Kapittel 2

Det evige evangelium

Det evige evangelium … var ikke kjent før Herren åpenbarte det fra himlene gjennom en engels stemme, og når vi mottar disse prinsippene og de tar bolig i oss, får vi det evige livs prinsipper.¹

Fra John Taylors liv

I 1836 i Toronto, Canada, møttes John Taylor og en del andre personer flere ganger ukentlig for å studere Bibelen og prøve å forstå sannheten. De trodde sterkt på Israels innsamling, Åndens gaver, Frelserens regjering under tusenårsriket, behovet for apostler og profeter og viktigheten av å utføre ordinanser med den rette myndighet fra Gud. Men på den tiden visste de ikke om noen kirke som forfektet denne læren. Når det gjelder deres søken etter sannheten, sa John Taylor: «Vi ba til Herren og fastet og ba om at Gud ville lære oss sanne prinsipper, at han ville gjengi det rene, oldtidens evangelium, og at han, om det fantes en sann kirke på jorden, ville sende oss en budbringer.»

Deres bønn ble snart besvart i og med at eldste Parley P. Pratt ankom. Før eldste Pratt dro ut på sin misjon, hadde eldste Heber C. Kimball profetert til ham: «Det er Herrens vilje at du skal dra til Canada. Det er et folk der som flittig søker etter sannheten, og mange av dem vil tro dine ord og ta imot evangeliet.»

Eldste Pratt begynte å forkynne i Toronto, og ble etter en tid presentert for John Taylor og dem som studerte Bibelen sammen med ham. President Taylor skrev senere: «Vi følte oss overlykkelige over hans forkynnelse, men da han ga oss sitt vitnesbyrd om Joseph Smith og Mormons bok, visste vi ikke hva vi skulle si. Jeg skrev ned åtte av de første prekenene han holdt, og sammenlignet dem med Skriften. Jeg undersøkte også bevismaterialet vedrørende Mormons bok og leste Lære og pakter. Jeg gjorde det regelmessig i tre uker og fulgte [bror] Parley fra sted til sted.»²

John Taylor ble snart overbevist om at det evige evangelium var gjengitt. Han ble døpt den 9. mai 1836. Som misjonær, som apostel og til slutt som Kirkens president frydet han seg over å undervise i evangeliets evige, uforanderlige sannheter.

John Taylors læresetninger

Evangeliet hjelper oss å forstå Guds egenskaper og forbereder oss til å motta opphøyelse

Vi, som siste-dagers-hellige, tror først og fremst på evangeliet, og det er en stor ting å si for oss, for evangeliet omfatter prinsipper som går dypere, sprer seg videre og når lenger enn noe annet vi kan fatte. Evangeliet gir oss kunnskap om Guds eksistens og egenskaper. Det gir oss også kunnskap om vårt forhold til Gud og de forskjellige plikter vi har overfor ham som hans avkom. Det gir oss kunnskap om de forskjellige plikter og ansvarsoppgaver vi har overfor vår familie og våre venner, samfunnet, de levende og de døde. Det klargjør prinsipper for oss som har med fremtiden å gjøre. Faktisk, ifølge en av oldtidens disipler, «fører det liv og uforgjengelighet frem i lyset» [se 2. Tim. 1:10], bringer oss til samfunn med Gud og forbereder oss til opphøyelse i den evige verden.³

Dette evangeliet plasserer mennesket i samfunn med Gud, dets himmelske Fader. Dette evangeliet fører liv og uforgjengelighet frem i lyset. Dette evangeliet forkynnes til fordel for alle mennesker i alle deler av verden… Det er et budskap om frelse til alle verdens nasjoner… Gud er interessert i hele den menneskelige families velferd, og i denne hensikt har han fastsatt prinsipper på jorden som eksisterer i himlene, et evangelium som har bestått blant gudene i de evige verdener, og som inneholder prinsipper som skal løfte opp, foredle og opphøye den menneskelige familie.⁴

Evangeliet er evig og uforanderlig

Sannhetens store prinsipper er så varierte og omfattende… De når tilbake og inn i fortiden, eksisterer i nåtiden og strekker seg fremover og inn i fremtiden. Jesu Kristi evangelium har inkorporert all sannhet når det gjelder den menneskelige families frelse, og derfor omtales det i Skriftene som det evige evangelium…

Gud er, i likhet med sin Sønn Jesus Kristus, «den samme i går, i dag og for evig» (1. Nephi 10:18). Den samme i intelligens, den samme i renhet, den samme i sine prosjekter, planer og forsetter. Han er kort sagt uforanderlig. Og jeg tror at hvis de hellige som kommuniserte med ham i oldtidens dager, skulle komme til jorden i vår tid, ville de finne det samme kommunikasjonsmiddel, den samme måten å meddele intelligens på og den samme uforanderlige person som eksisterte for 1800, 4000 eller 6000 år siden.

Det er sant at menneskeheten ikke til alle tider har vært åpne for å ta imot og forstå den samme grad av lys, sannhet og intelligens som de har til andre tider. Gud har i visse tilfeller trukket tilbake lyset fra sitt åsyn – sin Hellige ånd, det lys og den intelligens som går ut fra ham – og til en viss grad fra den menneskelige familie. Men hans lover er uforanderlige, og han er den samme evige, uforanderlige.

Sannheten forandrer seg ikke. Det som var sant for 1800, 4000 eller 6000 år siden, er sant i dag. Og det som var usant på noe tidspunkt i verden, er usant i dag. I likhet med den store Elohim er sannheten evig og uforanderlig, og det er vår oppgave å tilegne oss sannhetens prinsipper, å vite hvordan man forstår den og styre vårt liv deretter.

Fordi evangeliet er et prinsipp som har sitt utspring i Gud, er det, i likhet med dets opphavsmann, «det samme i går, i dag og for evig», evig og uforanderlig. Gud forordnet det før morgenstjernene ropte av fryd, eller før denne jorden ble til, til den menneskelige rases frelse. Det har vært i Guds sinn, og så ofte som man fordyper seg i det, har det tilkjennegitt seg som en evig, uforanderlig, ufravikelig plan som har til hensikt å frelse, velsigne, opphøye og hedre mennesket.⁵

Det samme evangelium ble forkynt for Set og for alle patriarkene som levde før syndfloden, og de virket under dets myndighet. Ved dets kraft, som vi allerede har vist, ble Enok og hans folk forvandlet. Om Noah er det skrevet: «Og Herren ordinerte Noah efter sin egen orden og bød ham å gå ut og forkynne hans evangelium for menneskenes barn, således som det ble gitt til Enok» [Moses 8:19]. Og videre, for å sitere fra Noahs vitnesbyrd før syndfloden: «Og det skjedde at Noah fortsatte å forkynne for folket og sa: Lytt og gi akt på mine ord. Tro og omvend eder fra eders synder og bli døpt i Jesu Kristi, Guds Sønns navn, likesom våre fedre, og I skal motta Den hellige ånd, således at alle ting kan bli tydelige for eder; og hvis I ikke gjør dette, vil vannflommen komme over eder.» [Se Moses 8:23–24.]

Av dette lærer vi at evangeliets prinsipper i verdens første tid var identiske med dem vi undervises i i dag.

Evangeliet og det hellige prestedømme fortsatte fra Noah til Abraham. «Abraham mottok prestedømmet av Melkisedek, og han mottok det gjennom sine fedres slektslinje like til Noah.» [L&p 84:14.]… Evangeliets kunnskap og praksis ble videreført gjennom Isak, Jakob, Josef og andre patriarker helt til Moses’ dager…

Det var dette samme evangeliet som den korsfestede Forløser befalte sine disipler å forkynne da «han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.» [Markus 16: 5–18.]

Så på pinsefestens dag svarer Peter, lederen blant apostlene, den troende mengdens bønn: «Hva skal vi gjøre, brødre?» med ordene vi allerede har sitert: «Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg.» [Se Ap.gj. 2:37–39.]

Igjen var det dette samme evige, uforanderlige evangelium hvis gjengivelse til jorden apostelen Johannes snakket om på følgende måte:

«Jeg så en annen engel, som fløy under det høyeste av himmelen. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Og han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!» [Åp. 14:6–7.]

Fra Bibelen vender vi oss til Mormons bok, og på dens sider oppdager vi at det samme evangelium som Jesus befalte sine disipler å gå ut i all verden og forkynne, ble forkynt på dette kontinent fra de tidligste tider. Jaredittene ble kjent med det gjennom de åpenbaringene som ble gitt til Jareds bror. I en av dem sa Jesus til ham:

«Se, jeg er den som fra verdens begynnelse av er utsett til å forløse mitt folk. Se, jeg er Jesus Kristus. Jeg er Faderen og Sønnen. I meg skal alle mennesker ha evig liv, de som tror på mitt navn, og de skal bli mine sønner og døtre.» [Ether 3:14.] …

Da Jesus selv viste seg for nephittene, forkynte han akkurat de samme prinsippene som han tidligere hadde forkynt for jødene, og la nå og da til ytterligere sannheter fordi det førstnevnte folket hadde større tro. «Han forklarte alt like fra begynnelsen til den tid han skulle komme i sin herlighet.» [Se 3. Nephi 26:3.] Blant annet sa han: «Og den som vil lytte til mine ord, omvender seg og blir døpt, skal bli frelst. Undersøk profetene, for det er mange av dem som vitner om disse ting.» [3. Nephi 23:5.]

Og det er det samme evangelium, ledsaget av den samme kraft og ånd, velsignet med den samme inspirasjon og ledet av det samme prestedømme, som nå blir forkynt for hele verden til et vitnesbyrd.⁶

Evangeliet leder oss på en kurs som gir lykke, vekst og frihet

Evangeliets prinsipper har for den vantro verken verdi eller kraft. Men for oss som tror på dem, inkluderer de alt som har med menneskets velferd å gjøre i tid og evighet. For oss er evangeliet alfa og omega, begynnelsen og enden. Det er flettet inn i alle våre interesser, vår lykke, vår glede, enten det gjelder dette livet eller det som skal komme.

Når vi går inn i Kirken og tar imot den nye og evige pakt, betrakter vi det som en livslang tjeneste som påvirker oss når det gjelder alle forhold i tid og evighet. Og når vi går fremover, blir disse ideer, som til å begynne med var litt uklare og dunkle, mer levende, virkelige, livsnære, håndgripelige og klare for vår forståelse, og vi blir klar over at vi er på jorden som Guds sønner og døtre, himmelens representanter. Vi føler at Gud har åpenbart for oss et evig evangelium, og at evige pakter og forhold er nøye forbundet med det.

Evangeliet begynner, i sitt innledende stadium, slik profeten sa at det skulle, å «vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre». [Se Malaki 4:6.] Vi trenger ikke lenger å spørre, som i tidligere tider: «Hvem er jeg? Hvor kom jeg fra? Hva gjør jeg her?» eller «Hva er hensikten med min eksistens?», for vi har en visshet når det gjelder disse tingene. Det er gjort klart for oss ved evangeliets frukt… Det er kunnskapen om disse tingene og mange flere av lignende art som leder oss til å velge den kursen vi gjør. Det er dette som hindrer oss i å bøye oss for menneskenes forestillinger, luner, ideer og dårskap.

Fordi vi er blitt opplyst av den evige sannhets ånd og har fått del i Den hellige ånd, og fordi vårt håp har nådd innenfor sløret, dit Kristus, vår forgjenger, har gått, og fordi vi vet at vi er Guds barn og at vi handler i alle ting med henblikk på evigheten, holder vi stø kurs uavhengig av menneskenes smil og grimaser.⁷

Gud har gitt oss evangeliet og det høye prestedømme, som ikke er ment å skulle bringe mennesket i trelldom eller tyrannisere over menneskets samvittighet, som enkelte tror, men å gjøre alle mennesker frie slik Gud er fri, så de kan drikke av strømmen hvis «bekker gleder Guds stad» [Salmene 46:5] slik at de kan løftes opp og ikke fornedres, slik at de kan renses og ikke forderves, så de kan lære livets lover og vandre etter dem, og ikke vandre på fordervelsens veier og gå ned til døden.⁸

Ved hjelp av Jesu Kristi evangelium bringes vi til samfunn med Gud. Som en av oldtidens apostler sa: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbaret hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.» [Se 1. Joh. 3:2.] Gud er vår Fader, og et kommunikasjonsmiddel er åpnet mellom Gud og oss. Og så sant vi etterlever vår religion, skal vi være forberedt til alle tider til å motta velsignelser fra ham og lære å forstå korrekte prinsipper vedrørende vår frelse som enkeltindivider og den menneskelige families frelse.⁹

Vi har mottatt det evige evangelium, det samme som fantes på Jesu tid, og det er dette som har opplyst vårt sinn, utvidet våre evner og gitt oss kunnskap om fortiden og om fremtiden, og det har derved åpenbart for oss Guds hensikter, og gjennom prestedømmets orden og organisasjon blir vi velsignet, frelst, beskyttet og oppholdt slik vi blir det her og nå.¹⁰

Forslag til studium og drøftelse

Hvordan beskrev president Taylor evangeliet? På hvilken måte ville ditt liv vært annerledes hvis du ikke hadde hatt noen kunnskap om evangeliet? Hvilke erfaringer har du hatt som viser hvordan prinsipper i evangeliet «oppløfter, foredler og opphøyer den menneskelige familie»?
Hvordan hjelper evangeliet oss til å forstå Guds egenskaper og vårt forhold til ham? Hvorfor er denne kunnskapen nødvendig for vår frelse? (Se også Joh. 17:3.)
Hvordan kan det hjelpe deg å vite at evangeliet er evig og uforanderlig? Hvordan påvirker denne kunnskapen din overbevisning og dine avgjørelser?
President Taylor lærte at evangeliet har til hensikt å «gjøre alle mennesker frie». Hva frigjør evangeliet oss fra? Hva frigjør det oss til å gjøre? Hvordan kan vi hjelpe andre til å forstå at evangeliet bringer frihet og ikke restriksjoner?
Hva har du gjort for å få et vitnesbyrd om evangeliet? Hvilke erfaringer har styrket ditt vitnesbyrd? Hva kan vi gjøre for å bidra til å forsikre oss om at evangeliets prinsipper fortsetter å ta «bolig i oss»?
Hvordan bringer evangeliet oss «til samfunn med Gud»?

Aktuelle skriftsteder: Joh. 8:31–32, 2. Tim. 1:8–10, 1. Nephi 10:18–19, 3. Nephi 27:13–22, 4. trosartikkel