Kapittel 18

Tjeneste i Kirken

Vi er alle interessert i Guds store siste-dagers verk, og vi burde alle være medarbeidere i det.¹

Fra John Taylors liv

Fra samme øyeblikk som han omvendte seg, forpliktet John Taylor seg til å gi alt til Herrens verk. Da han tenkte over sitt kall i 1837 om å bli apostel, uttrykte han følgende: «Verket forekom meg stort, pliktene anstrengende og ansvarsfulle. Jeg følte meg svak og liten, men jeg var fast bestemt på, med Herren som min hjelper, å prøve å foredle kallet. Da jeg første gang innlot meg på mormonismen, gjorde jeg det med åpne øyne. Jeg beregnet prisen. Jeg så på det som et livslangt arbeid og betraktet det som at jeg ikke bare var vervet for tid, men også for evighet, og ønsket ikke å trekke meg nå, selv om jeg følte meg inkompetent.»²

Dette «livslange arbeidet» som han så for seg, ble en realitet. Gjennom sine tiår i tjenesten satte John Taylor sin lit til Herren idet han visste at hvis han arbeidet trofast, ville Herren oppholde ham og sette ham i stand til å oppnå hans vilje. Ett eksempel på hvordan Herren oppholder dem som tjener ham, fant sted da eldste Taylor forkynte evangeliet på Isle of Man, en øy nær England. Han hadde fått trykket opp noen brosjyrer han hadde skrevet som svar på falske beskyldninger mot Kirken og profeten Joseph Smith. Men trykkeren ville ikke levere dem ut før hele regningen var betalt. Eldste Taylor var ivrig etter å distribuere brosjyrene så fort som mulig og ba Herren om hjelp, og hjelpen kom snart.

«Noen minutter etter at bønnen var oppsendt, kom det en ung mann til døren. Da han ble bedt om å komme inn, ga han eldste Taylor en konvolutt og gikk ut igjen. Den unge mannen var ukjent for ham. Konvolutten inneholdt litt penger og et brev der det sto: ‹Arbeideren er sin lønn verd›, men uten signatur. Noen minutter senere kom en fattig kvinne som solgte fisk, hjem til ham og tilbød litt penger for å hjelpe ham i hans forkynnervirksomhet. Han sa at det var rikelig med penger i verden, og at han ikke ønsket å ta hennes penger. Hun insisterte på at Herren ville velsigne henne desto mer, og at hun ville bli gladere hvis han tok imot dem, hvorpå han tok imot gaven. Og til hans overraskelse ble den fattige kvinnens skjerv, sammen med det den unge mannen hadde gitt ham, akkurat nok til å betale trykkeren det beløpet som gjensto.»³

John Taylors læresetninger

Hver av oss plikter å yte tjeneste i Kirken og foredle vårt kall

Det er ikke korrekt å anta at hele ansvaret med å bære dette riket hviler på De tolv eller Det første presidentskap, alt etter omstendighetene, eller stavspresidentene eller høyprestene eller syttiene eller biskopene eller noen annen embedsmann i Kirken og Guds rike. Tvert imot. Vi har alle våre forskjellige plikter å utføre. Og jeg kan gå lenger når det gjelder menns plikter, og likeledes kvinners. Alle har sine plikter å utføre for Guds åsyn. Denne kirkens og dette rikets organisasjon er uttrykkelig til for å plassere hver person på sitt sted, og det ventes deretter at hver person vil foredle sitt embede og sitt kall på dette sted.⁴

Hvis du ikke foredler dine kall, vil Gud holde deg ansvarlig for dem du kunne ha frelst hvis du hadde gjort din plikt.⁵

Hva innebærer det å være en hellig? Og hvor langt oppfyller jeg og hvor langt oppfyller dere de forpliktelser som påhviler oss som Guds hellige, som eldster i Israel, som familiefedre og familiemødre? La oss stille oss selv disse spørsmålene. Utfører vi våre forskjellige plikter i forhold til oppbyggingen av Guds rike, i forhold til å fremme hans verk på jorden? Og hva gjør vi for å bringe frem den siste-dagers herlighet? Hvilke av våre gjerninger bidrar til dette? Gjør noen av dem det, eller gjør alle det? Og hva er egentlig vår stilling? Dette er noe vi gjør vel i å tenke over, betrakte og finne ut hvilke ansvarsoppgaver som hviler på oss.⁶

Det er ikke nok … at vi blir døpt og får hender lagt på oss for å motta Den hellige ånds gave. Det er ikke engang nok at vi går lenger enn dette og mottar våre [tempelordinanser], men vi må hver dag og hver time leve ifølge vår religion, fremelske Guds ånd og ha den kontinuerlig i oss ‹som en kilde med vann som veller frem til evig liv› [se Joh. 4:14], og som åpenbarer, utvikler, tilkjennegir Guds hensikter og planer for oss, slik at vi kan gjøres i stand til å vandre slik det er verdig for det kall vi er kalt med, som sønner og døtre av Gud… Det ville være svært vanskelig for en person som var overlatt til seg selv, å gjøre det som er rett, å tenke rett, å tale rett og oppfylle Guds vilje og lov på jorden. Og herved følger nødvendigheten av kirkens og Guds rikes organisasjon på jorden, av det korrekt organiserte prestedømmet, av rettmessige kanaler, bånd, begrensninger, lover og styreformer som Den allmektige har gitt sin kirke og sitt rike, til veiledning, instruksjon, beskyttelse, velferd, oppbygging og videre fremgang for hans kirke og hans rike på jorden…

… Det er som grenene på et tre og roten og stammen på et tre. Grenene gror frodig på en sunn stamme, og en liten kvist, med noen få grønne blad og litt frukt på, er svært produktiv, vakker og behagelig å se på, men den er bare en liten del av treet, den er ikke hele treet. Hvor får den næringen fra? Fra roten og stammen og gjennom de forskjellige grenene som er på treet…

Som hellig sier du: «Jeg tror jeg forstår min plikt, og jeg ligger godt an.» Det kan så være. Du ser den lille kvisten. Den er grønn, den er frodig og er selve bildet på liv. Den bærer sin del av treet og er forbundet med stammen, grenene og roten. Men kunne treet leve uten den? Ja, det kunne det. Den trenger ikke å rose seg og bli overlegen og si: «Så grønn jeg er, og så frodig jeg er, og så sunn og frisk jeg er. Så godt jeg gjør det, og jeg er på riktig sted og gjør det bra.» Men klarer du deg uten roten? Nei. Du bærer din del og har din plass på treet. Akkurat slik er det med folket…

Dette er et passende bilde på Kirken og Guds rike. Vi er sementert sammen, forenet i båndene fra én felles pakt. Vi er en viktig del av Kirken og Guds rike som Herren har etablert på jorden i de siste dager for å oppfylle sine hensikter og opprette sitt rike og for å virkeliggjøre alt det som er blitt omtalt av alle de hellige profeter siden verdens begynnelse. Vi står alle på vårt tildelte sted.

Når vi foredler vårt kall, hedrer vi Gud. Når vi foredler vårt kall, eier vi en del av Guds ånd. Når vi foredler vårt kall, utgjør vi hele treet. Når vi foredler vårt kall, kommer Guds ånd gjennom de rette kanaler som vi får den rette næring gjennom, og vi mottar instruksjoner i det som angår vår velferd, lykke og interesse i denne verden og den tilkommende verden.⁷

Guds verk vokser og øker, og det vil fortsette å gjøre det inntil profetens ord går i oppfyllelse, da han sa: «Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk. Jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig i sin tid» [Jesaja 60:22]. Men han venter at hvert menneske foredler sitt kall på sin plass og hedrer sin Gud. Og selv om det fins onder …, er det mye godt, mye dydig, mye selvfornektelse og et stort ønske om å gjøre Guds vilje og iverksette hans hensikter. Og det er hver manns og hver kvinnes plikt å gjøre sin del.⁸

Når vi arbeider i Kirken, bør vi følge Guds ord, vilje og lov

Vi er her slik Jesus var her, ikke for å gjøre vår egen vilje, men Faderens som sendte oss [se Joh. 5:30]. Han har satt oss her. Vi har et arbeid å gjøre i vår tid og generasjon, og det er ingenting av viktighet forbundet med noen av oss med mindre vi er tilknyttet Gud og hans verk, enten det er Kirkens president, De tolv apostler, stavspresidenter, biskoper eller noen andre, og vi kan bare være til tjeneste hvis vi setter oss i en slik stilling at vi kan handle slik Gud befaler oss, for han regulerer og tilpasser Kirkens anliggender til menneskehetens interesser, på vegne av de levende og de døde, på vegne av verden vi bor i, og på vegne av dem som har levd før oss og som vil leve etter oss. Vi kan bare gjøre noe hvis vi assisteres, veiledes og rettledes av Herren…

… Vi burde våkne og sette vårt hus i orden og vårt hjerte i orden. Vi burde innrette oss etter Guds ord, vilje og lov. Vi burde la Gud styre i Sion, la hans lov skrives i vårt hjerte og føle ansvaret som følger med det store verk vi er kalt til å utføre. Vi burde sørge for at vårt legeme og vår ånd er rene og at de er fri for enhver form for urenhet. Vi er her for å bygge opp Guds Sion, og med dette mål for øyet må vi underkaste vårt legeme og vår ånd Guds lov, ord og vilje. Nå som vi er her i Sion, ønsker vi å se at det Jesus sa disiplene skulle be om, finner sted. «Komme ditt rike. Skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» [Se Matt. 6:10.] Hvordan ble det gjort i himmelen? Gud talte, og verdenene ble skapt ved hans ord. Gud sa: «La oss gjøre dette og dette og dette», og det skjedde. Var det noen i himmelen som protesterte og sa: «Tror du ikke det er best du utsetter det litt? Er ikke dette en bedre måte?» Jo, djevelen sa det, og han sier det fortsatt, og iblant blir han hørt av syndere og iblant av hellige. For vi blir tjenere for dem vi velger å lytte til [se L&p 29:45]…

… Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen [se Salme 19:8], og vi må styres av den loven og iverksette den, eller gjøres ansvarlige overfor Herren vår Gud for den kurs vi velger, eller for å ha unnlatt å utføre våre plikter. Det er slik jeg ser på disse tingene, og hvis det ikke er tilfelle, hvorfor er disse lovene gitt oss? Er de Guds lover? Vi forstår dem på den måten. La oss så utføre våre plikter og søke å foredle vårt kall slik at vi kan bli godkjent og anerkjent av Herren…

Stå opp, dere Israels eldster, dere prester, lærere og diakoner, dere stavspresidenter, biskoper og høyrådsmedlemmer, dere apostler og Det første presidentskap og oss alle: Stå opp! Og la oss gå til arbeidet med vilje til å gjøre Guds vilje på jorden som den gjøres i himmelen, for hvis dette skal gjøres, hvor skal det begynne, tror dere, hvis det ikke begynner her blant oss? Gud venter det av oss. Vi er fulle av svakheter og ufullkommenheter, hver og en av oss. Men vi ønsker å lære Guds ord, vilje og lov og etterkomme det ordet, den viljen og den loven. La den loven skrives i vårt hjerte. La oss prøve å foredle våre kall og ære vår Gud, og Herren vil ta seg av resten… Vi vil … sette vår lit til den levende Gud og velge en kurs som er vis, veloverveid og fornuftig. Vi vil ikke glede oss over oss selv, men i hærskarenes Herre.⁹

Vi trenger Den allmektiges oppholdende hånd i vår tjeneste

Gud ser ikke på det mennesket ser på. Han resonnerer ikke slik mennesket gjør. Selv om vi delvis fatter våre individuelle plikter, forstår vi ikke hvordan vi skal ordne i Guds kirke. Den trenger den regulære organisasjonen og Ånden til å rettlede seg gjennom de rette kanaler.¹⁰

Vi handler i samarbeid med Den allmektige, med apostler og profeter og Guds menn som har levd til forskjellige tider, for å realisere det storslåtte programmet som Gud hadde i sine tanker når det gjelder den menneskelige familie før verden ble til, og som vil realiseres så sikkert som Gud lever. Samtidig føler vi at vi er omgitt av menneskenaturens svakheter, urenheter, ufullkommenheter og skrøpeligheter, og i mange tilfeller feiler vår dømmekraft, og vi trenger alltid Den allmektiges oppholdende hånd, hans Hellige Ånds veiledning og rettledning og hans prestedømmes råd, slik at vi kan ledes og bevares på den sti som fører til evig liv.¹¹

Vi sier at vi er Guds hellige, og det er vi… Vi har trodd og tror fortsatt at Gud har talt, at engler har vist seg og at Gud har åpnet for kommunikasjon mellom himlene og jorden. Dette er en del av vår tro og trosbekjennelse. Vi tror at Gud kommer til å revolusjonere jorden, å rense den fra urenhet av enhver art og innføre rettskaffenhet av enhver art, inntil det store tusenårsrike er fullt ut introdusert. Vi tror videre at Gud har iverksatt sitt verk og vil fortsette å åpenbare og gjøre kjent sin vilje til sitt prestedømme, til sin kirke og sitt rike på jorden, og at det blant dette folk vil være en tilkjennegivelse av dyd, av sannhet, av hellighet, av integritet, av troskap, av visdom og av kunnskap om Gud.¹²

Jeg føler at jeg er vervet i krigen og at den vil vare i tid og all evighet. Og hvis jeg er Guds tjener, er jeg under ledelse av de Guds tjenere som han har utnevnt til å veilede og råde meg gjennom åpenbaring fra ham. Det er deres rett å diktere og kontrollere meg når det gjelder alt det som har med Guds rike å gjøre. Og jeg føler videre at alt, enten det er åndelig eller timelig, enten det har med tid eller evighet å gjøre, er knyttet til Guds rike. Siden jeg føler slik, har det lite å si for meg hvilken retning tingene går i. Det betyr ikke mye om de går mot den ene eller andre siden eller rett frem, om veien er ulendt eller jevn. Det vil bare vare en viss tid, og jeg kan bare vare en viss tid. Men det viktigste for meg er hvordan jeg skal holde fast ved troen og bevare min integritet og ære mitt kall og sørge for at jeg blir funnet trofast på den siste dag, ikke bare i dette livet, men i evighet, og fortsetter å vokse i intelligens, kunnskap, tro, utholdenhet, makt og opphøyelse.¹³

Vi skulle oppholde andre medlemmer av Kirken i deres kall

Alle embedsmenn i Kirken kalles først ved åpenbaring, eller ved dem som har myndighet, alt etter hva saken gjelder, og stemmes så på av folket de skal presidere over. Hver person har makt ifølge den stillingen vedkommende innehar, og det forventes at alle personer det gjelder, vil respektere vedkommendes dømmekraft og avgjørelser.¹⁴

Vi holder opp vår høyre hånd når vi stemmer, som tegn overfor Gud på at vi vil oppholde dem vi stemmer på. Og hvis vi ikke føler at vi kan oppholde dem, bør vi ikke rekke opp hånden, for å gjøre dette vil være hykleri…

Hva betyr det å oppholde en person? Forstår vi det? Det er en svært enkel sak for meg. Jeg vet ikke hvordan det stiller seg for dere. Hvis en mann er en lærer, for eksempel, og jeg stemmer for at jeg vil oppholde ham i hans stilling, så vil jeg ønske ham velkommen og behandle ham med omtanke, vennlighet og respekt når han snakker med meg i embeds medfør. Hvis jeg trenger råd, vil jeg be ham om det, og jeg vil gjøre alt jeg kan for å oppholde ham. Det vil være riktig og ifølge rettferdighetens prinsipp. Jeg ville ikke si noe nedsettende om ham. Hvis dette ikke er korrekt, har jeg fortsatt noe å lære om det. Og hvis noen i min nærhet skulle hviske noe om ham som ville forkleine hans rykte, ville jeg si: «Hør her! Er du en hellig? Ja. Rakte du ikke opp din høyre hånd for å oppholde ham? Jo. Så hvorfor gjør du det ikke?» En slik handling ville jeg kalle å oppholde ham. Hvis noe menneske angriper hans rykte – for alle menneskers rykte er viktig for dem – ville jeg forsvare ham omtrent slik.

Når vi stemmer på mennesker på den høytidelige måten vi gjør, skal vi da holde våre pakter? Eller skal vi bryte dem? Hvis vi bryter dem, blir vi paktsbrytere. Vi vanærer vår tro for Gud og våre brødres åsyn når det gjelder det som blir gjort av mennesker som vi har inngått en pakt om å oppholde.

Men hva om han skulle gjøre noe galt? Hva om det blir avslørt at han lyver, bedrar eller narrer noen, stjeler eller gjør noe annet eller til og med blir uren i sine vaner? Ville dere fortsatt oppholde ham? Da ville det være min plikt å snakke med ham slik jeg ville med hvem som helst annen, og fortelle ham at jeg hadde forstått at det forholdt seg slik og slik, og at jeg under disse forhold ikke kunne oppholde ham. Hvis jeg oppdaget at jeg var feilinformert, ville jeg trekke anklagen tilbake. Men hvis ikke, ville det være min plikt å sørge for at han ble gjenstand for rettferdighet, og at han ble bragt for det behørige råd for å svare for det han hadde gjort. Hvis ikke, ville det ikke være min sak å snakke om ham.¹⁵

Be for dem som Gud har satt i de forskjellige embeder i denne kirken, slik at de kan være i stand til å utføre sine forskjellige plikter. Herren vil oppholde sine tjenere og gi dem sin hellige Ånd og åpenbaringens lys hvis de søker ham slik han har foreskrevet, og han vil føre dem og føre deg på den rette sti. Dette er Guds rikes orden, slik jeg forstår det… Og det er vårt ansvar å lære den ordenen og adlyde den.¹⁶

Forslag til studium og drøftelse

Har du noensinne mottatt et kall du ikke følte deg forberedt til? Hvordan svarte du på utfordringen? (Se også 1. Nephi 17:50.) Hvordan kan vi forberede oss til å tjene Herren i en hvilken som helst stilling?
President Taylor understreket at alle har plikter å utføre i Kirken. Hvorfor er det viktig at vi alle arbeider?
På hvilke måter har dine kall i Kirken vært til nytte for deg? På hvilke måter kan du tjene mer helhjertet?
Hvordan har du eller din familie blitt velsignet gjennom et medlem av Kirken som foredlet sitt kall? Hva føler du for dem som ivrig hjelper deg og din familie?
Hvilke erfaringer har du hatt der Herren har hjulpet deg i ditt virke i Kirken? Hva kan du gjøre for å få hans veiledning mer kontinuerlig i din tjeneste? Hvorfor er det viktig at vi ikke arbeider for å forherlige oss selv, men Herren?
Hvordan kan vi aktivt oppholde andre i deres kall? Hvordan kan det styrke Kirken når vi viser at vi støtter hverandre? Hva kan vi gjøre i vårt hjem for å hjelpe vår familie å oppholde Kirkens ledere?

Aktuelle skriftsteder:Ordspråkene 3:5–6, Mosiah 2:17, L&p 4:2–7, 24:7, 64:33–34, 76:5

trees — President Taylor sammenlignet vårt individuelle medlemskap og vår individuelle tjeneste med delene på et tre og sa at «vi er sementert sammen, forenet i båndene fra én felles pakt».

sustaining — «Vi holder opp vår høyre hånd når vi stemmer, som tegn overfor Gud på at vi vil oppholde dem vi stemmer på.»