Kapittel 21

Hvordan styrke familier

Ta godt vare på dere selv og familien deres, deres sønner og døtre, og la oss prøve å gjøre det som er rett.¹

Fra John Taylors liv

Den 1. februar 1885 gikk John Taylor frivillig i dekning for å unngå forfølgelse fra føderale myndigheter. Selv om han håpet at denne handlingen ville begrense motstanden som Kirken opplevde på den tiden, visste han også at det å gå i dekning sannsynligvis ville skille ham fra mesteparten av familien resten av hans jordeliv. I denne tiden var han likevel alltid opptatt av deres velferd. «Si til dem at jeg alltid husker dem,» fortalte han sin nevø Angus M. Cannon rett før han døde. «Jeg er glad i hver enkelt av dem og slutter aldri å be til Gud for dem.»²

President Taylor var en kjærlig og hengiven ektemann og far. Hans sønn Moses W. Taylor skrev følgende om ham: «Han hadde et sterkt ønske om å holde barna under familiens innflytelse og sørget for at vi fikk nok lekeplass. Selv etter at han hadde fylt sytti år, ble han med oss i leken. Han skaffet en stor sandhaug til de små, og om jeg noen gang har hatt det morsommere enn da jeg gravde i sanden, så har jeg ikke oppdaget det…

Jeg har aldri hørt at han har kranglet med noen i sin familie. Jeg har aldri hørt han og min mor trette eller være uenige i nærvær av barna. Når han snakket om vår plikt i Kirken, var det alltid i råds form, og han sa ofte: ‹Det ville glede meg om du er en trofast siste-dagers-hellig.› Han ble så høyt aktet av sine barn at det å gjøre ham glad virket som deres høyeste ønske.»³

President Taylor lærte de hellige hvor viktig det var at foreldre statuerte et godt eksempel for sine barn. Sønnen Frank Y. Taylor talte en gang om hvilken god innflytelse faren hadde hatt på ham: «Når jeg tenker på den omhyggelige opplæringen jeg fikk, på det store eksempel han statuerte for meg i min ungdom, føler jeg at det vil være utilgivelig av meg å gjøre det som ikke er rett, for jeg føler at jeg hadde et perfekt eksempel å følge. Men som gutt har jeg vært fristet som andre gutter, men min fars liv var så fritt og rent at når fristelsene kom i min vei, virket det som min far reiste seg foran meg i all sin majestet, som et monument, og jeg kunne ikke gjøre det gale jeg var fristet til å gjøre. Jeg følte at jeg ville bringe ham mishag, og jeg vet at det ikke fantes noe i hans liv som kunne rettferdiggjøre at jeg tok en kurs som ikke ville være akseptabel for vår Fader i himmelen. Når jeg overveiet hans liv, tenkte jeg: Å, jeg skulle gjerne levd den slags liv selv, slik at jeg kunne være et lys i mørket for mine gutter og jenter.»⁴

John Taylors læresetninger

Ekteskap og familieforhold er evige

Det evangeliet vi forkynner, er det evige evangelium. Det strekker seg tilbake til evighetene som er gått, det eksisterer i tiden, og det strekker seg fremover og inn i evighetene som kommer, og alt som er forbundet med det, er evig. Våre ekteskapsforhold, for eksempel, er evige. Gå til sektene av i dag, og dere vil finne at deres ekteskapspakter opphører med jordelivet. De har ingen forestillinger om at deres forhold skal vare heretter. De tror ikke på den slags. Det er sant at det er en naturlig tilbøyelighet i menneskene som leder dem til å håpe at det kanskje er slik, men de vet ingenting. Vår religion binder menn og kvinner sammen for tid og all evighet. Dette er den religion som Jesus forkynte. Den hadde makt til å binde på jorden og binde i himmelen, og den hadde makt til å løse på jorden og til å løse i himmelen [se Matt. 16:19]. Vi tror på de samme prinsippene, og vi venter at vi i oppstandelsen skal ha omgang med våre hustruer og få våre barn beseglet til oss ved det hellige prestedømmes kraft, slik at de kan forenes med oss for evig.⁵

Da evangeliet ble presentert og forkynt for Adam etter fallet, plasserte det ham, gjennom Jesu Kristi forsoning, i en stilling der han ikke bare kunne seire over døden, men også der han hadde evig eksistens innen rekkevidde, ikke bare av jordisk, men av himmelsk liv, ikke bare av jordisk, men også av himmelsk herredømme. Og gjennom loven tilhørende det evangeliet ville han (og ikke bare han, men alle hans etterkommere) være i stand til å oppnå ikke bare sin første prøvestand, men en høyere opphøyelse på jorden og i himlene enn han kunne fått hvis han ikke hadde falt. For kreftene og velsignelsene som er tilknyttet forsoningen, er langt over og større enn noen glede eller privilegier han kunne fått i sin første prøvestand. Slik ble han og hans ledsager far og mor til levende personer – jordiske, åndelige og evige personer – og de ble satt i stand til å kunne bli guder, ja, Guds sønner og døtre. Og veksten og omfanget av deres herredømme skulle ikke ha noen grenser, i evighet.⁶

Hva er mer tiltalende og gledesfylt enn de rene, uskyldige, inderlige følelser som Gud har plassert i hjertet hos menn og kvinner som er forenet i rettmessig inngått ekteskap, med en kjærlighet og hengivenhet, ren som Guds kjærlighet, fordi den har sitt utspring i ham og er hans gave, med kyske og dydige legemer og etterkommere som er skjønne, sunne, rene, uskyldige og ufordervet. De betror seg til hverandre, lever sammen i gudsfrykt og nyter naturens gaver ufordervet, er ubesudlet som nyfallen sne eller som en krystallklar bekk. Men tenk hvordan denne gleden ville blitt forsterket hvis de forsto sin fremtid, kunne fatte Guds planer og se hen til en evig forening i en annen tilstand, en forbindelse med dette avkommet, som er påbegynt her for å vare evig, og der alle bånd, forhold og alle ømme følelser er styrket.

En mor fryder seg over å se sitt barn og betrakte den nydelige nyfødte. Som hennes bryst ville svulme av glede ved tanken på at det barnet ville være hos henne for evig. Og hvis vi bare forsto vår stilling, ville vi se at dette er formålet med at vi kom inn i denne verden. Og Guds rikes formål, som jeg har skrevet utfyllende om, er å gjenopprette alle disse hellige prinsipper.⁷

Foreldres innflytelse gjør seg gjeldende inn i fremtidige generasjoner

Livet til en hellig går ikke bare ut på å fullkommengjøre seg selv, det er også en faktor i planen med å forløse jorden. Ingen kan frelses alene, ved egen hjelp, uten hjelp fra eller uten å hjelpe andre. Vekten av vår innflytelse må være enten til det gode eller til skade, til hjelp eller belastning i arbeidet med den menneskelige formering. Og når vi påtar oss ansvar, knytter bånd, inngår pakter, føder barn, får store familier, øker også vekten av vår innflytelse, og dens omfang øker og utdypes.⁸

Det første bud mennesket fikk, var: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden.» [1. Mosebok 1:28.] Og siden mennesket er evig og alle menneskets handlinger har noe å si for evigheten, er det nødvendig at det forstår sin stilling godt og derved kan fylle sin skapelses mål. For siden mennesket og dets avkom vil leve evig, er det ikke bare ansvarlig for sine egne handlinger, men i stor grad også for sine barns, når det gjelder å lære opp deres sinn, regulere deres moral, statuere et godt eksempel for dem og lære dem korrekte prinsipper, men mer spesielt å bevare sitt eget legeme i renhet.

Og hvorfor? For hvis menneskene misbruker sitt legeme og forderver seg selv, skader de ikke bare seg selv, men sin ledsager eller sine bekjente og påfører sine etterkommere uoverskuelig elendighet, … og ikke bare i tid, men i evighet. Derfor har Herren gitt lover av strengeste orden som regulerer ekteskap og kyskhet, og fastsatt den strengeste straff for dem som til forskjellige tider har misbrukt denne hellige ordinans… Og hvorfor? Fordi menneskene har handlefrihet over sitt eget legeme, slik at de kan opphøye seg selv og sitt avkom, både i tid og i evighet. Hvis de misbruker den kraften, får det ikke bare konsekvenser for dem selv, men også for ufødte legemer og ånder. De forderver verden og åpner slusene for ondskap, umoral og adskillelse fra Gud… Men når Guds orden følges, setter det ting i en kjærlig sammenheng.⁹

Hvis jeg … var familieoverhode, ville jeg ønske å lære min familie det som var rett, og lære dem prinsippene for dyd, hellighet, renhet, ære og integritet, slik at de kunne bli verdige borgere, og slik at de kunne stå for Gud, slik at når de og jeg forlater denne verden, så kan vi være verdige til å møte Guds utvalgte (dem som han har utvalgt fra jordens nasjoner) og Gudene i den evige verden. Derfor skulle jeg hver morgen, som familieoverhode, innvie meg selv og min familie til Gud.¹⁰

Vi skulle unngå uvennlige eller harde ord og handlinger i våre familier

Vi skulle aldri si et ord eller foreta en handling som vi ikke ønsker at våre barn skal ta etter. Tanken på at menn som hevder at de frykter Gud, noen av dem eldster i Israel, har for vane å banne, … er en skam og skjensel overfor den høye himmel, og slikt skjer iblant i nærvær av familien deres. Det er en skam. Og noen menn unnskylder seg med at de har et hissig temperament. Jeg ville solgt det for ingenting og gitt noe i tillegg for å bli kvitt det. Jeg ville vært omhyggelig med at alle mine handlinger og gjøremål var riktige…

Vi må behandle våre hustruer riktig. En mann som mishandler en kvinne, er en ond mann… Har dere ikke inngått pakter med deres hustruer for tid og evighet? Jo, det har dere. Skulle dere ikke ønske, når livet er over, at dere kunne si: «Mary, Jane, Ann, eller hva hun måtte hete, jeg har aldri skadet deg i hele mitt liv.» Og hvis dere er hustruer, skulle dere ikke ønske dere kunne si: «Thomas, eller William, jeg har aldri skadet deg i hele mitt liv.» Og så tilbringe en evighet sammen heretter.¹¹

Ektemenn, elsker dere deres hustruer og behandler dem riktig, eller tror dere at dere er noen store kakser som har rett til å tvinge dem?… Dere burde behandle dem med all vennlighet, med barmhjertighet og langmodighet og ikke bli bitre og harde eller på noen måte ønske å demonstrere deres autoritet. Og dere hustruer, behandle deres ektemenn riktig, og prøv å gjøre dem lykkelige og tilfredse. Prøv å gjøre deres hjem til en liten himmel, og prøv å sette Guds gode ånd høyt. La oss så som foreldre lære våre barn å frykte Gud og lære dem livets lover. Hvis dere gjør det, vil vi ha fred i vårt bryst, fred i våre familier og fred i våre omgivelser. ¹²

Slutt å bruke uvennlige eller harde ord, og tillat ikke at harde følelser eksisterer i ditt hjerte eller finnes i ditt hjem. Elsk hverandre, og når enhver prøver å bidra til den andres velferd, vil kjærligheten gjennomsyre familiesirkelen, og barna deres vil nyte den samme følelsen, og de vil i sin tur ta etter deres gode eksempel og forevige det de lærer hjemme.¹³

Vi skulle undervise i og praktisere prinsipper for gudfryktighet i vår familie

Foreldre, vær sannferdige. La barna ha tillit til deres ord, slik at hvis far eller mor sier noe, så vil de si: «Hvis far eller mor sier det eller det, vet jeg at det er rett, for far eller mor sa det, og de kommer aldri med utflukter eller sier noe usant.» Det er denne slags følelse vi ønsker å fremelske blant oss selv og i våre familier.

Og videre ønsker vi å være rene i vårt ytre, i våre hjem og i alt. Og mødre, dere burde dyrke fredens ånd i deres hjerte. Dere burde være som Guds engler, fulle av enhver dyd. Og faren burde behandle moren riktig. Har hun sine skrøpeligheter? Ja. Og det samme har han… Gjør deres hjem gledesfylt. Og la barna se at dere elsker hverandre, slik at de kan vokse opp med samme følelse og ledes ved prinsipp til å hedre sin far og og mor. Det er denne slags følelser som vil løfte oss opp.¹⁴

Har dere bønn i familien?… Og når dere har det, er det bare en automatisk avliring, eller bøyer dere dere i ydmykhet og med et oppriktig ønske om å søke Guds velsignelser for dere og deres husstand? Det er slik vi burde gjøre det, og dyrke en ånd av hengivenhet og tillit til Gud, vie oss til ham og søke hans velsignelser. ¹⁵

Vi har blitt befalt av Herren å sette vårt hus i orden. Apostler, stavspresidenter og biskoper, har dere gjort dette med deres egen husstand? Har dere også sett at de hellige har gjort det samme? Har dere innprentet overfor dem som er i deres varetekt, at de må etterstrebe absolutt renhet hvis de ønsker Den høyestes velsignelse og beskyttelse? Ulver har aldri voktet en flokk sauer og lam med større sluhet og mer glupende appetitt enn folk i deres ward og staver nå voktes av dem som er rede til å fortære dem. Er dere våkne for denne faren, og tar dere foranstaltninger mot den?

Foreldre, er dere selv fulle av troskap mot hvert gudfryktighetens prinsipp, og omgir dere deres sønner og døtre med enhver beskyttelse for å verne dem mot den ondes sluhet? Lærer dere dem at kyskhet hos både menn og kvinner skulle aktes høyere enn selve livet? Eller overlater dere dem til deres egen uvitenhet og manglende erfaring og lar dem omgås hvem som helst de måtte velge, når som helst på døgnet de måtte ønske det, så de utsettes for forførerens og de fordervedes list? Dette er spørsmål dere alle må besvare enten til deres skam og fordømmelse eller til deres glede og evige lykke. Vit dette, at Gud som har gitt oss de verdifulle velsignelsene vi nyter, krever en behørig motytelse av oss. Ved å motta dem påtar vi oss forpliktelser. Hvis de ikke innfris, vil fordømmelse ubønnhørlig følge.¹⁶

Foreldre, behandle barna deres riktig. Lær dem opp til å frykte Herren. De er av større viktighet for dere enn mye annet dere bruker deres oppmerksomhet på.

Og dere barn, adlyd deres foreldre. Respekter deres fedre og mødre. Mødrene deres har passet på dere, og fedrene deres ønsker at dere skal ha det godt, og deres hjerter og følelser og ømhet er rettet mot dere. Påfør dem ikke smerte ved å vende dere fra korrekte prinsipper, men vandre på livets stier. Og foreldre og barn, ektemenn og hustruer og alle mennesker, frykt Gud og sett deres lit til ham, og etterlev prinsippene i deres hellige religion som Gud har åpenbart til oss.¹⁷

Forslag til studium og drøftelse

Hvordan har kunnskap om ekteskapets og familieforholdenes evige natur innflytelse på stemningen i ditt hjem? Hvordan vil denne kunnskapen hjelpe deg å være en bedre ektefelle eller et bedre familiemedlem?
Hva kan ektemenn og hustruer gjøre rent konkret som vil hjelpe dem å holde ekteskapspaktene?
På hvilke måter kan foreldre undervise sine barn i prinsippene som er nødvendige for deres frelse? Hvordan kan foreldre hjelpe barn som kanskje er gjenstridige eller har begått alvorlige feil?
Les Ordspråkene 3:5–6. Hvordan kan foreldre og besteforeldre forberede seg til å høre Ånden slik at de kan veilede sine barn og barnebarn riktig? På hvilke måter har Den hellige ånd hjulpet deg å ta valg som har hatt positiv innflytelse på dine barn eller barnebarn?
Hva har du lært av dine foreldres eksempel?
Les eller syng salmen «Jeg er Guds kjære barn» (Salmer, nr. 187). Hvordan skulle det å vite at vi alle er åndebarn av vår Fader i himmelen påvirke måten vi behandler våre barn og vår ektefelle på?
John Taylor advarte mot harde ord eller handlinger innen familien. Hvordan kan vi verne oss mot disse ting i hjemmet?
Hvorfor er følelsesmessig eller fysisk overgrep mot en ektefelle eller et barn en alvorlig synd i Guds øyne? Hvordan kan man finne løsninger på slike situasjoner?
Hvordan kan vi fremelske en ånd av kjærlighet og fred i vårt hjem? Hvilke velsignelser har dere opplevd i hjemmet når Guds ånd var til stede? Hvordan kan de som ikke bor i fredfulle hjem, finne fred i sitt eget liv?

Aktuelle skriftsteder: Salme 127:3–5, Matt. 18:1–6, 3. Nephi 18:21, L&p 68:25–28, 93:40–43, 132:19–20