith kom med til meg… Han sa: ‹Eldste Taylor, du har blitt døpt, du har fått hender lagt på ditt hode og mottatt Den hellige ånd, og du er blitt ordinert til det hellige prestedømme. Hvis du vil fortsette å følge Åndens tilskyndelser, vil den alltid lede deg på rett vei. Iblant kan det stride imot din dømmekraft. Ikke bry deg om det, bare følg dens bud. Og hvis du er trofast mot dens hvisken, vil det med tiden bli et åpenbaringens prinsipp i deg slik at du vil kjenne alle ting.›»²

John Taylor fulgte Joseph Smiths råd og satte sin lit til åpenbaring gjennom Den hellige ånd når han trengte veiledning i sitt personlige liv og i sitt kall som profet, seer og åpenbarer. President Heber J. Grant, Kirkens syvende president, sa om president Taylors varhet for Åndens tilskyndelser: «Jeg ble kalt til De tolv apostlers råd ifølge en åpenbaring fra Herren til president John Taylor. Fra det øyeblikk jeg sluttet meg til De tolvs råd, to år etter at John Taylor ble Kirkens president, inntil den dagen han døde, møtte jeg sammen med ham, uke etter uke… Og jeg vet at han var den levende Guds tjener. Jeg vet at Herrens inspirasjon kom til ham, og jeg vet at ved alle anledninger når han sa: ‹Dette er Herrens ønske› og hans medarbeidere i apostlenes råd oppholdt ham i hans stilling, så viste det seg at han hadde rett, og Herrens inspirasjon til ham viste at hans visdom ved Guds kraft hadde vært større enn andre menneskers visdom…

Jeg kunne fortelle om tilfeller når apostlene ble sendt ut for å utføre et visst arbeid under Herrens inspirasjon til John Taylor, og de trodde at de ikke ville greie å utføre arbeidet. De vendte tilbake og kunne bære vitnesbyrd om at de ved Herrens hjelp hadde vært i stand til å utføre arbeidet som var pålagt dem av president Taylor, Herrens profet.»³

John Taylors læresetninger

Det er forskjell på Ånden som leder mennesker til å gjøre rett, og Den hellige ånds gave

Når det gjelder hvordan Ånden virker på mennesker, vil jeg rette oppmerksomheten mot et faktum som blir allment forstått av alle reflekterende mennesker, og det er at uansett hvor ugudelig et menneske er, uansett hvor langt fra den rette sti vedkommende befinner seg, så vil et slikt menneske vanligvis beundre og respektere et godt menneske, et hederlig menneske og et dydig menneske. Og et slikt menneske vil ofte si: «Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre som det mennesket gjør, men jeg kan ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne velge en korrekt kurs, men jeg er overmannet av ondskap.» De kan ikke unngå å respektere de gode og de hederlige selv om de ikke styres av ærens og dydens prinsipper selv. Denne samme ånden som gis til hvert menneske utenfor evangeliet, er blitt tilkjennegitt til alle verdens tider…

Men det er en stor forskjell mellom denne ånden og følelsen som leder mennesker til å gjøre rett, noe som tydelig betegnes som en del av Guds ånd som gis til hvert menneske til det som er gagnlig, og det som i Skriftene kalles Den hellige ånds gave.⁴

Det er og har alltid vært en ånd til stede i verden som faktisk er en del av Guds ånd, og som leder menneskeheten, i mange tilfeller, til å skjelne mellom godt og ondt, og mellom rett og galt. De har en samvittighet som anklager eller unnskylder dem for deres handlinger, og selv om menneskehetens verden er svært ugudelig og svært fordervet, viser det seg at nesten alle mennesker, selv om de ikke er gode selv, setter pris på det gode andre gjør.

Skriftene sier at Gud «lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle ham og finne ham – enda han ikke er langt borte fra en eneste av oss» (Ap.gj. 17:26–27). Skriftene sier videre at han har gitt dem en del av sin ånd til det som er gagnlig [se 1. Kor. 12:7]. Men det er en stor forskjell på stillingen som disse menneskene innehar, og den vi innehar. Vi har mer enn den delen av Guds ånd som er gitt til alle mennesker, og den kalles Den hellige ånds gave og mottas ved lydighet mot Kristi evangeliums første prinsipper, ved håndspåleggelse av Guds tjenere.⁵

Gjennom Den hellige ånds gave kan vi kjenne det som er av Gud

Da evangeliet ble forkynt i tidligere tider blant menneskene, ble de bedt om å omvende seg fra sine synder, bli døpt i Jesu navn til syndenes forlatelse og så motta Den hellige ånd ved håndspåleggelse [se Ap.gj. 2:37–38]. De ble videre fortalt hva Den hellige ånd ville gjøre, at den ville ta av det som hører Gud til, og vise dem det, at den ville gi deres gamle menn drømmer og deres unge menn syner, og at den ville hvile på Guds tjenere og tjenerinner og at de skulle profetere [se Ap.gj. 2:16–18, se også Joel 3:1–2].

Slik fungerer denne Ånden som dveler hos Gud Faderen og Gud Sønnen, nemlig Den hellige ånd. Det er denne Ånden som bringer oss til samfunn med Gud, og den er fundamentalt forskjellig fra den del av ånden som blir gitt til alle mennesker til deres gagn.

Dens oppgave er å lede oss til all sannhet og minne oss om alt det som tilhører fortiden, nåtiden og fremtiden. Den betrakter fremtiden og åpenbarer ting vi ikke hadde tenkt på før. Og dette blir helt tydelig beskrevet i Bibelen, i Mormons bok og i Lære og pakter. Her ligger forskjellen mellom oss og andre, og det var slik i tidligere tider.⁶

Vi tror at det er nødvendig for mennesket å plasseres i samfunn med Gud, at det skulle motta åpenbaring fra ham, og at med mindre det plasseres under innflytelse av Den hellige ånds inspirasjon, kan det ikke vite noe om det som har med Gud å gjøre. Jeg bryr meg ikke om hvor lærd et menneske er, eller hvor bereist han eller hun er. Jeg bryr meg ikke om hvilke talenter vedkommende har, eller hvor intellektuell eller intelligent han er, hvilket college han har studert ved, hvor omfattende hans innsikt er eller hvilket skjønn han har innen andre saker. Han kan ikke forstå visse ting uten Guds ånd, og dette presenterer nødvendigvis det prinsippet jeg henviste til tidligere: nødvendigheten av åpenbaring. Ikke åpenbaring i tidligere tider, men nåtidig og umiddelbar åpenbaring som skal lede og veilede dem som innehar den, på alle livets veier og til evig liv heretter.⁷

Kontinuerlig åpenbaring er vår religions grunnvoll

Vi fikk ikke våre ideer fra noen teolog, fra noen vitenskapsmann, fra noe anerkjent menneske eller noe menneske med høy stilling i verden, eller fra noen gruppe eller noen forsamling av svermere, men fra Den allmektige. Og vi står i gjeld til ham for alt liv, all sannhet og all intelligens som gjelder fortiden, som gjelder nåtiden eller som gjelder fremtiden. Derfor føler vi oss avhengige av ham…

Intet menneske kjenner det som hører Gud til, uten ved Guds ånd [se 1. Kor. 2:11], og hvis Faderen ikke åpenbarte det, ville vi virkelig vært svært uvitende… Da han hadde åpenbart sin vilje til mennesket, til Joseph Smith, slik han hadde gjort til andre mennesker i tidligere tider, var det derfor nødvendig at denne hans vilje skulle gjøres kjent for alle nasjoner, slekter, tungemål og folk, slik at mennesket kunne få vite om de ting som han åpenbarte for menneskehetens frelse og opphøyelse. Således ble De tolv beskikket. I hvilken hensikt? Så de kunne presentere evangeliet for jordens nasjoner og forkynne livets prinsipper slik de kommer fra Gud…

Deres vitnesbyrd til folket er at Gud har talt, at evangeliet er gjengitt. De forklarer hva evangeliet er. De kaller folket til omvendelse og til dåp i Jesu navn til syndenes forlatelse og lover at de lydige vil motta Den hellige ånd… Og når de mottarÅnden, åpnes det for kommunikasjon mellom dem og deres himmelske Fader gjennom vår Herre Jesus Kristus. Og når de mottar inspirasjon ved denne ånden, stiger deres bønner opp til all jordens Gud. De lærer å sette sin lit til ham og til å adlyde hans lover.⁸

Bibelen er god… Mormons bok er god og Lære og pakter, som landemerker. Men en sjømann som setter til havs, trenger sikrere kriterier. Han må være kjent med himmellegemer og foreta observasjoner ut fra dem for å kunne styre sin bark [eller sitt skip] på rett vei. De bøkene er gode som eksempel, presedens og gransking og for å komme frem til visse lover og prinsipper. Men de berører ikke, de kan ikke berøre, hver sak som krever bedømmelse og behandling.

Vi trenger et levende tre – en levende kilde – levende intelli-gens som veller ut fra det levende prestedømme i himmelen, gjennom det levende prestedømme på jorden… Og fra den tid da Adam først mottok kommunikasjon fra Gud til den tiden da Johannes på øya Patmos mottok sin kommunikasjon, eller Joseph Smith fikk himlene åpnet for seg, krevde det alltid nye åpenbaringer tilpasset de spesielle omstendighetene som kirkene eller enkeltmenneskene befant seg i.

Adams åpenbaring instruerte ikke Noah om å bygge arken, heller ikke fortalte Noahs åpenbaring at Lot skulle forlate Sodoma, og ingen av disse omtalte Israels barns flukt fra Egypt. Alle disse fikk sine egne åpenbaringer, og det samme gjorde Jesaja, Jeremia, Esekiel, Jesus, Peter, Paulus, Johannes og Joseph. Det må vi også, ellers vil vi forlise.⁹

Mange mennesker, og de som kaller seg kristne, vil fnyse ganske kraftig ved tanken på nåtidig åpenbaring. Hvem har hørt om sann religion uten kommunikasjon med Gud? For meg er det det mest absurde det menneskelige sinn kunne finne på. Når folk generelt sett avslår prinsippet om nåtidig åpenbaring, er det ikke rart at skepsis og utroskap forekommer i så alarmerende grad. Det er ikke rart at så mange mennesker behandler religion med forakt og betrakter religion som noe som ikke er verd intelligente personers oppmerksomhet. For uten åpenbaring er religion en parodi og en farse. Hvis jeg ikke kan få en religion som kan lede meg til Gud og sette meg i harmoni med ham og åpenbare udødelighetens og det evige livs prinsipper for mitt sinn, vil jeg ikke ha noe med den å gjøre.

Prinsippet om ny åpenbaring er altså selve grunnvollen i vår religion… Jeg ville ikke bare granske de Skriftene vi nå har, men jeg ville også søke etter hver åpenbaring som Gud har gitt, som han gir eller vil gi til sitt folks veiledning og rettledning, og så ville jeg ære Giveren samt dem han gjør bruk av som sine betrodde redskaper for å erklære og gjøre kjent de prinsippene. Og jeg ville søke å la meg lede av de prinsippene som det hellige ordet inneholder.¹⁰

Hver av oss trenger åpenbaring for å forstå og oppfylle våre plikter

Det fins ikke en stilling vi kan inneha i livet, enten som fedre, mødre, barn, herrer, tjenere eller som eldster i Israel, som har det hellige prestedømme i alle dets forgreninger, uten at vi trenger kontinuerlig visdom som flyter fra Herren, og forstand meddelt av ham, slik at vi kan vite hvordan vi skal utføre livets forskjellige plikter og verv korrekt og oppfylle de forskjellige ansvarsoppgaver som påhviler oss. Derav følger nødvendigheten av at mennesker hele dagen lang, og hver dag og hver uke, måned, år, og under alle omstendigheter, støtter seg til Herren og blir ledet av den Ånd som flyter fra ham, slik at vi ikke må feile, heller ikke gjøre noe galt, si noe galt eller tenke noe galt, samtidig som vi hele tiden beholder den Ånden som vi bare kan beholde ved å ivareta renhet, hellighet og dyd og leve kontinuerlig i lydighet mot Guds lover og bud.¹¹

Spør dere selv, når dere har levd opp til deres muligheter og Guds ånd har berørt deres sinn og deres sjel er blitt opplyst av Herrens lampe, med himmelens intelligens, og dere har vandret ifølge den evige sannhets lys, om dere i disse øyeblikk ikke alltid har følt dere rede til å oppfylle alle forpliktelser som ble pålagt dere, og om dere ikke alltid har utført deres plikter med glede og egen tilfredsstillelse. Men når vårt sinn er opptatt av det som hører denne verden til, når vi mister av syne Guds rike og dets interesser, dets herlighet, den menneskelige families lykke og velferd, og de hendelser som vi venter skal finne sted på jorden, og den rolle vi skal spille i dem, når vi mister av syne våre diverse plikter som fedre, mødre, ektemenn, hustruer, barn… og lar oss oppsluke av våre egne forestillinger, ideer og vår egen selviskhet og vi blir involvert i ondskap, det er da det er vanskelig for oss å fatte det som har med Gud å gjøre.¹²

Herren har gitt oss åpenbaringer vedrørende både våre verdslige og åndelige anliggender. Han har begynt å bygge opp Sion og opprette sitt rike, og han vil utføre sine hensikter og oppfylle profetenes ord, og hans verk vil rulle frem til Guds planer er iverksatt.¹³

Forslag til studium og drøftelse

Hva er forskjellen mellom Guds ånd som leder oss til å gjøre rett, og Den hellige ånds gave? (Se også L&p 93:2, Joh. 14:26.)
Hvilke erfaringer har du hatt der åpenbaring fra Ånden hjalp deg til å forstå det som har med Gud å gjøre? Hvordan kan vi gjenkjenne personlig åpenbaring fra Herren?
Hvordan vil det å fokusere på verdslige ting stå i veien for det å motta åpenbaring? Hva kan vi gjøre for å forberede oss til å motta åpenbaring?
Hvordan kan åpenbaring gitt til oss gjennom vår levende profet være til større hjelp enn til og med Skriftene? Hvorfor er det viktig at vi har både Skriftene og fortsatt åpenbaring?
Hvilke eksempler kan du komme på der Den hellige ånd hjalp deg i din familie, på arbeidet eller skolen eller i Kirken?
Hvorfor mislykkes vi iblant i å utnytte Den hellige ånd fullt ut? Hvordan kan vi dra full nytte av denne gaven?
Hvorfor er Den hellige ånds gave en så fantastisk velsignelse for oss i dagens verden? Hva kan du gjøre for å vise takknemlighet for denne gaven? Hvordan kan vi undervise barn og ungdom om Den hellige ånds gave?

Aktuelle skriftsteder: 1. Kor. 12:3, Jakobs bok 4:8, Alma 5:46–48, L&p 45:56–57, 76:5–10, 9. trosartikkel