Kapittel 3

«Elsk din neste som deg selv»

Vi burde alltid leve med tanke på evigheten og føle oss fulle av vennlighet, godhet, nestekjærlighet og langmodighet overfor alle.¹

Fra John Taylors liv

President John Taylor underviste ofte de hellige i viktigheten av ikke bare å tro, men også å praktisere Frelserens bønn om å elske vår neste. «Elsk hverandre,» formante han, «og gjør rettferdighets gjerninger, og sørg for alles velferd og søk etter å fremme alles lykke. Det er det Gud gjør.»² Han hadde sterk tro på Åndens plass når det gjelder å fremelske vår kjærlighet for andre. «Når vi mottar Guds ånd,» sa han, «føler vi oss fulle av vennlighet, nestekjærlighet, langmodighet, og vi er villige hele dagen lang til å gi hvert menneske det vi selv ønsker. Vi føler oss tilbøyelige hele dagen lang til å gjøre mot alle mennesker det vi ønsker at de skal gjøre mot oss.»³

Fra sin dåp i 1836 til sin død i 1887 var John Taylor vitne til en god del forfølgelse og urettferdig behandling av de hellige. Han så mobber drive Kirkens medlemmer fra deres hjem. Han var øyenvitne til Joseph og Hyrum Smiths martyrdød (og ble selv alvorlig såret i angrepet). Og han var sammen med de hellige i Utah da forfølgelsen mot de hellige fortsatte. Ikke desto mindre formante han konsekvent Kirkens medlemmer til å elske alle. I en tale han holdt i Utah mens han var president for De tolvs quorum, sa han:

«David ba om at Gud straks ville sende hans fiender til dødsriket [se Salmene 55:16]. Jesus sa da han ble korsfestet og led en smertefull død: «Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.» [Lukas 23:34.] Jeg liker den bønnen mye bedre enn den andre… Det er denne følelsen vi burde ha. Vi burde nære den overfor hverandre og behandle hverandre med vennlighet og ikke mane frem vonde følelser… Av og til hører jeg en person si: ‹Jeg hater et slikt menneske.› Jeg vet ikke om ett menneske jeg hater i hele verden. Befalingen er at vi skal elske hverandre.»⁴

John Taylors læresetninger

Vi burde vise kjærlighet overfor hverandre som brødre og søstre

Gud er vår Fader, vi er hans barn, og vi burde alle være brødre. Vi burde føle og oppføre oss som brødre, og siden vi strever for å tjene Herren vår Gud av hele vårt hjerte, vårt sinn, vår sjel og vår styrke, burde vi også søke å elske vår neste som oss selv. Vi burde være interessert i vår nestes velferd, lykke og fremgang og i alt som fremmer hans eller hennes timelige og evige beste.⁵

Hvis vi prøver å bedra vår bror, hvordan kan vi da vente at Gud skal velsigne oss i det, for vår bror er et barn av vår himmelske Fader like mye som vi er det. Og siden vår neste er hans barn, er han interessert i hans/hennes velferd. Og hvis vi prøver å utnytte situasjonen for å skade et av Herrens barn, tror dere han vil være fornøyd med oss?… Vi burde være rettferdige og generøse overfor hverandre. «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din fornuft og av all din makt.» Vi får vite at dette er det første bud. Og det andre er like stort, nemlig: «Du skal elske din neste som deg selv.» [Markus 12:30–31.] Gjør vi dette? Hvis vi gjorde dette, kunne vi med glede tre frem for Herren…

… Vi burde leve slik at vår kjærlighet til hverandre kan øke kontinuerlig og ikke avta, og ha nestekjærlighet i vårt bryst slik at vi kan overse hverandres skrøpeligheter og føle at vi er Guds barn som strever for å oppfylle hans ord, utføre hans vilje og iverksette hans lov. Og så behandle alle riktig.⁶

Vi burde være fylt av nestekjærlighet, av broderlig vennlighet og omtanke og kjærlighet overfor hverandre og overfor alle mennesker. Vi burde føle som vår himmelske Fader gjør.⁷

Søk å ivareta hverandres velferd, slik det står i Skriften: «Vær varmhjertete mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!» [Se Romerne 12:10.] Dere sier at det er ganske vanskelig. Men det er best dere gjør det. Vi er blitt befalt å elske vår neste som oss selv. Hvis vi kan gjøre dette, og så la vår neste gå foran oss selv, og hvis det er en liten fordel, da plasser den på vår nestes side; da ikke bare oppfyller vi loven og profetene, men evangeliet. La oss dyrke frem kjærlighetens og vennlighetens ånd, og begrav enhver liten ubehagelighet. ⁸

Evangeliet hjelper oss å fremelske kjærlighet og enhet

Den religionen vi har tatt imot, bringer oss i sin åndelige tilkjennegivelse i nær kontakt med hverandre og hjelper oss å elske hverandre, og jeg skulle ønske det var litt mer av den tilbøyeligheten blant oss, og at vi elsket hverandre litt høyere og brydde oss litt mer om hverandres interesser. Jeg skulle ønske vi kunne føle med våre brødre og være fulle av elskverdighet og generøsitet overfor hverandre. Jeg skulle ønske vi kunne føle at broderlig kjærlighet varte, og at den spredde seg og økte, fløt over fra livets kilde, fra Gud, fra hjerte til hjerte som olje helles fra kar til kar, slik at harmonien, medfølelsen, vennligheten og kjærligheten kunne bli universell blant oss. Det er det evangeliet kan utrette for oss hvis vi bare lar det slippe til.⁹

I en forsamling [i Kirkens regi] for ikke så lenge siden var 25 nasjonaliteter representert. Er det noen divergerende følelser blant disse? Nei.

Jeg snakket med en herre nylig om noen av vanskelighetene mellom engelskmennene og irene. Jeg fortalte ham at det var begredelig at slike følelser skulle eksistere. Vel, sa han, de er to forskjellige raser og kan ikke omgås hverandre, siden en er keltisk og den andre anglosaksisk, og deres innstilling og følelser er forskjellige. Deres forestillinger og følelser er forskjellige, deres utdannelse og deres instinkter er forskjellige. Det er for så vidt helt riktig. Men hva med oss? Vi er samlet her under inspirasjon av Den hellige ånd, og det, som jeg sa tidligere, skaper en enhet av følelse og ånd, en enighet og sympati som ikke eksisterer i verden, og Jesus har sagt: «Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Joh. 13:35)

Og hvordan er det, brødre? Er vi skandinaver? Er vi engelskmenn? Er vi skotter, sveitsere eller nederlendere, alt etter som? Nei. Guds ånd, som vi mottok gjennom lydighet mot evangeliets krav idet vi ble født igjen av vann og ånd, har gitt oss ett hjerte, én tro, én dåp. Vi har ikke noe nasjonalt skille eller klasseskille av denne typen blant oss.¹⁰

Vi er ikke alle like. Våre ansikter er forskjellige, våre vaner er forskjellige, selv om de er laget av samme materiale og er organisert på samme måte. Så ulike er vi at man knapt kan finne to personer som er like. Jeg ønsker ikke at alle skal tenke slik jeg gjør. Jeg er villig til å gi alle ganske mye spillerom når det gjelder disse tingene. Men jeg vil gjerne at alle skal gjøre det som er rett og holde fast ved Gud. Og når det gjelder en stor del andre ting, så bryr jeg meg svært lite om dem.¹¹

Vi viser kjærlighet ved aktivt å bry oss om andre

Hvis gode mennesker mangler livets nødvendigheter, sier Skriftene: «Men den som har jordisk gods og ser sin bror lide nød og likevel lukker sitt hjerte for ham, hvordan kan kjærligheten til Gud bli værende i ham?» [Se 1. Joh. 3:17.] Og når det gjelder disse tingene, burde vi søke å dekke alles behov… La oss ikke gjøre dem til fattiglemmer, men la oss behandle dem som brødre og søstre, som gode, hederlige menn og kvinner. La oss sørge for at de blir tatt vare på.

Jeg har sett noen mennesker som pleide å knele ned og be oppriktig om at Gud måtte fø de fattige og kle de nakne. Jeg ville aldri bedt Gud gjøre noe som jeg ikke ville gjøre selv. Hvis vi har dem blant oss, så la oss handle og imøtekomme deres behov… Og hvis mennesker er uheldige på en eller annen måte, så la oss ta oss av dem og gi dem det de trenger for sin velferd og lykke. Og Gud vil velsigne oss hvis vi gjør det.

Jeg vil mye heller at dere tar f.eks. en sekk mel, litt kjøtt, … sukker, litt smør og ost og klær og brensel og den slags av livets bekvemmeligheter, og derved prøver å glede mennesker, enn at dere ber all verdens bønner til Gud. Og han vil også heller det. Det er den rette måten å gjøre tingene på. Når vi selv blir velsignet, så prøv å dele med andre, og Gud vil velsigne og veilede oss på fredens vei.¹²

En mann kom en gang til Jesus og spurte ham hvilket som var det største bud. Frelseren svarte ham: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.» [Matt. 22:37–39.] Kan vi gjøre dette? Det er iblant vanskelig, ikke sant? For ofte ønsker vi heller å putte to dollar i vår egen lomme enn én i vår nestes, ikke sant? Vi vil heller ha to eller tre kuer enn at vår neste skulle få én?

Behandle alle godt, og gjør det som er rett, mot alle, og fremelsk vennlighetens ånd overfor alle. Og når dere ser en eller annens kveg i en annens korn, så vis nok omtanke for dennes velferd ved at dere driver dem bort. Og prøv å fremme din nestes velferd og bidra til at din neste nyter størst mulig komfort. Da vil Gud velsigne oss, og vi vil velsigne hverandre.¹³

Vi viser kjærlighet når vi tilgir andre og søker deres tilgivelse

Behandle hverandre riktig. Har dere syndet mot hverandre? Så gå og yt erstatning. Har dere bedratt hverandre? Gå og forlik dere. Har dere snakket uvennlig til en bror eller søster? Så gå og bekjenn din brøde og be om tilgivelse og lov å gjøre bedre i fremtiden. Og så sier kanskje han eller hun: «Ja, og jeg sa slik og slik forleden dag. Vil du tilgi meg?» Så mye bedre og så mye mer i tråd med en Guds helligs kall å velge en slik kurs enn å huse uvennlige følelser i sitt hjerte.¹⁴

La oss behandle hverandre med vennlighet og hverandres rykte med respekt og bry oss om hverandres velbefinnende, og behandle alle slik vi ønsker at Gud skal behandle oss. Og så, når vi kommer til Herren, kan vi si: «Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.» [Se Matt. 6:12, 14.] For hvis vi ikke tilgir vår bror, hvordan kan vi vente at vår himmelske Fader skal tilgi oss? Hvis vi har hatt problemer med vår neste, la oss anstrenge oss for å gjøre opp. Si: «Bror eller søster slik eller slik, min samvittighet plager meg for noe jeg sa om deg eller gjorde mot deg, eller en situasjon der jeg fikk fordel i forhold til deg, og jeg er kommet for å gjøre opp, for jeg er fast bestemt på å gjøre det som er rett, uansett hva andre måtte gjøre.»¹⁵

Hvis mennesker, ved å slå inn på gal kurs, oppfører seg uforskammet og prøver å skade oss, skal vi da prøve å skade dem? Nei, vi skal prøve å gjøre alt det gode mot dem som vi kan. «Men det er ikke naturlig.» Men da burde vi forandres fra natur til nåde. Jesus sa: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere» osv. [Matt 5:43–44]. Når dere har gjort alt det og imøtekommet alle lovens krav, hva mer kan forlanges av dere? Ingenting.

… Hvis det er problemer mellom meg og noen andre, vil jeg møte dem på halvveien, ja, jeg ville møte dem trekvart eller til og med hele veien. Jeg ville ønske å gi etter. Jeg ville si: Jeg ønsker ikke å trette, jeg vil være en hellig. Jeg strever etter renhet, dyd, brorskap og lydighet mot Guds lover på jorden, og etter troner og fyrstedømmer og herredømmer i de evige verdener, og jeg vil ikke tillate at slike trivielle saker skal ødelegge for mine muligheter. Jeg strever etter liv, evig liv og evig opphøyelse i Guds rike.¹⁶

«Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.» Tenker dere uavlatelig på dette? Vi går ned på våre knær, og mange av oss mener at vi er ganske anstendige folk. Men så har vi bror deneller- den, han gjør ikke tingene helt riktig, og jeg liker ham ikke noe særlig, og jeg har snakket litt om ham, for han har forvoldt meg skade, og jeg vil gjerne ha full oppreisning. Men, Gud, vil du ikke tilgi meg mine synder? Det vil jeg, sier Herren, på betingelse av at du tilgir din bror, og bare på den betingelsen. «Om du da bærer frem ditt offer til alteret, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer!» [Matt. 5:23 –24.] Når vi har etterkommet denne loven, kan vi si: Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.

Hvis Herren skulle besvare våre bønner i vår nåværende tilstand, ville mange av oss ikke bli tilgitt. Hvis vi ønsker at hele folket skal være gode hellige, så la oss være gode hellige selv. La ham som sier til en annen «du skal ikke stjele», la være å stjele selv. Du som lærer din bror ikke å snakke ondt om din neste, avstår du fra å gjøre det selv?…

Vi skulle handle i hverandres interesse og ha sympati for hverandre. Vi skal være brødre i Guds kirke og rike, knyttet sammen av det evige evangeliums ubrytelige bånd, ikke bare for tiden, men for evigheten. Således skulle alle våre handlinger gjøres med det for øye, basert på rettferdighetens og vennskapets prinsipper. ¹⁷

Vi skulle følge Frelserens fullkomne eksempel på kjærlighet

Våre følelser overfor menneskehetens verden, generelt sett, burde være de samme som Jesus viste overfor dem. Han søkte å fremme deres velferd, og vårt motto burde alltid være det samme som hans var: «Fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.» [Se Lukas 2:14.] Uansett hvem de er eller hva de er, skulle vi streve etter å fremme lykke og omsorg for alle Adams etterkommere.¹⁸

Hvis vi snubler litt, oppfører ikke Frelseren seg som en dum, hevngjerrig mann og prøver å slå en annen ned. Han er full av vennlighet, langmodighet og overbærenhet, og behandler alle med vennlighet og høflighet. Det er denne slags følelser vi ønsker å hengi oss til og styres av. Dette er prinsippene, og dette er den ånd som burde tilskynde hver eldste i Israel, og som han burde styre sitt liv og sine handlinger etter. ¹⁹

Hvis Jesus, da han var på jorden, tålmodig kunne utholde den hån og spott og de bebreidelser fra mennesker som han så urettmessig ble utsatt for, og hvis vi er i besittelse av de prinsipper som han forkynte, kan også vi ha råd til å nære de samme edle og høysinnede følelser som dvelte i hans bryst…

Jesus kom hit ifølge Guds forutbestemte plan og hensikt når det gjaldt den menneskelige familie, som Faderens Enbårne, full av nåde og sannhet. Han kom for å gi seg selv som offer, en rettferdig for urettferdige, for å tilfredsstille kravene fra en overtrådt lov som den menneskelige familie ikke var i stand til å tilfredsstille, for å redde dem fra fallets ødeleggelse, for å frelse dem fra dødens makt, som alle mennesker var blitt underlagt ved overtredelse av en lov, og han … ofret seg selv, Guds Sønn, som et forsoningsoffer for verdens synder. Og da han ble motarbeidet, avvist, kastet ut, spyttet på og baktalt, og igjen da han ble korsfestet, … sa han: «Fader, forlat dem! For de vet ikke hva de gjør.» [Lukas 23:34.]

Han lærte at det var skrevet i loven fra gammelt av at det skulle være «øye for øye, og tann for tann», men, sa han, «jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, for at dere kan bli barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.» [Se Matt. 5:38, 44–45.] Dette var prinsipper verdig en Gud, dette var følelser som, hvis de ble næret av den menneskelige familie, ville heve dem opp fra det lave, uverdige nivå de arbeider på, plassere dem på et høyere nivå, bringe dem til samfunn med sin himmelske Fader og forberede dem til samvær med gudene i de evige verdener.²⁰

Forslag til studium og drøftelse

Hvorfor er det viktig i vår omgang med andre å huske at alle mennesker er barn av vår himmelske Fader? Hva kan vi gjøre for å «føle som vår himmelske Fader gjør» overfor hverandre? Hva er noen måter du har sett andre «søke hverandres velferd » på?
Hvordan må vi leve slik at «vår kjærlighet til hverandre kan øke kontinuerlig og ikke avta»? Hva kan vi gjøre for å oppnå dette i våre familier?
På hvilken måte har evangeliet hjulpet deg å fremelske kjærlighet til andre?
Hvilke muligheter har du til å hjelpe dem som «mangler livets nødvendigheter»? Hvordan kan vi vite hvordan vi best skal håndtere disse situasjonene?
Hvordan skulle vi løse konflikter med andre? Hvordan kan vi øke vår kjærlighet til dem som er uenige med oss?
Hvorfor er det viktig å tilgi andre? Hvordan vil vår evne til å føle Ånden bli påvirket av at vi tilgir andre? Hvordan påvirkes vi når vi nekter å tilgi andre?
Hvordan kan vi unngå å fornærme andre og bli fornærmet selv? Hvordan kan vi overvinne vår stolthet og be andre om tilgivelse?
Hvilke eksempler har Frelseren gitt oss på kjærlighet og tilgivelse? Hvordan har hans eksempel hjulpet deg å elske eller tilgi andre?

Aktuelle skriftsteder: Matteus 22: 35–40, Joh. 13:34–35, Mosiah 23:15, Moroni 7:45–48, L&p 12:8, 64:8–10