Kapittel 19

Timelige velsignelser og tiendeloven

Vi er blitt opplært til å betale vår tiende slik at vi kan erkjenne overfor Gud at vi er hans folk, og at hvis han ga oss alt vi ber om, så kan vi gi en tiendedel tilbake til ham og ved det anerkjenne hans hånd.¹

Fra John Taylors liv

John Taylor trodde at Gud sørger for våre timelige behov så vel som våre åndelige velsignelser. Han oppmuntret derfor de hellige til å søke etter og anerkjenne Guds hånd i timelige anliggender og lærte at «vi må sette oss i en stilling der vi kan veiledes og rettledes av Herren i timelige så vel som åndelige saker, ellers vil vi aldri oppnå den herlighet som mange av oss søker.»²

President Taylor innså viktigheten av timelige ting når det gjelder opprettholdelse av livet, men han beholdt også et behørig perspektiv på det som hører verden til. Eldste B. H. Roberts i De sytti skrev om president Taylors syn på timelig rikdom: «Han var aldri opptatt av å skaffe seg penger… Men all den eiendom han skaffet seg i Nauvoo, og som han ofret for å flykte ut i villmarken med Kristi kirke, er nok til å bevise at han ikke var uten økonomiske evner. Men han hadde øynene og hjertet rettet mot større verdier, slike som møll og rust ikke kunne tære på, heller ikke mobber bryte seg inn og stjele [se Matt. 6:19–20]. Disse ting fylte hans sjel, oppslukte hans oppmerksomhet og etterlot ham svært liten tid til å falle for denne verdens rikdom. Hans motto var: ‹Penger har liten betydning når vi har å gjøre med sannheten.›»³

For president Taylor var det å holde tiendeloven en viktig del av det å oppfylle sine timelige forpliktelser og anerkjenne Guds hånd i alle velsignelser. På en tid da tiende stort sett ble betalt i naturalia og ikke med penger, lærte han sine barn viktigheten av å gi bare det beste til Herren i takknemlighet for alt de hadde mottatt. «Når vi samlet inn høstens frukt,» skrev sønnen Moses W. Taylor, «pleide far å komme og inspisere kurvene og velge ut den største og beste frukten og si: ‹Ta tienden fra dette og vær sikker på å betale tilstrekkelig.›»⁴

John Taylors læresetninger

Vi står i gjeld til Gud for alt vi har

Hvem skapte oss? Hvem organiserte oss og elementene som vi er omringet av og som vi inhalerer? Hvem organiserte planetsystemet som vi ser rundt oss? Hvem sørger for frokost, middag og kveldsmat til de millioner som bor på jordens overflate? Hvem kler dem, slik han kler liljene på marken? Hvem gir mennesket livsånde, liv, helse, bevegelsesevne, tanke og alle de gudlignende egenskaper det har fått? Hvor er de kommet fra? Hvem har kontrollert og styrt verdens anliggender fra den ble skapt og frem til i dag? Den store JEG ER, den store Elohim, den store Gud som er vår Fader.⁵

[Jesus sa]: «Legg merke til liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke! Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.» [Se Matt. 6:28-29.] Videre sier han: Legg merke til fuglene i luften. Ikke sår de, ikke høster de, ikke samler de i hus, men deres himmelske Fader gir dem føde. Vil han da ikke også ta vare på dere, dere lite troende? [Se Matt. 6:26.] …

Hvis vi har liv eller helse eller eiendeler, hvis vi har barn og venner og hus, hvis vi har sannhetens lys, det evige evangeliums velsignelser, Guds åpenbaringer, det hellige prestedømme med alle dets velsignelser og styreform… Alt dette og hver sann glede vi har, kommer fra Gud. Vi forstår ikke alltid dette, men det er likevel sant at vi står i gjeld til Gud for hver god og fullkommen gave [se Jakob 1:17]. Han organiserte vårt legeme slik det fins i all sin fullkommenhet, symmetri og skjønnhet. Som poeten har uttrykt det:

Med gress han pryder ås og eng
og kler med mais hver åkerseng.
Han mater fugl og alle slik
og glemmer ikke ravnens skrik.

Han er barmhjertig og god og velvillig mot alt han har skapt, og det er godt for oss å reflektere over dette iblant, for da kan vi bli klar over hvor avhengige vi er av Den allmektige.

Når vi snakker om denne verdens anliggender, spørres det ofte: «Skulle vi ikke ha noe med dem å gjøre?» Selvsagt skulle vi det. Snakker vi ikke om å bygge opp Sion? Selvsagt gjør vi det. Snakker vi ikke om å bygge byer og vakre boliger, hager og frukthager og om å sette oss i en stilling der vi og våre familier kan nyte livets velsignelser? Selvsagt gjør vi det. Gud har gitt oss jord og alle de nødvendige elementer i denne hensikt, og han har gitt oss intelligens til å bruke dem. Men det store han har hatt i sinne, er at mens vi bruker den intelligens han gir oss for å nå de forskjellige mål som er ønskelige for vår velferd og lykke, skulle vi ikke glemme ham som er kilden til alle våre velsignelser, enten det gjelder nåtiden eller fremtiden.⁶

Gud er vår Gud som vi setter vår lit til. Selv har vi ingenting å rose oss av. Har vi rikdom? Hvem ga oss den? Herren. Har vi eiendommer? Hvem sørget for at vi fikk dem i hende? Herren. Våre hester, vårt kveg og våre sauer, våre flokker, vår buskap og eiendeler er alt sammen hans gaver. Gullet og sølvet og jordens kostbare ting, samt kveget på de tusen åser, er hans, og vi er hans og i hans hender, og alle nasjoner er i hans hender, og han vil gjøre med oss og dem det som synes ham godt. Og som en vennlig, vis Fader vil han ivareta deres interesser. Og når dommens time kommer, blir den ikke holdt tilbake. Vi burde alltid huske at vår styrke er i Gud. Vi har ingenting å rose oss av. Vi har ingen intelligens som ikke Gud har gitt oss. Vi har ingenting i livet, eller eiendom, utenom det som er gitt oss av Herren. Alt vi eier i tid og evighet, er blitt skjenket oss av ham.⁷

Alt vi eier, er Guds gave. Vi skulle anerkjenne ham i alle ting. Iblant snakker vi om at mennesker har den ene eller den andre rettigheten. Vi har ingen rettigheter, bare dem Gud gir oss. Og jeg skal fortelle dere hva han vil vise de siste-dagers-hellige. Han vil enda en gang vise dem at gullet og sølvet er hans, og kveget på de tusen åser, og at han deler ut til hvem han vil, og lar være å gi til hvem han vil. Han vil vise dere igjen at dette er et faktum. Vår trygghet og vår lykke og vår rikdom er avhengig av vår lydighet mot Gud og hans lover, og vår opphøyelse i tid og evighet er avhengig av de samme ting.⁸

Det å forstå våre timelige velsignelser og ansvarsoppgaver er en del av evangeliet

Det gleder meg å snakke om det som angår Guds rike, samt andre saker som noen tror ikke angår Guds rike så direkte, men som likevel gjør det. For alle timelige ting og åndelige ting, alt som har å gjøre med vår kropp og vår ånd, alt som bidrar til å fremme vår lykke og vår velferd på jorden og vår opphøyelse i himmelens rike, er noe som angår evangeliet, og som tilhører oss som sistedagershellige.⁹

Hensikten med vårt møte er ikke utelukkende av religiøs art, men å drøfte alle saker som angår kirken og Guds rike på jorden… Vi møtes også for å drøfte hvilken kurs som er best å ta når det gjelder timelige ting så vel som åndelige ting. For siden vi har et legeme så vel som en ånd og må leve ved å spise, drikke og kle oss, er det nødvendig å betrakte og drøfte timelige ting på våre konferanser og overveie alt som er egnet til å gavne, velsigne og opphøye Guds hellige, enten dette angår våre åndelige anliggender eller vårt yrke eller våre plikter i livet som ektemenn og hustruer, som foreldre og barn, som herrer og tjenere… Forestillingen om at vi bare skulle ha religiøse følelser blant oss, og ingenting annet, er utenkelig. Men vi gjør alt av gudsfrykt. Vår religion er mer omfattende enn verdens religioner. Den tilskynder ikke sine [medlemmer] til å «sitte og synge seg inn i evig lykksalighet», men den omfatter alle menneskehetens interesser i hver tenkelig fase, og hver sannhet i verden faller inn under dens område.¹⁰

Herren ivrer etter å gjøre oss godt, å opplyse vårt sinn, å forbedre vår dømmekraft, å åpenbare sin vilje for oss og styrke oss og forberede oss til de store begivenheter som må finne sted i disse siste dager. Han ønsker å vise oss hvordan vi skal frelse oss selv, hvordan vi skal velsigne oss selv timelig og åndelig, intellektuelt, moralsk, fysisk, politisk og på enhver mulig måte som han kan skjenke sine velsignelser på den falne menneskeheten.¹¹

Gjennom tienden anerkjenner vi Gud, viser vår trofasthet og forbereder oss til større velsignelser

Vi som et folk erkjenner at tiendeloven kommer fra Herren. Så hvordan kan det ha seg at vi trenger så mye tilsnakk når det gjelder dette? Hvis vi ikke er ærlige mot oss selv og ærlige mot vår Gud, hva nytter det da å hevde at vi er Guds representanter, at vi er Israels eldster, at vi er ikledd det hellige prestedømme, at vi er lærere i livets anliggender? Oldtidens jøder, de gamle fariseere med all sin ondskap og fordervelse, kunne rose seg av å betale tiende av alt de eide. Vi hevder å være bedre enn de gamle fariseerne, og likevel virker det som det er svært vanskelig for personer blant oss å være ærlige mot seg selv og mot sin Gud når det gjelder et så enkelt prinsipp som dette…

[Herren] ønsker for det første å få mennesker til å anerkjenne Gud [i] ett lite jordisk prinsipp. Han vil at de skal anerkjenne ham ved å gi ham en liten del, eller en tiendedel av det han gir dem, for å se om de vil være ærlige i denne lille saken, for å se om de vil handle som hederlige, høysinnede mennesker eller ikke, eller om de vil prøve å lure det fra ham. Hvis vi gjør dette ærlig og pliktoppfyllende inntil vi har oppfylt vår plikt, er vi forberedt til alt annet. Det er prinsippet og ikke selve tienden Herren holdt i akt. Han bryr seg ikke om vår tiende, men han bryr seg om at vi gjør det som er rett. Hvis vi ikke kan være trofaste i noen få ting, kan vi ikke vente å bli gjort til herskere over mange ting [se Matt. 25:21].¹²

[Tiendeloven] er en prøve for Guds folk, eller for oss som hevder å være det, slik at vi kan vite om folk vil adlyde en viss spesifikk lov gitt av Den allmektige eller ikke, og derved få et bevis på deres troskap og lydighet. Hvis vi adlyder loven, er altvel og bra. Hvis ikke, står det skrevet, «skal de ikke finnes verdige til å være blant eder» [L&p 119:5]…

Vi snakker om å bygge opp Sion. Det er her det virkelig gjelder for meg så vel som for dere, når dere forstår det slik det foreligger og ser det gjennom sannhetens Ånds lys. For det står skrevet: «Og jeg sier eder, hvis ikke mitt folk iakttar denne lov og holder den hellig, og heller ikke ved denne lov helliger meg Sions land så mine lover og mine forordninger kan overholdes der, så det kan være såre hellig, se, sannelig sier jeg eder, det skal ikke være eder et Sions land.» [L&p 119:6.] Vi snakker om å bygge opp Sions land, som er en av tingene vi er her for. Og Gud har sagt at hvis vi ikke adlyder denne lov, så skal det ikke være oss et Sions land…

[Tiende] er et prinsipp vi skal styres etter. Jeg er ikke her og dere er ikke her for å iverksette våre egne planer og følelser og hensikter. Selv ikke Jesus kom for å gjøre det. Ifølge hans egne ord kom han ikke for å gjøre sin vilje, men Faderens vilje som sendte ham [se Joh. 5:30]. Og vi er ikke her for å gjøre vår vilje, men Faderens vilje som også sendte oss, han som har kalt oss til vårt hellige og opphøyde kall…

Disse timelige saker anser [noen] for å være av svært liten betydning. De er av svært liten betydning bedømt ut fra måten mange av oss arbeider på, men de er av svært stor betydning når de veies opp mot sannhet. Det evige livs prinsipper som Gud har åpenbart, er av største betydning for de hellige, både for de levende og de døde. For de myriader av mennesker som har levd og som skal leve, er disse ting av stor betydning…

Jeg ønsker at folket skal etterleve tiendeloven fordi det er en enkel og direkte befaling til oss. Ikke det at jeg bryr meg personlig om folk betaler sin tiende eller ikke, og jeg tror ikke Herren bryr seg mye om det heller. Gullet og sølvet er hans, og det er også kveget på de tusen åser, og ham tilhører makten til å befale alle ting. Og det vi eier av denne verdens gods, er gitt oss for at vi skal bruke det klokt, for vi kan ikke ta det med oss når vi kalles herfra. Det er opp til oss, Den høyestes hellige, å være ærlige og rettsindige og velge en riktig kurs, å være fulle av integritet og etterleve riktige prinsipper overalt og til alle tider.¹³

Forslag til studium og drøftelse

Nevn noen timelige velsignelser som Gud har gitt oss. Hvorfor er det viktig å erkjenne at alle disse velsignelsene kommer som gaver fra Gud? Hva får noen mennesker til å glemme at Gud er kilden til disse velsignelsene?
Hva er forholdet mellom vår bruk av verdslige eiendeler og vår åndelige velferd? (Se også L&p 104:13–18.) Hvordan kan vi gjøre bedre bruk av de velsignelsene som Gud har gitt oss?
Hvordan viser det å betale tiende vår kjærlighet og takknemlighet overfor Herren? Hvordan kan vi fremelske en følelse av takksigelse når vi gir tiende og offergaver?
Hva kan du gjøre for å lære dine barn og barnebarn å betale en ærlig tiende?
Hvorfor er det noen ganger en utfordring å betale tiende? Hva kan vi gjøre for å overvinne den utfordringen?
Hvorfor er det viktig å betale tiende selv om vi strever økonomisk hele livet? Hvilke åndelige eller timelige velsignelser har du mottatt fordi du har vært lydig mot tiendeloven?

Aktuelle skriftsteder: 3. Mosebok 27:30, Jesaja 45:12, Malaki 3:8–12, Mosiah 2:20–22, L&p 59:21, 104:13–18, 119:1–7, 120