Kapittel 4

Lydighet, en Hellig Forpliktelse

Så lenge vi holder Guds bud, trenger vi ikke å frykte noe ondt, for Herren vil være med oss i tid og i evighet. ¹

Fra John Taylors liv

John Taylor utviste villig lydighet overfor Gud gjennom livet. Dette var spesielt åpenbart da han ble kalt til å forlate sine kjære for å tjene Herren som misjonær i England.

Kallet om å tjene kom i juli 1838 i en åpenbaring nedtegnet i Lære og pakter, kapittel 118. I den åpenbaringen ble apostlene befalt å dra ut som misjonærer fra tempeltomten i Far West, Missouri, den 26. april 1839. Det ble svært vanskelig å følge dette budet i og med forfølgelsen og utdrivelsen av de hellige fra Missouri vinteren 1838-1839. Men trass i faren de sto overfor da de skulle vende tilbake til Missouri, stolte eldste Taylor og de andre apostlene på Herren og forble lydige. Kort etter midnatt den 26. april 1839 vendte de tilbake til Far West og møttes på tempeltomten, der de la ned templets hjørnesten og dro så til Nauvoo for å gjøre de siste forberedelsene til sin misjon i England.²

Eldste Taylor dro på misjon fra Montrose, Iowa, der han hadde bodd med sin familie i gamle tømmerhytter tvers over elven fra Nauvoo. Selv om han og familien var syke av malaria, var han lydig mot kallet om å reise på misjon til England. Da han skulle fortelle hvor vondt det var å forlate familien, sa han: «Tanken på vanskelighetene de akkurat hadde vært gjennom, usikkerheten forbundet med om de kunne bli værende i det huset de da bodde i, som bare besto av ett rom, utbredelsen av sykdom, brødrenes fattigdom, utryggheten forbundet med mobber samt usikkerheten om hva som kunne skje under mitt fravær, fremkalte uvanlig sterke følelser i meg. Denne bekymring for mine barn og min kone ble også forsterket av tiden og avstanden som kom til å skille oss. Men tanken på å følge Israels Guds befaling for igjen å besøke mitt fedreland, for å forkynne den evige sannhets prinsipper og gjøre kjent de ting Gud hadde åpenbart for verdens frelse, overvant alle andre følelser.»³

President Taylor fant styrke i sitt sterke vitnesbyrd om evangeliet: «Første gang jeg fikk høre om evangeliet, var jeg nødt til å innrømme at det var noe fornuftig ved det. Jeg håpet nesten at det ikke skulle være sant. ‹Hvis det er sant,› sa jeg, ‹vil jeg som en ærlig mann være forpliktet til å adlyde det, ellers kan jeg ikke ha tillit til meg selv.›»⁴

John Taylors Læresetninger

Herrens sanne disipler Velger å adlyde Hans vilje

Herren vil sørge for at hans unike hensikter oppfylles og at hans planer virkeliggjøres. Det er vårt ansvar å etterleve vår religion, å fullt ut verdsette det evangelium vi har mottatt, og helt og fullt adlyde dets krav, underkaste oss dets lover og adlyde dets påbud, idet vi følger det hellige prestedømmes rettledning, for det innehar nøklene til Guds åpenbaringers mysterier, og foredler vårt kall og hedrer vår Gud, så vi kan være rede til å nå vårt mål på jorden og være i stand til å bli en velsignelse for dem som er rundt oss, og øse velsignelser over våre etterkommere og spre evighetens store prinsipper, de som har til hensikt å velsigne, opplyse, foredle og opphøye alle som vil adlyde deres påbud.⁵

Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler.» [Se Matt. 11:29.] Hvilket åk var det Jesu følgesvenner måtte bære? Akkurat det som dere må bære … Ordet var: Gå ut i mitt navn og med min myndighet, og min Ånd skal være med dere. Og den var det, og folket ble ett i tro, lære og prinsipp, akkurat slik det sto i Skriftene. «Ta mitt åk på dere.» Hva var det? Han sa: «Salige er de saktmodige, for de skal arve jorden … Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud … Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» [Se Matt. 5:5–6, 8.] Dette var åket Jesus la på dem, og det er dette som er lagt på dere – å elske rettferdighet, holde Guds bud, etterleve deres religion og adlyde sannhetens prinsipper. Er det et tungt åk? Det er dette som forlanges av siste-dagers-hellige. «Ta mitt åk på dere og lær av meg!» Og hvordan gjorde han det? Han adlød sin Faders vilje, og så ventet han at hans disipler skulle avlyde hans vilje.⁶

Ulydighet mot Guds lover gir ubehagelige konsekvenser

Ifølge Guds evige lover og ifølge tingenes evige harmoni, slik tingene eksisterer hos ham i de evige verdener og slik de eksisterer her på jorden, er vi alle, eller skulle være, like mye under Guds veiledning og rettledning, og er like forpliktet til å lytte til hans lov og la oss styre av hans råd – og jeg skulle ønske enda litt til – som om vi ønsket å få hveteakset til å vokse eller ti tusen millioner av dem til å vokse, for vi kunne ikke gjøre det uten å følge de lovene som må følges for å øke avkastningen.

Videre er vi alle Guds avkom, er vi ikke? Jeg tror det står i Skriftene at «vi er også hans ætt, at han er Gud og Fader til alle legemers ånder» [se Ap.gj. 17:28, Hebr. 12:9], og siden han er Gud og Fader til alle legemers ånder og har skapt en verden der alle mennesker kan bo, og har sørget for at menneskene har livsbetingelser der, mat, klær, trøst, bekvemmeligheter og lykke, og har gitt dem intelligens og bedt dem om å gå frem og utnytte naturens overflod til egen fordel, har han da ikke rett til å lede og rettlede oss, og be om lydighet mot sin lov? Er ikke det en legitim rett når vi tenker over det?

Verden sier: Nei, han har ikke rett til det. Jeg er min egen herre. Jeg er et selvstendig vesen. Jeg vil velge min egen kurs, osv. Noen av de siste-dagers-hellige sier nesten det samme, ikke helt, men de vil gjerne si noe lignende. «Jeg er et fritt menneske. Jeg vil jammen gjøre som jeg selv ønsker, osv.» Jeg skal fortelle dere en annen del av den historien. Dere vil høste forbannelse hvis dere handler som dere selv finner det for godt, med mindre dere ønsker å holde Guds lover. Vi kan ikke bryte hans lover og slippe unna straffen eller overse disse evige prinsippene som eksisterer i all naturen. Hvis all naturen er nødt til å underlegges loven eller lide, hvorfor ikke mennesket?⁷

Vi kan ikke gå våre egne veier og motta Guds velsignelse. Enhver som prøver seg på det, vil finne ut at han tar feil. Gud vil trekke sin ånd tilbake fra slike, og de vil overlates til seg selv og vandre i mørket og møte undergang. Det ventes av oss at vi etter lever høyere normer, at vi skal føle at vi er Guds barn, at Gud er vår Fader, og han vil ikke vanæres av ulydige barn eller av dem som bekjemper hans lover og hans prestedømme. Han venter at vi skal etterleve vår religion, adlyde hans lover og holde hans bud.⁸

Hvis vi er Guds hellige, er det nødvendig at vi begynner å lære å følge Guds vilje på jorden slik det gjøres i himlene. For ikke hver den som sier Herre, Herre, skal komme inn i Kristi rike, men den som gjør vår himmelske Faders vilje [se Matt. 7:21]. Vi tror iblant at vi kan gjøre som vi finner for godt. Vi kan gjøre som vi finner for godt, og så vil Gud gjøre som han finner for godt. Og for hvert ord og for hver hemmelig tanke skal vi gjøre regnskap, er vi blitt fortalt…

Vi er ikke her for å gjøre vår egen vilje, men vår himmelske Faders vilje. Noen mennesker som mener at de klarer seg ganske godt, og ifølge sine egne ord gjør «nøyaktig som de selv vil», vil våkne og oppdage at de ikke har gjort Guds vilje. De kan ha trodd at de hadde hustruer og barn, men de vil våkne og oppdage at de ikke har dem, og at de blir fratatt mange av de store velsignelsene de ventet å motta. Tross all vår godhjertethet, vennlighet og våre ømme følelser overfor våre brødre og søstre og overfor alle mennesker, kan vi ikke bryte Guds lov eller overtre de prinsipper han har lagt ned, uten å betale prisen. Han venter at vi skal gjøre de tingene som er akseptable for ham, og hvis vi lar være, må vi lide straffen fordi vi har handlet på tvers av korrekte prinsipper.⁹

Hvis Herren kan ha et folk som adlyder hans lov, er det muligheter for å opprette hans rike på jorden. Hvis ikke, er den eneste måten han kan opprette det på, å fjerne dem fra jorden, eller oppgi sitt rike til en annen gang. For det er umulig å opprette hans rike uten å ha et folk som er lydig mot ham…

Der det ikke finnes lydighet, vil Guds ånd trekke seg tilbake. Folk kan ikke beholde den og være i opprør mot Kirkens og Guds rikes myndigheter og råd.¹⁰

Lydighet medfører velsignelser i dette livet og i evigheten

Hva er et menneskes plikt her? Det er lydighet mot Guds talsmenn i vår midte, og så lenge vi holder Guds bud, trenger vi ikke å frykte noe ondt, for Herren vil være med oss i tid og i evighet.¹¹

Jesus Kristus sier: «Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere.» [Joh. 14:27.] Der denne fred eksisterer, skaper den en påvirkning som er oppmuntrende og styrkende for sjelen for dem som tar del i den. Den er som morgenduggen på den tørste planten. Denne freden er i seg selv en Guds gave, og den kan bare mottas fra ham gjennom lydighet mot hans lover. Hvis noen ønsker å skape fred i sin familie eller blant sine venner, la ham dyrke den i sitt eget bryst, for ekte fred kan bare oppnås ifølge himmelens rettmessige styre og myndighet og ved lydighet mot dens lover.¹²

Vi har lært dette: at Gud lever. Vi har lært at når vi påkaller ham, hører han våre bønner. Vi har lært at menneskets største lykke oppnås ved å frykte Gud og holde hans lover og følge hans bud. Vi har lært at vi er pålagt den plikt å prøve å gjøre alle mennesker lykkelige og intelligente, og denne lykke og intelligens kan bare oppnås ved lydighet mot Guds lover.¹³

Som siste-dagers-hellige tror vi at dette evangelium er blitt gjengitt, og videre vet vi at vi er i besittelse av det. Jeg vet det, og det gjør dere også. Og ved lydighet mot dets prinsipper og ved mottakelse av Den hellige ånd vet dere siste-dagers-hellige at dette er Guds verk. Og hvis dere ikke vet det, er det fordi dere ikke etterlever deres religion og holder Guds bud. «Om noen vil gjøre hans vilje,» sier Kristus, «da skal han kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» [Joh. 7:17.]¹⁴

Det er vår oppgave å foredle de kall vi er kalt til, og med mindre vi alle plasseres under innflytelse og ledelse av Den allmektige, kan vi ikke klare det, dvs., de som ikke underkaster seg Guds lov, kan ikke gjøre dette. Men de som underkaster seg Guds lov, kan klare det og med ganske stor letthet, for Jesus sier: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» [Matt. 11:29–30.] Hvis vi adlyder Gud og den ånd som bor i oss, så vil vårt lys bli som de rettferdiges lys som skinner klarere og klarere inntil den fullkomne dag. Men hvis vi ikke er lydige mot Kirkens og Guds rikes lov og ord og orden på jorden, vil det lys som er inne i oss, bli til mørke, og, som det er sagt, hvor stort blir da mørket! [Se Matt. 6:23.]¹⁵

Når mennesker er ydmyke, rene og dydige og søker til Herren for å få veiledning og motta Den hellige ånds lys til å lede dem på livets stier, så de kan forstå hans lov, hans ord og hans vilje – og så adlyder det slik det tilkjennegis for dem – blir slike personer, de brødre og søstre som følger denne planen, tusen ganger mer tilbøyelige til å forstå Guds anliggender enn de som er skjødesløse, likegyldige, dumme og gjenstridige, og som neglisjerer de velsignelser og de muligheter som tilbys dem. Det lys som er i de menneskene, blir til mørke, mens de andres sti er som de rettferdiges som skinner klarere og klarere inntil den fullkomne dag. [Se L&p 50:24.]¹⁶

Vår trygghet og lykke og vår velstand avhenger av vår lydighet mot Gud og hans lover, og vår opphøyelse i tid og evighet avhenger av de samme tingene. Hvis vi har midler plassert i våre hender, bør vi be vår Fader om å gjøre oss i stand til å gjøre det som er rett med dem. Og som jeg har sagt, bør vi be ham om vårt daglige brød og takke ham for det, akkurat slik Israels barn gjorde. Engler brakte dem manna fra tid til annen. Jeg vet ikke hva slags møller de hadde, eller hvem som var deres bakere, men de kom med manna. «Den som hadde sanket mye, hadde ikke noe til overs, og den som hadde sanket lite, manglet intet.» [2. Mos. 16:18.] Jeg tror det er tilfelle med oss iblant. Englene mater oss ikke med manna, akkurat, men Gud tar vare på oss, og jeg har lyst til å velsigne Israels Guds navn hele dagen lang. Og hvis vi frykter Gud og lever rettferdig, … vil vi, Sions folk, bli det rikeste av alle folk.¹⁷

Jeg husker at da jeg først fikk evangeliet forkynt for meg, før jeg ble døpt, så hørte jeg en preken omtrent slik: «Vi kan ikke love dere noe spesielt, bare Guds gunst hvis dere vil leve rettskaffent og holde hans bud. Dere vil kanskje bli forfulgt, plaget, satt i fengsel eller drept for det vitnesbyrd dere kanskje må bære for den religion dere blir kalt til å adlyde, men vi kan love dere at hvis dette skjer, så vil dere få evig liv.»¹⁸

Forslag til Studium og Drøftelse

Hvorfor tror du at Herren ønsker at vi skal være lydige? Hvilke velsignelser lover han oss hvis vi er lydige?
Hvilke erfaringer har du hatt som har vist deg lydighetens velsignelser? Hvorfor tror du at du føler deg mer vel når du er lydig?
Hvorfor er handlefrihet en viktig del av lydighet? På hvilken måte gjør lydighet oss fri?
På hvilken måte bidrar lydighet til å styrke vårt vitnesbyrd? Hvilken virkning kan ulydighet ha på en persons vitnesbyrd? Hva tror du president Taylor mente da han sa: «Vi kan ikke gå våre egne veier og motta Guds velsignelse»?
Siden vi vet at vår egen frelse er avhengig av vår lydighet, hva kan vi gjøre for å lære barna våre dette prinsippet?
Hvorfor får de lydige likevel prøvelser? (Se L&p 58:2–5.) Hvorfor er det viktig å forbli trofast selv midt oppi harde prøvelser?

Aktuelle skriftsteder: Matt. 11:29–30, Joh. 7:17, 14:15, 14:15; 1. Nephi 3:7, Alma 3:26–27, L&p 58:26-29, 130:20–21