Kapittel 23

Evig sannhet

Ingenting er mer verdifullt for meg enn den evige sannhets prinsipper.¹

Fra John Taylors liv

En av John Taylors mest beundringsverdige egenskaper var hans hengivenhet overfor sannheten, uansett hva andre måtte mene. «Verdens beundring eller kritikk hadde liten påvirkning på John Taylors sinn når det gjaldt sannheten,» skrev eldste B. H. Roberts. «Jo mer mennesker avskydde [sannhet], desto mer intens virket hans hengivenhet.»²Begivenhetene omkring John Taylors omvendelse til evangeliet er et av de tidligste eksempler på hans kjærlighet til sannhet.

John Taylor fikk evangeliet presentert for seg av Parley P. Pratt i Canada. Eldste Pratts undervisning gledet John Taylor og hans religiøse venner, som hadde lignende tro vedrørende slike ordinanser som dåp ved neddykning og håndspåleggelse for Den hellige ånds gave. Men da eldste Pratt fortalte dem om Joseph Smith og Mormons bok, nølte mange av John Taylors venner med å ta imot mer, og noen nektet til og med å undersøke Mormons bok og dens læresetninger. Djervt henvendte John Taylor seg til gruppen med følgende ord:

«Vi er angivelig her for å søke etter sannheten. Hittil har vi fullt ut undersøkt andre trossamfunn og læresetninger og vist at de er falske. Hvorfor skulle vi frykte å undersøke mormonismen? Denne gentleman, herr. Pratt, har bragt oss mange læresetninger som samsvarer med våre egne synspunkter… Vi har bedt Gud sende oss en budbringer hvis han har en sann kirke på jorden. Herr Pratt har kommet til oss … uten pung eller skreppe, slik de gamle apostlene reiste, og ingen av oss er i stand til å motbevise hans lære ved hjelp av Skriftene eller logikk. Jeg ønsker å under-søke hans læresetninger og påstand om å ha myndighet… Hvis jeg finner at hans religion er sann, vil jeg ta imot den uansett konsekvenser. » John Taylors grundige undersøkelse resulterte i at han ble døpt den 9. mai 1836. Senere erklærte han: «Jeg har aldri tvilt på noe prinsipp innen mormonismen siden.»³

Som medlem og leder av Kirken viste John Taylor at han alltid underviste og forsvarte sannheten. «Han forkynte evangeliet i mange land, og som sannhetens forkjemper sto han rede til å møte alle som angrep det. Enten han møtte sine opponenter i et åpent debattmøte, foran en forsamling full av fordommer mot ham eller i den offentlig pressens spalter, var han like dyktig i å beseire dem ved sine mektige erklæringer om sannheten.»⁴

John Taylors læresetninger

De som elsker sannhet, velsignes med kunnskap og kraft

Guds mann, som står på sannhetens brede plattform og er omringet av sannhetens kappe, ser ved tro inn i fremtiden, trekker til side evighetens forheng, avslører himlenes mysterier og ser gjennom utallige års mørke perspektiv den store Elohims hensikter, slik de ruller frem i all sin majestet og makt og herlighet. Mennesket som lever et kort øyeblikk og ser fortiden, nåtiden og fremtiden, ser seg selv som en evig skapning som påberoper seg slektskap med Gud, en sønn av Gud, en guddomsgnist fra hans evige ilds flamme. Han ser på verden og menneskene, i alle deres forskjellige faser, kjenner deres sanne interesser, og med intelligens som er skjenket av hans himmelske Fader, forstår han menneskenes opprinnelse og fremtid…

Hans intelligens, opplyst av Gud og videreutviklet, vil være ekspansiv som verden og spre seg utover rommet. Hans lov er kjærlighetens lov, hans styresett er et styresett der alle blir tilgodesett. Han elsker sin neste, og han gjør vel mot ham. Han elsker sin Gud, og derfor tilber han ham. Han ser sannhetens makt som, lik Guds lys, sprer seg gjennom hele rommet, opplyser alle verdener og trenger inn der mennesker eller engler, Gud eller sfærer er kjent. Han klynger seg til den. Sannheten er hans hjelm, skjold, klippe, forsvar, hans alt i tid og i evighet. Mennesker kaller ham en dåre fordi han ikke kan styres av deres dårskap, heller ikke følge i deres uberegnelige, destruktive kjølvann. Men mens de griper i tomme luften, griper han tak i det som er holdbart. Mens de er fornøyd med en vaklevoren, utflytende religion, på mote for en tid, men som ikke har noe med evigheten å gjøre og kveler menneskets høyeste, edleste prinsipper, våger han å anerkjenne Gud. Og idet han anerkjenner ham, våger han å adlyde ham og bekjenne den troen som Gud har gitt ham. Han griper alle sannheter, menneskelige eller guddommelige. Han har ingen troskjepphest å oppholde eller yndlings-trosretning å støtte. Han har ingenting å miste annet enn feil, og ingenting å vinne annet enn sannhet. Han graver, arbeider og søker etter den som om det var skjulte skatter, og mens andre er fornøyd med agner og skall, griper han fatt i kjernen, essensen i alt som er godt, og klynger seg til alt som vil foredle og opphøye den menneskelige familie…

Frydet de fordums Guds menn seg over sannheten? Det gjør også vi. Hadde de åpenbaringer og visjoner? Det har også vi. Profeterte de? Det gjør også vi. Kommuniserte Gud med dem? Det gjør han med oss. Profeterte de om «alle tings gjenopprettelse»? [Se Ap.gj. 3:21.] Vi sier at den står for vår dør. Profeterte de om et Guds rike? Vi hjelper til med å bygge det opp. Hadde de betjening av engler? Det har også vi. Hadde de profeter, apostler, hyrder, lærere og evangelister? Det har også vi. Hadde de profetiens og åpenbaringens ånd? Det har også vi. Så de hen til vår Herre og Frelser Jesu Kristi annet komme og herlige tilsynekomst? Det gjør også vi. Ventet de at Gud skulle utrydde de ugudelige fra jorden og introdusere en rettferdighetens regjeringstid? Det gjør også vi. Så de hen til at Jesus og de hellige skulle regjere på jorden? Det gjør også vi. Vi ser faktisk etter alle de ting som de så etter, søker etter å vite alt det de søkte etter å vite, og til å virkeliggjøre det de profeterte om, den store fullbyrdelse som er gjenopprettelsen av alle ting. Og mennesker kan ligge og skråle og fable, men de kan ikke ødelegge Guds planer eller stoppe den evige sannhets fremdrift ett øyeblikk. Dens kurs er fremad, FREMAD, FREMAD, og den trosser motstand…

Den evige sannhets allmektige kraft vil stå upåvirket for de samlende hærskarer, og nasjonene vil vite at Gud styrer i himlene.⁵

Sannhet, evig sannhet, er grunnvollen for den kristnes håp. Den er den eneste sikre klippe vi kan bygge på. Hvis den kristne svikter den for å støtte en yndlings-trosretning, faller vedkommende i troløshetens, mistroens, villfarelsens og selvbedragets labyrinter, og er på rask vei mot ødeleggelse. Guds kraft vil alltid være hos dem som elsker sannheten og holder fast ved den.⁶

Evangeliet vil lede oss fra sannhet til sannhet

Evangeliet skal føre oss fra sannhet til sannhet og fra intelligens til intelligens inntil det skriftstedet oppfylles som erklærer at vi skal se som vi er sett og kjenne som vi er kjent [se L&p 76:94], inntil man ikke lenger må si til en annen: Kjenn Herren! For alle skal kjenne ham, fra de minste til de største [se Jeremia 31:34], inntil Guds lys og intelligens skal skinne på alle, og alle skal bade i den evige sannhets sollys.⁷

Når det gjelder vår religion, vil jeg si at den omfatter hvert sant og intelligent prinsipp vedrørende oss som moralske, intellektuelle, dødelige og udødelige personer, i denne verden og verdenen som kommer. Vi er åpne for sannhet av enhver art, uansett hvor den kommer fra, hvor den stammer fra eller hvem som tror på den. Når det lille ordet «all» står foran sannhet, omfatter den alt som noen gang har eksistert eller som noen gang vil eksistere og være kjent av og blant mennesker i tid og gjennom evighetens endeløse tidsaldre. Og det er en plikt som påhviler alle intelligente personer som er ansvarlige og underkastet Gud for sine handlinger, å søke etter sannhet og tillate den å påvirke dem og deres handlinger og generelle livskurs, uavhengig av alle fordommer og forutinntatte forestillinger, uansett hvor besnærende og plausible de måtte være.

Vi, som siste-dagers-hellige, tror først og fremst på evangeliet, og det er en stor ting å si for oss, for evangeliet omfatter prinsipper som går dypere, sprer seg videre og når lenger enn noe annet vi kan fatte. Evangeliet gir oss kunnskap om Guds eksistens og egenskaper. Det gir oss også kunnskap om vårt forhold til Gud og de forskjellige plikter vi har overfor ham som hans avkom. Det gir oss kunnskap om de forskjellige plikter og ansvarsoppgaver vi har overfor vår familie og våre venner, samfunnet, de levende og de døde. Det klargjør prinsipper for oss som har med fremtiden å gjøre. Faktisk, ifølge en av oldtidens disipler, «fører det liv og uforgjengelighet frem i lyset» [se 2. Tim. 1:10], bringer oss til samfunn med Gud og forbereder oss til opphøyelse i den evige verden.⁸

Gud har åpenbart store og herlige sannheter for oss, og han er rede til å åpenbare mer hvis vi bare vil innordne oss under hans veiledning og hans ledelse. La oss søke å følge det prinsippet Jesus innprentet i oss: Å gjøre vår Faders vilje som er i himmelen, han som sa: «Jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» [Joh. 5:30.] Vi er like mye her som han var her, og er like mye forpliktet som ham til å gjøre vår himmelske Faders vilje. Vi skulle underkaste oss Guds lov, Guds ord og Guds vilje.⁹

Vi må ikke være redde for å ofre for sannhetens sak

Sannheten er alltid blitt motarbeidet av menneskenes barn. Den kommer i kontakt med fordervede hjerter og ugudelig praksis. Profetene har alltid blitt forfulgt. Hvorfor? Fordi de våget å fortelle folket Herrens ord. Stefanus sa da han talte om dette: «Hvem av profetene ble ikke forfulgt av deres fedre? De drepte dem som forut forkynte at Den Rettferdige skulle komme, han som dere nå har forrådt og myrdet.» [Se Ap.gj. 7:52.] «Men nå i vår tid,» sier folket, «vet vi at de var ugudelige, og vi ville ikke gjort det.» Det sa også jødene til Jesus, men likevel korsfestet de ham…

Herren har gjengitt evangeliet slik det eksisterte på apostlenes tid. Evangeliet harmonerer ikke med menneskenes systemer, som er i innbyrdes konflikt og varierer. Istedenfor å anerkjenne, som ærlige menn, sannhetene som finnes i Bibelen, som de hevder å tro på, men egentlig ikke gjør, prøver de å dekke over sine mislykkede systemer og teorier som ikke er basert på Skriftene, og innhylle seg i sin selvrettferdighets kappe… Men sannheten vil rulle frem. De ærlige av hjertet vil vekkes fra sin søvn. Guds hensikter vil rulle frem, Guds rike vil opprettes, og … sannheten vil stå stolt og oppreist … og ingen makt kan trosse dens fremgang.¹⁰

Jeg vil nå fortelle dere om noen av mine følelser da jeg først kom inn i denne kirken. Det er lenge siden. Da jeg først hørte om Kirken, måtte jeg innrømme at det var noe fornuftig ved den. Jeg håpet nesten at den ikke var sann. «Hvis den er sann,» sa jeg, «vil jeg som en ærlig mann bli nødt til å adlyde den, ellers kan jeg ikke ha tillit til meg selv.» Da jeg hadde undersøkt emnet og ble overbevist om at den var sann, sa jeg: «Jeg godtar den. Jeg må akseptere den. Jeg kan ikke avvise den evige sannhets prinsipper. » Og jeg vil videre si at jeg ikke vet om noen gang i mitt liv når noen presenterte en sannhet som ikke kunne imøtegås, at jeg ikke var rede til å adlyde den, og jeg gjør det i dag.

Hvis noen person i religiøse kretser eller politiske kretser eller vitenskapelige kretser vil presentere et sant prinsipp for meg, er jeg rede til å ta imot det, uansett hvor det kommer fra. Noen kan spørre om jeg tror på Bibelen. Ja. Tror du på Mormons bok? Ja. Tror du på Lære og pakter? Ja. Jeg tror på alt som Gud noensinne har skrevet eller talt, alt som vi har nedskrevet, og jeg er rede til å tro på alt som han vil kommunisere til menneskene. Vi hevder at vi tror på all sannhet og at vi vil styres av all sannhet.¹¹

Da jeg sluttet meg til denne kirken, ventet jeg at jeg ville bli forfulgt og fordømt. Jeg ventet at folket ville bli forfulgt. Men jeg trodde at Gud hadde talt, at sannhetens evige prinsipper var blitt åpenbart, og at Gud hadde et arbeid å utføre som sto i motsetning til menneskers ideer, synspunkter og forestillinger, og jeg kunne risikere at det ville koste meg livet før jeg var ferdig… Hvis de drepte Jesus i tidligere tider, ville ikke den samme følelsen og innflytelsen føre til det samme resultat i disse tider? Jeg hadde vurdert kostnadene da jeg først tok fatt, og jeg var rede til å betale prisen.¹²

Herren er gjennom enkle midler i stand til å ta vare på og utfri sitt folk, men de må ha ubetinget tro og tillit til ham, og når de trenges opp i et hjørne, må de ikke være redde for å ofre for sannhetens skyld, og alt vil bli vel med oss enten vi lever eller dør, i tid eller i evighet.¹³

Vi må fortsette å søke etter og godta sannheten

Vi søker etter sannheten. Vi begynte med å søke etter den, og vi søker etter den konstant, og så snart vi finner et sant prinsipp fremkommet ved et menneske, ved Gud eller ved hellige engler, godtar vi det og gjør det til en del av vår religiøse tro.¹⁴

En mann på leting etter sannhet har ikke noe spesielt system å oppholde, ikke noe spesielt dogme å forsvare eller noen teori å oppholde. Han godtar all sannhet, og den sannheten, f. eks. solen på firmamentet, skinner og sprer sitt strålende lys over hele skaperverket. Hvis mennesker vil kvitte seg med forutinntatthet og fordommer og bønnfullt og samvittighetsfullt søke etter sannheten, vil de finne den uansett hvor de henvender seg.¹⁵

En viktig grunn til at mennesker har snublet så ofte i mye av sin søken etter filosofisk sannhet, er at de har søkt den med sin egen visdom og solt seg i sin egen intelligens, og ikke bedt Gud om den visdommen som fyller og styrer universet og regulerer alle ting. Det er en stor vanskelighet når det gjelder verdens filosofer, slik det foreligger nå, at menneskene hevder overfor seg selv at de er oppfinneren av alt de oppdager. En hvilken som helst ny lov eller et hvilket som helst nytt prinsipp de måtte oppdage, gjør de selv krav på istedenfor å gi Gud æren.¹⁶

Det fins ikke noe mer verdifullt for meg enn den evige sannhets prinsipper, enn prinsippene om evig liv, evig frelse og evig opphøyelse i Guds rike. Men det er vår oppgave å forstå dem, for hvis vi ikke forstår dem, uansett hvor store sannheter det er snakk om, så kan de ikke komme oss til nytte.¹⁷

Vi er åpne for å ta imot all sannhet, uansett hvilken beskaffenhet den har, og ønsker å ta imot og eie den, å søke etter den slik vi ville søke etter skjulte skatter, og bruke all kunnskap Gud gir oss, til å komme i besittelse av all den intelligens han har gitt til andre, og be ham å åpenbare sin vilje for oss når det gjelder ting som best egner seg til å fremme det menneskelige samfunns lykke og velferd.

Hvis det finnes noen gode prinsipper, noen moralsk filosofi som vi ennå ikke har tilegnet oss, ønsker vi å lære disse. Hvis det finnes noe i den vitenskapelige verden som vi ennå ikke fatter, ønsker vi å gjøre oss kjent med det. Hvis det finnes noen filosofisk retning som er egnet til å fremme menneskehetens velferd, som vi ikke ennå har oppfattet, ønsker vi å komme i besittelse av den. Hvis det er noe som gjelder styre eller regjering i nasjoner, eller politikk om man vil, som vi ikke har kjennskap til, ønsker vi å komme i besittelse av det. Hvis det finnes noen religiøse ideer, noen teologiske sannheter, noen prinsipper som gjelder Gud som vi ikke har lært om, ber vi menneskeheten, og ber vi Gud, vår himmelske Fader, om å opplyse vårt sinn slik at vi kan forstå, bli klar over, godta og etterleve dem som en del av vår religiøse tro. På den måten ville våre ideer og tanker strekke seg så langt som hele verden rekker, og omfatte alt som har å gjøre med lys, liv eller eksistens i denne verden eller den verden som kommer… De ville søke etter den intelligens som tilhører Gudene som bor i de evige verdener. De ville gripe alt som er godt og edelt og opphøyd og lykkegivende og egnet til å fremme den menneskelige families velferd.

Det finnes ikke noe menneske eller noen gruppe mennesker som har pekt ut veien våre føtter skulle gå på når det gjelder disse ting. Det finnes ingen dogmer eller teorier i verden som vi hevder å lytte til med mindre de kan verifiseres av den evige sannhets prinsipper. Vi gransker, undersøker, kritiserer og eksaminerer nøye alt som kommer i vår vei, og så langt vi er i stand til å se at det inneholder noen sannhet, tar vi gladelig imot det som en del av det systemet vi er tilknyttet.¹⁸

Hvis det finnes noen sannhet i himmelen, på jorden eller i helvete, vil jeg godta den. Jeg bryr meg ikke om i hvilken form den kommer, hvem som bringer den eller hvem som tror på den. Enten den er populær eller upopulær, ønsker jeg å omgi meg med sannhet, evig sannhet, og nyte den.¹⁹

Forslag til studium og drøftelse

Hvilke kilder til evig sannhet har vi? Hvordan kan du forbedre måten du forholder deg til disse kildene på?
Hvordan leder evangeliet oss «fra sannhet til sannhet»? Hvilke forandringer har du merket i livet ditt etter hvert som du lærer og aksepterer nye sannheter?
Hvilke ofre har du eller andre du kjenner, gjort for sannhetens sak? Hvilke velsignelser er kommet som et resultat av det?
Mange av Guds folk har dødd for sannheten. Hvordan kan vi leve for sannheten med samme innvielse og hengivenhet?
Hvorfor tror du at evig sannhet ofte motarbeides av verden generelt? Hva kan vi gjøre for å hjelpe barn å anerkjenne og akseptere evig sannhet? Hva kan vi gjøre som familier for å styrke vår plikttroskap overfor sannheten?
Hvorfor er det viktig kontinuerlig å øke vår forståelse av sannheten? På hvilke måter kan vi følge president Taylors råd om å fortsette å søke etter sannhet? Hvordan kan vi skjelne mellom sannhet og villfarelse?
Hvilke sannheter i evangeliet finner du spesielt inspirerende og styrkende? Hvordan kan du som medlem av Kirken hjelpe andre til å forstå og ta imot sannhet?

Aktuelle skriftsteder:Filipperne 4:8, 1. Tess. 5:21. Alma 32:28–29, Moroni 10:4–5, L&p 45:57, 93:24, 13. trosartikkel

wheat — «Mens andre er fornøyd med agner og skall, … griper [Guds mann] fatt i kjernen, essensen i alt som er godt.»