Læresetninger fra Kirkens presidenter
Kapittel 15: Handlefrihet og ansvarlighet


Kapittel 15

Handlefrihet og ansvarlighet

Det er vårt privilegium å velge vår egen opphøyelse eller fornedrelse. Det er vårt privilegium å velge vår egen lykke eller elendighet i den kommende verden.1

Fra John Taylors liv

«Vi snakker iblant om fri vilje,» sa president John Taylor. «Er det et korrekt prinsipp? Ja. Og det er et prinsipp som alltid har eksistert og som kom fra Gud, vår himmelske Fader.»2 President Taylor satte prinsippet om handlefrihet høyt, evnen vår himmelske Fader har gitt sine barn til å velge godt eller ondt og handle for seg selv. Men han lærte også at enkeltmennesker er ansvarlige overfor Gud for sine handlinger. Han bekreftet at «Gud aldri har gitt mennesket ubegrenset kontroll over denne jordens anliggender, men alltid sier om mennesket at det er under hans ledelse, bebor hans territorium og er ansvarlig overfor ham for sine handlinger.»3

For å understreke forholdet mellom handlefrihet og ansvarlighet ga president Taylor oss følgende analogi: «En mann låner eller leier en vingård eller farm. Mannen som låner den, har en viss handlefrihet og en viss uinnskrenket myndighet lagt i sine hender, men alltid på visse betingelser stilt av eiendommens eier. Slik inngikk Gud en pakt med Noah, Abraham, Israels barn og de første hellige. Når man inngår en pakt, skjer det mellom to parter. I slike tilfeller er Gud den ene parten og folket den andre. Hvis folket oppfyller sine pakter, er Herren bundet til å oppfylle sin del. Men hvis mennesket synder, er ikke Herren bundet til å oppfylle sin del av pakten… Så mennesket er i stand til å ta moralske avgjørelser for seg selv for å forbedre de velsignelser som Gud plasserer innenfor dets rekkevidde, eller ikke, alt etter som det ønsker.»4

På president Taylors tid var det noen som hevdet at evangeliet og prestedømmet hadde til hensikt å «bringe mennesker i trelldom eller tyrannisere over menneskers samvittighet». Han imøtegikk djervt denne ideen og erklærte at evangeliets hensikt er «å gjøre alle mennesker frie slik Gud er fri, slik at de kan drikke av de ‹bekker [som] gleder Guds stad› [Salm. 46:5], slik at de kan løftes opp og ikke fornedres, slik at de kan renses og ikke forderves, så de kan lære livets lover og vandre ifølge dem, og ikke vandre på mørkets veier og gå nedover til døden».5

John Taylors læresetninger

Fra begynnelsen har Guds gitt handlefrihetens gave

Faderen … ga et påbud … om at både himmelens innbyggere og jordens innbyggere skulle ha sin handlefrihet. Det var dette Lucifer gjorde opprør mot, og han kunne ikke gjort opprør mot en plan eller et bud som ikke var gitt, for opprør innebærer et brudd på lov, bud eller myndighet, og han ble kastet ut av himmelen på grunn av dette opprøret. Dette opprøret kunne ikke ha funnet sted uten handlefrihet, for uten handlefrihet ville alle blitt tvunget til å gjøre Faderens vilje. Men da de fikk handlefriheten, brukte de den, og Lucifer og en tredjedel av englene ble kastet ut fordi de gjorde opprør og brukte denne evnen til å velge til å gå imot sin himmelske Fader. Og ikke bare fordi de gjorde opprør, men, som det står, fordi «de søkte å ødelegge menneskets handlefrihet» [se Moses 4:3], og deres evne til å velge ville blitt brukt til å gå imot menneskehetens interesser, lykke og evige opphøyelse, som ble foreslått oppnådd gjennom Jesu Kristi forsoning og forløsning.6

[Gud] har gitt oss evnen til å velge det gode og avstå fra det onde. Vi kan gjøre urett eller rett, akkurat som vi selv vil, og djevelen har utnyttet dette og prøvd å omringe menneskers sinn med en slik innflytelse som vil føre til deres ødeleggelse, slik at han kan lede dem fanget etter sin vilje. Herren har ikke bundet dem eller kontrollert dem, men resultatet av deres handlinger har han kontrollert når de har tatt en kurs som i seg selv var tenkt å skade hans folk.

Herren … vil la menneskeheten søke etter lykke på sin egen måte, og ifølge deres ønske vil han la dem drikke sin egen ugudelighets kalk på sin egen måte. På den annen side har han tilkjennegitt sin godhet og vil fortsette å gjøre det overfor alle sine barn. Hva har han tenkt å oppnå? Å bygge opp dette riket her på jorden, å opprette rettferdighet, å drive motstanderen tilbake og bannlyse [Satan] fra jorden. Ved disse midler vil sannhetens prinsipper rekke over hele jorden, og alle vil bøye seg for Gud og hans Kristus, og de utvalgte vil forrette ordinansene i hans hus for evig og alltid. Den allmektige hadde dette målet for øye for lenge siden.7

Gud gir oss veiledning, men han vil ikke tvinge det menneskelige sinn

Vi mottok evangeliet. Ble noen tvunget til å adlyde det? Ble det foretatt noen overtalelser på noen måte overfor oss? Ikke etter det jeg vet. Var Oliver Cowdery, som var Kirkens annen eldste, forpliktet til å motta evangeliet? Nei, det var han ikke. Var Hyrum Smith forpliktet til å motta det? Nei, det var han ikke. Var noen av vitnene til Mormons bok, Whitmer og andre? Nei. Og etter at de identifiserte seg med denne kirken, ble de tvunget til å forbli i den? Nei. Har noen av medlemmene av De tolvs quorum, syttiene, høyprestene eller medlemmene av høyrådene eller presidentene for syttiene eller noen gruppe menn i denne kirken blitt tvunget til å innta den stillingen de har blitt kalt til? Jeg vet ikke om noen tilfeller, gjør dere? Jeg vet at det ikke ble foretatt noen tvang overfor meg utover at sannhetens kraft talte til mitt sinn, heller ikke skjedde det overfor dere utover at sannhetens kraft virket på deres sinn.8

Jeg ønsker ikke å kontrollere menneskesinnet. Jeg vil ikke kontrollere menneskers handlinger. Gud gjør det ikke. Han overlater dem til deres egen evne til å velge, slik at de kan kjempe med prøvelser, fristelser, fienden og ondskap av enhver art som er i verden som menneskeheten blir eller kan bli stilt overfor. Men han plasserer innenfor deres rekkevidde visse prinsipper og vil gjerne føre dem til seg hvis de vil la seg føre. Hvis ikke, gjør han det beste som han kan med dem.9

Mennesket har handlefrihet og handler under Herren, og er derfor ansvarlig for sine handlinger overfor ham, som et menneske som er i stand til å ta moralske avgjørelser selv. Men overlater han menneskene til seg selv, uten hjelp til å sette hans planer ut i livet? Nei. Han ser på mennesket som sin sønn, og han tilbyr fra tid til annen sine tjenester og instruksjoner som far. Han har gitt åpenbaringer, og instruerer og advarer sitt folk. Han har gitt løfter til den lydige og truet den ulydige. Han har instruert konger, herskere og profeter. Han har også beskyttet de rettferdige og straffet de onde ved straffedommer. Han har lovet Abraham og andre land og eiendommer. Han har gitt løfter om evig liv til de trofaste, men har aldri tvunget eller presset menneskesinnet.10

Gud holder oss ansvarlig for vår bruk av handlefriheten og belønner oss ifølge våre valg

Former vi ikke vår egen fremtid? Avgjør vi ikke vår skjebne? … Det er vårt privilegium å velge vår egen opphøyelse eller fornedrelse. Det er vårt privilegium å velge vår egen lykke eller elendighet i den neste verden.11

Ved å undersøke Skriftene nøye vil vi finne ut at mennesket har fått visse krefter i sine hender, og de er underlagt Herrens kontroll og veiledning, og at hvis mennesket har handlet uten Guds råd, veiledning eller instruks, så har det gått utover de grensene Herren har gitt det, og er like skyldig som [en offentlig ansatt] ville vært som gikk ut over grensene for sin instruks, eller en mann som leier en farm eller en vingård, om han neglisjerer betingelsene for leiekontrakten og ødelegger farmen eller vingården. For jorden er Herrens, og mennesket ble plassert på den av Herren. Den er ikke menneskets eiendom, bare i den grad den gis mennesket av Gud… Hvis mennesket er en utsending som handler for Herren, og også for seg selv, og så neglisjerer Herren, vil han i sannhet holdes ansvarlig overfor sin Skaper.12

La dine tanker gå tilbake, og du kan huske den gangen du gjorde noe godt, du kan huske den gangen du gjorde noe dårlig. Det er lagret i din hukommelse, og du kan ta det frem og betrakte det når som helst du ønsker… Hvis du har studert språk, kan du kalle det frem etter behov. Du kan peke på forskjellen mellom de forskjellige talefenomenene uten problemer. Hvis du har studert mekanikk, vil tankene gå til det stedet der du så en viss maskin, og du vil gå i gang og lage en maken. Hvis du har reist i byer, vet du hva slags hus og gater som befinner seg i de forskjellige byene du har vært gjennom, og hva slags mennesker du hadde omgang med, og du kan fundere på det og reflektere over det om dagen eller om kvelden når som helst det skulle passe, og huske det du så og gjorde. Hvor leser du alt dette? I din egen bok. Du går ikke til en annens bok eller bibliotek, det er skrevet i dine egne opptegnelser, og du kan lese det der. Dine øyne og ører har registrert det, og dine hender har berørt det, og da har din vurderingevne, som det kalles, bearbeidet det – din refleksjonsevne.

Hvis du har en ånd eller et intellekt av den typen der du kan lese dine egne handlinger, tror du ikke at den personen som har satt den ånden og den intelligensen i deg, har nøklene til den intelligensen og kan lese den når som helst han vil? Er ikke det filosofisk, fornuftig og bibelsk? Jeg mener det er det…

Mennesket sover dødens søvn, men ånden lever der menneskets gjerninger er opptegnet – den dør ikke – mennesket kan ikke drepe den, den forfaller ikke, og den har fortsatt i frisk erindring det som fant sted før dødens adskillelse av legemet og den evige ånden.13

Vi er Guds folk, og han er bundet av alt som er ment å binde enten mennesket eller Gud. Han er nødt til å ta vare på sitt folk hvis de tar vare på seg selv, hvis de hedrer sitt kall og sitt prestedømme, hvis de foredler og bringer heder til den makt og myndighet som er overdratt dem. Hvis de ikke viker fra korrekte prinsipper, er Gud nødt til å oppfylle alt ifølge den forpliktelse han er under, og en av dem er å ta vare på sine hellige… Hvem har opplevd at Gud har veket fra korrekte prinsipper? … Jeg har aldri gjort det, og jeg er helt sikker på at dere ikke har gjort det heller.14

Forslag til studium og drøftelse

  • Hvorfor er handlefrihet helt nødvendig for vår opphøyelse? Hvordan er evnen til å velge og Jesu Kristi forsoning forbundet med hverandre?

  • På hvilken måte fortsetter Satan å prøve å påvirke vår handlefrihet? Hvordan kan vi motstå de forsøkene?

  • Hva slags rettledning gir Herren oss for å hjelpe oss å bruke vår handlefrihet på en rettferdig måte? Hvordan belønner han oss når vi bruker handlefriheten rettferdig?

  • Hvorfor er det viktig for enkeltpersoner å få anledning til å foreta sine egne valg? Hvordan kan vi ivareta familiemedlemmers handlefrihet og samtidig oppmuntre dem til å ta korrekte avgjørelser? Hvordan kan du hjelpe familiemedlemmer å forstå konsekvensene av sine valg?

  • Selv om vi fritt kan foreta valg, hvorfor kan urettferdige valg begrense vår frihet? Hvordan har du erfart at din frihet har økt gjennom å ta rettferdige valg?

Aktuelle skriftsteder: Josva 24:15, Galaterne 6:7, 2. Nephi 2:14–16, 26-27, Helaman 14:30–31, L&p 58:26–28, 101:78, Moses 4:1–4, 6:33.

Noter

  1. Deseret News (Weekly), 9. jan. 1861, s. 353.

  2. The Gospel Kingdom, red. G. Homer Durham (1943), s. 59.

  3. The Government of God (1852), s. 49.

  4. The Government of God, s. 49–50.

  5. The Gospel Kingdom, s. 123.

  6. The Mediation and Atonement (1882), s. 95.

  7. Deseret News (Weekly), 9. jan. 1861, s. 353, avsnittinndeling endret.

  8. The Gospel Kingdom, s. 59–60.

  9. The Gospel Kingdom, s. 337.

  10. The Government of God, s. 54–55.

  11. Deseret News (Weekly), 9. jan. 1861, s. 353.

  12. The Government of God, s. 47.

  13. Deseret News (Weekly), 8. mars 1865, s. 178–179, avsnittinndeling endret.

  14. Deseret News (Weekly), 9. jan. 1861, s. 353.

Skriv ut