Kapittel 12

Sabbaten er en hellig dag

Vi blir befalt å komme sabbaten i hu så vi holder den hellig.¹

Fra John Taylors liv

Som nevnt i foregående kapittel ledet eldstene John Taylor og Parley P. Pratt en gruppe på mer enn 1500 hellige fra Winter Quarters til Saltsjødalen fra sent i juni 1847. Slik beskriver eldste B. H. Roberts begynnelsen på denne reisen:

«Det var sent på året til å begynne på en slik ekspedisjon. Det var for sent for dem å plante og så det året, selv om de stoppet langt unna Rocky Mountains østlige fot. De hadde knapt forsyninger nok til å vare halvannet år, og hvis første avling mislyktes, betydde det sult, for de ville være fra 1600 til 2400 km fra nærmeste sted der det var mat å hente…

De la alt på alteret, innbefattet sine hustruer og barn, som måtte dele deres vanskeligheter og deres lodd. De visste ikke hvor de skulle, de risikerte alt på én satsing der det ikke var muligheter til å trekke seg. Mislyktes de i å finne et passende sted der de kunne høste en avling det første året, var det ingen som kunne komme med forsyninger til dem, heller ikke kunne de komme til forsyningene. De måtte lykkes eller omkomme i ødemarken der de hadde påbegynt sin reise.»

Til tross for disse farefulle omstendighetene og behovet for å ankomme til Saltsjødalen før vinteren satte inn, ble reisen innstilt hver søndag slik at de kunne holde sabbaten hellig. Eldste Roberts fortsatte: «Søndagen var en dag for hvile, gudstjeneste ble avholdt i hver leir, og stillheten i vestens store ødemark ble brutt av at de hellige sang Sions sanger.» Den 5. oktober 1847 ankom Taylors og Pratts kompanier trygt til Saltsjødalen og begynte de nødvendige forberedelsene til vinteren.²

For president John Taylor var sabbaten en dag for tilbedelse, hvile og ettertenksomhet. Han oppmuntret de hellige «til å helligholde sabbaten, la den være en hviledag der man møter sammen for å ta del i nadverden og lytte til livets ord, og derved holde budene og være et godt eksempel for deres barn».³

John Taylors læresetninger

Sabbaten er en dag da vi tilber Gud med hele vårt hjerte

De beste av oss er ikke så bra. Vi kan alle bli bedre og handle bedre og nyte livet mer, ha mer av Herrens ånd i vårt hjem og i vårt hjerte, og gjøre mer for å fremme velferden til alle som kommer innenfor vår innflytelse. Å tjene Herren er et av vår tilværelses store formål, og jeg betrakter det som et stort privilegium at vi har anledning til å tilbe Gud på sabbaten. Og når vi møter sammen for å tilbe Gud, vil jeg gjerne se at vi tilber ham med hele vårt hjerte. Ved slike anledninger synes jeg det er upassende at folk snakker om verdslige ting. Dette er anledninger, kanskje fremfor alle andre, da våre følelser og vår hengivenhet burde være rettet mot Gud. Hvis vi lovsynger Gud, la oss gjøre det med den rette ånd. Hvis vi ber, la hver sjel være engasjert i bønn og gjøre det med hele sitt hjerte, slik at vi ved vår forening kan smelte sammen til ett, slik at våre bønner og vår tilbedelse kan være tilgjengelig for Gud, hvis ånd gjennomtrenger alle ting og alltid er til stede der gode og trofaste hellige er forsamlet.

Jeg skal fortelle dere hvordan jeg føler meg på en sabbatsmorgen. Jeg er klar over at dette er en dag avsatt til tilbedelse av Den allmektige Gud. På denne dagen burde jeg tilbe Gud selv, og jeg burde se hen til min familie og se etter om de er opptatt av det samme eller ikke. For vi er blitt befalt å helligholde sabbaten og hvile fra alt vårt arbeid, slik Gud gjorde da han skapte jorden som vi bor på. Han har gitt oss seks dager til å ta oss av vårt arbeid og livets plikter, og hvis vi helligholder sabbaten, la oss gjøre det antakelig for Gud vår Fader, og hengi oss til ham i det minste denne ene dagen, og henlede våre følelser og vår hengivenhet mot ham. Og da er Israels eldster overalt på jorden denne dagen opptatt av å prøve å undervise i frelsens prinsipper. Og jeg ønsker å be for dem, samt for våre misjonærer som drar ut blant de hellige i dette landet, likeledes for dem som taler og for dem leder i de helliges forsamlinger i dette landet og i alle andre land, siden dette er en dag viet til tilbedelse av Gud, om at hele Israel overalt kan være under innflytelse og veiledning av den levende Guds ånd, og at spesielt de som taler, kan være under Den hellige ånds guddommelige innflytelse og gi de forskjellige menighetene det evige livs ord.⁴

Sabbaten er en dag da man underviser og lærer ved Ånden

Det er gledesbetont for de hellige å samles og ha samfunn med hverandre, å lytte til livets ord, å reflektere over sin stilling og sitt forhold til Gud, til hans kirke og rike, samt å granske sine egne følelser og, under ledelse av Herren og hans hellige ånd, prøve å finne ut hva slags forhold de har til sin himmelske Fader, og om de utfører de forskjellige plikter som tilfaller dem, og prøver å iverksette Guds ord, vilje og lov.⁵

Når vi er … samlet, kan vi vente å motta veiledning og velsignelser fra Gud, hvorfra, sier Skriftene, «all god gave og all fullkommen gave kommer», og i ham, lærer vi, «er ingen forandring eller skiftende skygge». [Se Jakobs brev 1:17.] I våre forsamlinger burde de som taler og de som lytter, være under ledelse og rettledning av Herren, lysets kilde. Av alle folk under himlene er vi, siste-dagers-hellige, alltid klar over nødvendigheten av å stole på Gud, for jeg ser det slik at uansett hvor mye intelligens som blir lagt for dagen, uansett hvor briljant talen er og hvor oppløftende ideene som formidles er, så vil de aldri gavne dem som hører på med mindre de er under ledelse og inspirasjon av Guds ånd.⁶

Det lever ikke noe menneske, og har aldri levd noe menneske, som var i stand til å undervise om det som hører Gud til, med mindre det ble undervist, instruert og rettledet av åpenbaringens ånd som kommer fra Den allmektige. Og det finnes ikke noe folk som er kompetent til å motta sann intelligens og foreta en korrekt bedømmelse vedrørende det evige livs hellige prinsipper, med mindre de er under innflytelse av den samme ånd, og derved er talere og tilhørere alle i Den allmektiges hender.⁷

Vi møter sammen, som intelligente mennesker, og ønsker å forstå litt om vår felles opprinnelse, vår nåværende tilværelse og vår fremtid. Vi møtes for å finne ut noe som angår vår himmelske Fader, som angår hans guddommelige inngripen overfor den menneskelige familie, som angår hans politikk og planer når det gjelder oss, og som angår formålet med vår skapelse, og for å vite noe, om mulig, som gjelder den verden som ligger bortenfor vårt nåværende arbeidsfelt. Dette er noen av de mange ting vi ønsker å få vite, å fatte, å finne ut av, om mulig.⁸

Jeg kjenner ikke til noen måte som vi kan undervises, instrueres og hjelpes til å fatte vår sanne stilling på, uten under innflytelse av den levende Guds ånd. Et menneske kan tale ved Gud ånd, men det krever en del av den ånden også hos dem som hører på, til å gjøre dem i stand til å fatte korrekt viktigheten av det som blir undervist dem, og derved kommer vanskelighetene Herren og hans hellige alltid har hatt med å få folket til å forstå de ting som er spesielt viktige for dem. Vi tenker alle at hvis vi kunne bli undervist av Gud, ville alt vært såre vel. Jeg tror verden generelt sett ville se på det som en stor velsignelse. Så dukker spørsmålet opp i deres sinn om det de har blitt undervist i, kommer fra Gud eller ikke. Hvordan skal de få vite det? Jeg kjenner ingen annen måte enn den som vi finner beskrevet i Skriftene: «Men det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.» (Job 32:8.) Og videre leser vi i Det nye testamente at «slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd». [Se 1. Kor. 2:11.] Derfor vil all visdom, all intelligens, all fornuft, all filosofi og alle argumenter som kunne fremskaffes for å påvirke det menneskelige sinn, være forgjeves med mindre menneskets sinn er forberedt til å motta denne lære, forberedt av Herrens ånd, den samme ånd som formidler intelligensen.⁹

Vi tar del i nadverden på sabbaten til minne om Jesus Kristus

Det ser ut til at Frelserens komme til verden, hans lidelse, død, oppstandelse og himmelfart til den stillingen han innehar i den evige verden hos sin himmelske Fader, har mye å gjøre med våre interesser og vår lykke, derfor denne stadige minnehandling vi tar del i hver sabbat. Denne nadverden er oppfyllelsen av Jesu Kristi bønn til disiplene: «For så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer» (1. Kor. 11:26). Tro på denne ordinansen angir nødvendigvis at vi har tro på Jesus Kristus, at han er Faderens enbårne, at han kom fra himlene til jorden for å oppfylle en viss hensikt som Gud hadde i tankene, ja, å sikre den menneskelige families frelse og opphøyelse. Alt dette har mye å gjøre med vår velferd og lykke her og heretter. Jesu Kristi død ville ikke funnet sted hvis det ikke hadde vært nødvendig. Det at denne seremonien ble innstiftet for å bevare dette forhold i hans folks erindring, vitner om dens betydning.¹⁰

Vi har kommet sammen for å ta del i Herrens nadverd, og vi skulle bestrebe oss på å legge til side våre tanker på denne verdens ting. Når vi tar del i nadverden, minnes vi ikke bare vår Herre og Frelser Jesu Kristi død og lidelse, men vi ser også frem til den tid da han vil komme igjen og vi skal møte ham og spise brødet med ham i Guds rike [se Lukas 14:15, Matteus 26:29]. Når vi er samlet slik, kan vi vente å motta veiledning og velsignelser fra Gud.¹¹

Guds fordums folk, i hvis hjerte inspirasjonens flamme brant, så frem til den store begivenhet da Lammet som var slaktet før verdens grunnleggelse, ville ofre seg selv som et offer, mens vi ser tilbake mot samme hendelse. Vi bryter brødet og spiser, og vi drikker vann i hverandres nærvær hver sabbatsdag, og vi gjør det til minne om vår Herre og Frelser Jesu Kristi sønderbrutte legeme og utgydte blod, og dette vil vi fort sette å gjøre inntil han kommer igjen. Når han kommer, venter de siste-dagers-hellige å være blant de utvalgte som vil spise og drikke med ham ved hans eget bord i vår Faders rike. Jeg venter dette like mye som jeg venter å spise mitt aftensmåltid i kveld.¹²

Vi burde være omhyggelige med ikke å ta del i disse symboler [nadverden] til vår fordømmelse. Krangler dere noen gang med deres brødre, eller oppfører dere dere slik at dere forårsaker opprørthet og kanskje ytrer harde ord om hverandre og på andre måter gjør det som er galt, og så møter sammen i høytidelig bespottelse foran Gud og spiser fordømmelse over deres sjel? Vi må være omhyggelige med disse ting, og derfor må vi forstå at når vi bringer vår gave til alteret og der husker at vi har noe imot vår bror, skal vi først gå og forsones med ham og deretter komme og ofre vår gave [se Matteus 5:23–24]. Kom ikke i noen form for hykleri, men kom med rene hender og rene hjerter og vær i stand til å si: «Å Gud, ransak meg og prøv meg og sett meg på prøve, og hvis det finnes noen grad av ondskap i meg, la den vike, og la meg være din sanne representant på jorden, og la meg ta del i ånden som dveler i Kristus, og leve i glede over den på jorden, slik at jeg og mine brødre kan møte ham med rene hender og rent hjerte når han kommer igjen.»¹³

For å motta Guds velsignelser må vi gjøre mer enn bare å gå på våre møter og ta del i nadverden

Altfor mange av oss følger verdens tradisjoner og meninger. Kan verden gi dere det lys dere har mottatt, og evangeliet og himmelens håp som dere har mottatt, og prestedømmet dere har mottatt? Og vil dere bytte disse ting for litt linsevelling og velte dere i den urenhet, fordervethet, ugudelighet og ondskap som råder i verden? Hvorfor er vi kommet hit? For å tilbe Gud og holde hans bud. Og hvordan er det med mange av oss? Vi glemmer i mange tilfeller vårt høye kalls herlige håp, og vi gir etter for dårskap, svakheter og lastefullhet, og vi styres mer eller mindre av misunnelse, drukkenskap, sabbatbrudd og ondskap av forskjellige slag. Iblant ser jeg Israels eldster bære inn store mengder ved og høy på sabbatsdagen. Det er en stor skam i Guds og hellige englers og alle andre intelligente personers øyne… Hva synes dere om en eldste som lyver, en høyprest som banner, en sytti som vanhelliger sabbaten og en hellig som er misunnelig? Disse menns sjel burde være inspirert med åpenbaringens lys, og de burde være levende vitner, gode eksempler for alle mennesker! Tror dere at dere kan etterleve deres religion, ha Guds ånd og oppnå evig liv samtidig som dere holder fast ved disse ting? Jeg sier dere: Nei.¹⁴

Det er vanlig for mennesker i den verden vi er utvalgt av, å snakke om åndelige ting på søndagen når de er kledd i sine søndagsfrakker og er på møter, og så på mandag pakke ned sin religion med sine søndagsklær i sin kiste og ikke ha mer å gjøre med den før neste søndag… Hvilken dårskap det er når mennesket ikke anerkjenner Gud i alle ting, og legger til side Gud og hans religion og stoler på sin egen dømmekraft og intelligens.¹⁵

Det er noe som går litt lenger enn vi tror iblant, og det er at når vi hevder å være Herrens etterfølgere, når vi hevder å ha mottatt evangeliet og at vi lar oss styre av det, vil en slik ytring ikke ha noe å si med mindre vi har vasket våre kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Det er ikke nok for oss å være forbundet med Guds Sion, for Guds Sion må bestå av mennesker som er rene av hjertet og rene i livet og plettfrie for Gud. Det er i hvert fall det vi har som mål. Vi er ikke ennå der, men vi må komme dit før vi er rede til å arve herlighet og opphøyelse. Derfor vil skinn av gudfryktighet være lite verdt for oss alle, for den som kjenner sin mesters vilje og ikke gjør etter den, skal få mange slag [se Lukas 12:47]. Det er «ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! [som] skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje» [Matteus 7:21]. Dette er evangeliets lære slik jeg forstår den. Det er ikke nok for oss å akseptere evangeliet og samles her i Sions land og omgås Guds folk, være til stede på våre møter og ta del i Herrens nadverd og prøve å fortsette uten å påføre oss selv for mye skyld. For til tross for alt dette, hvis vårt hjerte ikke er rett for Gud, hvis vi ikke er rene av hjertet for Gud, hvis vi ikke har rene hjerter og ren samvittighet og frykter Gud og holder hans bud, kan vi ikke, med mindre vi omvender oss, få del i disse velsignelsene jeg har snakket om, og som profetene bærer vitnesbyrd om.¹⁶

Det er vår oppgave å være hellige. Og for å være verdige den betegnelsen er det vår plikt å følge prinsippene for dyd, sannhet, integritet, hellighet, renhet og ære, slik at vi til alle tider sikrer oss Den allmektige Guds gunst, så hans velsignelser kan være med oss og dvele i vårt bryst, slik at Guds fred kan hvile på våre hjem … og at vi som et folk kan være under hans guddommelige beskyttelse.¹⁷

Forslag til studium og drøftelse

Hva er noen av de velsignelsene som kommer av at vi trofast helligholder sabbaten? (Se også L&p 59:9–13.) Hvordan er dere personlig blitt velsignet fordi dere holder sabbaten hellig?
Hva kan du gjøre for å tilbe Gud mer fullstendig på sabbaten? Hvordan kan du forberede deg til å være mer i harmoni med Den hellige ånd før møtene i kirken begynner?
Hva kan foreldre og besteforeldre gjøre for å påvirke sine barn og barnebarn til å holde sabbaten hellig? Hvordan kan vi gjøre sabbaten annerledes enn andre dager for vår familie? Hvordan kan helligholdelse av sabbaten styrke familier og beskytte oss mot verden?
Hvorfor er det nødvendig å lære ved Ånden i vår sabbatstilbedelse? Hva kan du gjøre i din rolle som lærer eller elev for å la Den hellige ånd påvirke deg på sabbaten?
Hvilke pakter inngår vi når vi tar del i nadverden? (Se også Moroni 4–5 eller L&p 20:76–79) Hvilket forhold har disse paktene til våre dåpspakter? (Se også Mosiah 18:7–10)
Hvorfor er det viktig at vi tar del i nadverden regelmessig? Hva kan du gjøre for å føle deg nærmere Herren når du tar del i nadverden?
Hva er forskjellen på bare å være til stede på møter og det å virkelig holde sabbaten hellig? Hvordan kan du bevare sabbatens ånd gjennom uken?

Aktuelle skriftsteder: 2. Mosebok 20:8–11, Jesaja 58:13–14, Matteus 12:10–13, 3. Nephi 18:1–12, L&p 27:1–14, 59:9–20

taking the sacrament — «Når vi tar del i nadverden, minnes vi ikke bare vår Herre og Frelser Jesu Kristi død og lidelse, men vi ser også frem til den tid da han vil komme igjen.»

people outside church — Et tidlig fotografi av Pinto ward, St. George Utah stav. President Taylor forkynte at sabbaten er en tid for hvile fra vårt arbeid og for å styrke vårt forhold til Gud.