Kapittel 8

Vår misjonærplikt

Jeg ser aldri eldstene dra ut på misjon for å forkynne evangeliet [uten å tenke på] at de drar ut for å ta del i et av de største verk som noensinne er gitt den menneskelige familie å utføre.¹

Fra John Taylors liv

Eldste John Taylor var på misjon i De forente stater og andre land, og fullførte flere heltidsmisjoner mellom 1839 og 1857. Han viste sin store tro og sitt vitnesbyrd mens han ofte forkynte under vanskelige forhold, iblant uten penger eller mat. Han stolte på at Herren ville beskytte ham og familien hans og sørge for at han fikk det han trengte for å forkynne evangeliet.

Et slikt tilfelle der Herren viste sin opprettholdende kraft, fant sted kort etter at eldste Taylor forlot familien sin i Montrose i Iowa for å reise på misjon til England. Mens han reiste gjennom Indiana, ble han svært syk og ble tvunget til å tilbringe flere uker på et hotell for å komme seg igjen. I denne tiden forkynte han evangeliet på møter han holdt ved siden av hotellet, selv om han måtte sitte deler av tiden mens han talte. Tilhørerne la merke til at han tross sine vanskelige omstendigheter aldri ba om penger. Til slutt kom en av dem bort til ham og sa: «Mr. Taylor, du oppfører deg ikke slik de fleste predikanter gjør. Du har ikke sagt noe om dine omstendigheter eller om penger, men du har vært her en stund og har vært syk. Regningene fra legen, hotellet og andre ting må tynge deg. Noen venner og jeg selv har snakket om dette og vil gjerne hjelpe deg.»

Eldste Taylor tok takknemlig imot denne hjelpen og ble snart i stand til å fortsette sin reise etter å ha betalt alle sine regninger. Vedrørende denne erfringen sa eldste Taylor: «Jeg vil heller stole på Herren enn på noen av jordens konger.» ² Med sin tillit til Herren og sitt engasjement overfor det å forkynne evangeliet til andre, er John Taylor et mektig eksempel på hvordan vi burde gjøre misjonærarbeid.

John Taylors læresetninger

Misjonærarbeid bringer kunnskap om liv og udødelighet til hele menneskeheten

Vi er her i en bestemt hensikt. Verden ble organisert i en bestemt hensikt… Evangeliet er blitt introdusert i en bestemt hensikt til forskjellige tider og blant de forskjellige folk det er blitt åpenbart og overgitt til, og vi i dag føyer oss bare inn i rekken av dem. Herren har ledet oss slik han en gang ledet Israel, og slik han ledet nephittene fra Jerusalems land, og de ti stammer og andre folk som dro til forskjellige steder. Han har ledet oss, og det første han gjorde med oss … var å sende sitt evangelium etter at han først hadde åpenbart det for Joseph Smith, og han ble bemyndiget av Den allmektige og mottok sin oppgave gjennom det hellige prestedømme som eksisterer i himlene, og med den oppgaven myndighet til å overdra det til andre, og han overdro det til andre, og de i sin tur til andre igjen, og således ble evangeliet sendt til oss i de forskjellige nasjoner hvor vi oppholdt oss.

Og da disse menn gikk frem for å forkynne dette evangelium, gikk de, som Jesus sa, ikke for å gjøre sin «vilje, men hans vilje som har sendt dem» [se Joh. 5:30], og for å samarbeide med det hellige prestedømme her på jorden når det gjelder å presentere korrekte prinsipper. Således gikk de ut blant nasjonene, og tusener og titusener og millioner lyttet til deres vitnesbyrd. Men slik det var i tidligere tider, slik har det vært i de siste dager. Jesus sier: «Vid er den port, og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den port, og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.» [Se Matt. 7:13–14.] Dette har vært tilfelle til alle tider og blant alle folk hvor som helst og når som helst evangeliet er blitt forkynt for dem.³

Gud har gjengitt evangeliet i den hensikt å bringe menneskene kunnskap om liv og udødelighet, og uten kunnskap om evangeliet er det ingen kunnskap om liv og udødelighet. For menneskene kan ikke fatte disse prinsippene med mindre de gjøres kjent for dem … Da himlene ble åpnet og Faderen og Sønnen viste seg og åpenbarte evangeliets prinsipper for Joseph, og da det hellige prestedømme ble gjengitt, og Kirken og Guds rike ble gjenopprettet på jorden, mottok denne generasjon de største velsignelsene som det er mulig for mennesket å motta. Hvis de kunne fatte det, var det den største velsignelse som Gud kunne skjenke menneskeheten.⁴

Det er vår plikt å hjelpe Herren ved å gjøre misjonærarbeid

Herren har ønsket i denne tiden, som han har ønsket i andre tider, å samle et folk som vil gjøre hans vilje, holde hans bud, lytte til hans råd og utføre hans befalinger… I denne tiden som ved tidligere anledninger sender Herren sitt budskap med den han selv velger. Han velger sine egne budbringere og sender dem ut blant folket. Og når Israels eldster gikk ut, sa han til dem i en viss åpenbaring: «Gå ut, og mine engler skal gå foran dere, og min Ånd skal ledsage dere.» [Se L&p 84:88.] Og de gikk ut, og Gud var sann mot sitt ord, og mange av dere lyttet til livets ord på det tidspunktet i fjerne nasjoner, og når dere hørte dem, kjente dere dem og forsto da, akkurat som Jesus sa: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Men en fremmed vil de ikke følge, for de kjenner ikke de fremmedes røst.» [Se Joh. 10:5, 27.] Dere hørte sannhetens røst, ledsaget av Guds Ånd, og det fikk en streng til å vibrere i deres bryst, og dere var lydige…

Nå er vi samlet sammen for å hjelpe, men i hvilken hensikt? For å ivareta våre egne interesser? Nei. For å samle rikdom? Nei. For å eie og boltre oss i livets gode ting? Nei, men for å gjøre Guds vilje og vie oss selv, våre talenter og evner, vår intelligens og innflytelse på enhver mulig måte for å virkeliggjøre Jehovas planer og bidra til å opprette fred og rettferdighet på jorden. Dette, slik jeg forstår det, er grunnen til at vi er her, og ikke for å ta oss av våre egne saker og la Gud og hans rike seile sin egen sjø. Vi er alle interessert i Guds store siste-dagers verk, og vi burde alle samarbeide om dette.⁵

Jeg ble ordinert til eldste ved behørig myndighet, og jeg dro ut for å forkynne evangeliet. Andre eldster dro ut slik jeg gjorde til de siviliserte nasjoner, forkynte den samme lære og ga dem de samme løfter. Noen av dem var ikke spesielt lærde. Noen hadde ikke høy utdannelse. Vi sender ut en unik type mennesker når vi sender ut våre eldster. Iblant er misjonæren en handelsmann, iblant en lovgiver, en smed, en leirsteinmaker, en gipsstøper, en bonde eller vanlig arbeider, alt ettersom. Men alle er de under samme innflytelse og ånd, alle drar de ut som misjonærer for å forkynne lysets, livets og frelsens evangelium. De har mottatt det evige livs skatter, og de har fått evnen til å formidle dem til andre, og de tilbyr dem de samme løfter.

Dere som hører meg i dag, så vel som tusener på tusener av andre, har lyttet til de prinsippene. Dere har fått formidlet de løftene, og da dere adlød evangeliet, mottok dere denne samme ånd, og dere er mine vitner om sannheten av de ting som jeg nå erklærer i deres nærvær, og om Ånden og Guds kraft som ledsager lydighet mot evangeliet, og dere vil ikke fornekte det. Denne forsamling vil ikke fornekte det. Da dere valgte å være lydige mot Guds lover, adlød hans bud og ble døpt til syndenes forlatelse og fikk hender lagt på deres hode for å motta Den hellige ånd, mottok dere den, og dere er levende vitner for Gud. Dette er en hemmelighet som verden ikke begriper… Vi innehar det evige livs prinsipper og arbeider mot et evig mål. Og da arbeider vi for å bygge opp Guds Sion, der rettferdighet kan undervises og der mennesker kan beskyttes og der frihet kan proklameres til alle mennesker av alle farger, av enhver tro og fra enhver nasjon.⁶

Vår plikt er å forkynne evangeliet til alle mennesker… Og vi gjør dette til tross for menneskers motstand, og i Guds navn vil vi gjøre det… Og hvis de elsker djevelen høyere enn Gud, kan de gjøre det og høste trøbbel og sorg og elendighet og krig og blodsutgytelse. For nasjon vil reise seg mot nasjon, land mot land, og troner vil kastes ned, og riker vil spres for alle vinder, og jordens krefter overalt vil rystes, og Herren vil komme frem i sin tid for å dømme nasjonene. Og det er nødvendig at vi vet hva vi gjør, og at vi når vi hevder å være Guds hellige, ikke er hyklere, men er fulle av sannhet og fulle av integritet og foredler vårt kall og ærer vår Gud.

Det er dette Gud venter av oss. Og at vi bygger templer, og hva mer? Arbeider i dem. Sender evangeliet til jordens nasjoner. Og så samler folket inn. Hva mer? Bygger flere templer. Hva mer? Får mennesker til å arbeide i dem.⁷

Misjonærer underviser i evige sannheter med Guds kraft og myndighet

Det er en stor forskjell mellom vår måte å spre evangeliet på og verdens måte. Mange av disse menn … ville være lite egnede redskaper til å forkynne evangeliet ifølge populære oppfatninger, men den store forskjellen på oss og dem er at vi drar ut i Israels Guds navn, oppholdt av hans kraft, visdom og intelligens, for å forkynne den evige sannhets prinsipper slik de er blitt meddelt oss av Ham, mens de drar ut for å forkynne det de har lært på læreanstalter.

Våre eldster drar ut i svakhet… Når [de] drar ut, har de ingen forberedelse utenom den vanlige elementære utdannelse som alle får. Men det er ikke ord de drar for å undervise i, det er prinsipper. Og selv om de kan føle seg skjelvne og forlegne når de skal prøve å uttrykke seg foran en forsamling som er bevandret i Guds lover, vil Herren Guds ånd gå med dem når de går ut og står foran menigheter i verden. Herren vil oppholde dem og vil gi dem visdom «som ingen av deres motstandere skal kunne stå imot eller motsi». [Se Lukas 21:15.] Det er det løftet som gis de Herrens tjenere som drar ut i tillit til ham.⁸

Disse unge mennene er akkurat som resten av oss. De har mottatt livets ånd, lysets ånd og intelligensens ånd, Den hellige ånds gave, og de er den store Jehovas budbringere, som han har utvalgt, beskikket og ordinert til å dra ut for å forkynne hans vilje til verdens nasjoner. De drar ikke ut i sitt eget navn eller sin egen styrke, men i Israels Guds navn, styrke og kraft. Det er deres stilling, og hvis de holder fast ved Gud og foredler sitt kall, retter seg etter sannhetens prinsipper og skyr enhver form for fristelse og korrupsjon, vil Guds kraft være med dem, og Gud vil åpne deres munn og gjøre dem i stand til å gjøre de vises visdom til skamme, og de vil si ting som vil forbløffe dem selv og dem som lytter til dem.

Jeg ville si til disse brødrene: Forbered dere flittig til å fullføre deres misjon. Ikke bry dere om verden, glem dollar og cent, pund, shilling og pence. Hold fast ved Gud, etterlev deres religion, foredle deres kall, vær ydmyke for Gud, påkall ham i lønndom, og han vil åpne veien for dere.⁹

Vi trenger å forberede oss åndelig for å kunne bli effektive misjonærer

Men jeg vil si til dem som drar ut på misjon, at de må studere Bibelen, Mormons bok, Lære og pakter og alle våre standardverker, slik at de kan bli kjent med troens prinsipper. Jeg vil også si til andre unge menn som ikke nå drar ut på misjon, men som antagelig kommer til å dra en gang i fremtiden, at disse ting er av større viktighet for dem enn de er klar over på det nåværende tidspunkt. Vi burde bygges opp og styrkes av sannheten. Vi burde bli kjent med prinsippene, læresetningene og ordinansene som har med Kirken og Guds rike å gjøre.

Vi blir fortalt i Lære og pakter at vi skal søke etter visdom som om de var skjulte skatter, både ved studium og ved tro, for å bli kjent med historien og loven i den nasjon vi bor i, og i verdens nasjoner [se L&p 88:78–80, 118]. Jeg vet at når unge menn arbeider her, drar ut i dalen, arbeider på farmene, går i teateret og så videre, så er de ikke spesielt opptatt av dette. Men når de blir kalt til å ta del i dramaet selv, vil mange av dem ønske at de hadde vært mer oppmerksomme da de ble undervist, og hadde lært mer om Bibelen, Mormons bok og Lære og pakter.¹⁰

Den slags menn vi ønsker til å bære ut hans evangeliums budskap, er menn som tror på Gud, menn som tror på sin religion, menn som hedrer sitt prestedømme, menn som de som kjenner dem, stoler på, og som Gud har tillit til… Vi ønsker menn som er fylt med Den hellige ånd og Guds kraft … Menn som bærer livets ord ut blant nasjonene, burde være hederlige, rettskafne, dydige og rene menn, og siden dette er Guds befaling til oss, skal vi forsøke å gjennomføre den.¹¹

Vi må ha tro og mot for å oppfylle vår misjonærplikt

Det kommer fryktelige tider for verdens nasjoner … verre enn mennesker kan forestille seg – krig, blodsutgytelse og ødeleggelse, sorg og elendighet, pest, sult og jordskjelv, og alle de plager som profetene har omtalt, vil visselig inntreffe… Og det er vår oppgave som siste-dagers-hellige å forstå hvilket ansvar vi har…

… Det er noe som iblant gjør det ekstremt vanskelig for mennesker å utføre den slags misjon som de gjorde tidligere, grunnet alder, skrøpeligheter og omstendigheter. Men når jeg har sett hvordan mange av disse quorumene som jeg refererer til, oppfører seg når de er blitt kalt til å dra på misjon, har jeg ofte skammet meg. Én har én unnskyldning, og en annen en annen. Det var lettere for tyve år siden å samle 200 eller 300 menn enn det er nå blant alle Israels tusener. Hvordan kan det ha seg? Delvis på grunn av apati.¹²

Det fins mange sunne og friske menn som, hvis de bare hadde litt mer tro på Gud og var klar over hvilke plager som kommer over jorden, og pliktene som følger med det prestedømme som Gud har gitt dem, ville vært rede til å bryte alle barrierer og si: Her er jeg, send meg. Jeg vil gjerne hjelpe den menneskelige familie. Hvis Jesus kom for å lete etter og frelse dem som er fortapt, la meg være fylt av den samme ånd.¹³

Jeg har selv reist hundretusener av kilometer og forkynt evangeliet, og uten pung eller skreppe, og stolt på Herren. Sviktet han meg noen gang? Aldri, nei aldri. Jeg ble alltid tatt vare på, noe jeg priser Gud min himmelske Fader for. Jeg var engasjert i hans arbeid, og han fortalte meg at han ville oppholde meg i det. Han har vært tro mot min tillit til ham. Og om jeg ikke har vært tro mot hans til meg, håper jeg han vil tilgi meg og hjelpe meg å forbedre meg. Men Herren har vært sann og trofast, og jeg har aldri manglet noe å spise eller drikke eller ha på meg, og har aldri manglet midler til å dra dit jeg ønsket.¹⁴

Jeg har mye mer tillit til menn som forlater dette møtet med bevissthet om sin svakhet og sin utilstrekkelighet enn jeg har til dem som føler at de er velinformert og dyktige nok til å undervise i hva som helst og alt mulig. Hvorfor? For når mennesker stoler på seg selv, stoler de på et knekt halmstrå, og når de stoler på Herren, vil de aldri mislykkes… Herren er overalt. Han våker over sitt folk, og hvis disse brødre fortsetter å stole på Gud …, vil hans Ånd hvile på dem, opplyse deres sinn, øke deres evner og gi dem visdom og intelligens når behovet er der. De trenger ikke å frykte når det gjelder verdens visdom, for det er ingen visdom i verden som kan måle seg med den som Herren gir sine hellige. Og så lenge disse brødrene holder seg borte fra ondt, etterlever sin religion og holder fast ved Herren ved å holde hans bud, trenger ingen å frykte resultatet. Og dette gjelder alle hellige så vel som disse brødrene.¹⁵

Uansett hva de måtte føle, går [misjonærene] frem som barmhjertige engler og bærer evangeliets dyrebare frø, og de skal bringe mange fra mørke til lys, fra villfarelse og overtro til liv, lys, sannhet og intelligens, og til slutt til opphøyelse i Guds celestiale rike.

Når disse brødrene drar ut, er det kanskje et nytt arbeid for dem. De må bekjempe villfarelser som har eksistert i lange tider, slåss mot fordommer som de selv vil fortelle dere hadde en sterk innflytelse på dem. De må også forkynne for og snakke fornuft til mennesker som ikke har aktelse for sannheten, langt mindre for den religionen vi har tatt imot. Men disse eldstene drar ut som Herren Jesu Kristi utsendte budbringere. De drar for å erklære at Gud har opprettet sitt verk på jorden, at han har talt fra himlene, og at Den allmektiges syner er blitt åpnet for vårt blikk. Evighetens lys åpenbares for Den høyestes tjenere, mørket som har omhyllet verden i lange tider, revner, og disse utvalgte Israels eldster sendes ut for å forkynne dette gledelige frelsesbudskap til verdens formørkede nasjoner… De drar ut, og de skal komme tilbake i glede og ha med seg dyrebare kornbånd, og de vil prise Israels Guds navn fordi de har fått privilegiet å være med og advare denne generasjonen.¹⁶

Forslag til studium og drøftelse

Hvordan vil misjonærarbeidet bidra til å oppfylle Herrens hensikter? Hvilke misjonærplikter har du, som en som har mottatt evangeliet, i Herrens plan?
Hvorfor sender Kirken ut unge og uerfarne mennesker som heltidsmisjonærer?
Hvorfor er tro på Herren fundamentalt i misjonærarbeidet?
Hvordan påvirker vår personlige forberedelse og verdighet vår evne til å være effektive redskaper for Herren?
Hvilke andre muligheter til å dele evangeliet med andre har vi foruten å virke som heltidsmisjonærer?
Hva er noen av grunnene medlemmer gir for ikke å delta i misjonærarbeid? Hva kan du gjøre for å overvinne dine egne hindringer på dette området?
Hvordan har dere sett Herren velsigne dem som gir sin tid, sine talenter, sin energi og sine midler for å dele evangeliet med andre?

Aktuelle skriftsteder: Alma 26:5–7, 3. Nephi 20:29–31, L&p 1:18–23, 4:1–7, 75:2–5, 133:7–9

missionaries — President Taylor sa om misjonærer: «Når disse brødrene drar ut, er det kanskje et nytt arbeid for dem… Men disse eldstene drar ut som Herren Jesu Kristi utsendte budbringere.»