Kapittel 20

Templet, porten til opphøyelse

Vi er her for å samarbeide med Gud for å frelse de levende [og] forløse de døde.¹

Fra John Taylors liv

På grunn av økende forfølgelse i Nauvoo fryktet profeten Joseph Smith at han ikke ville leve lenge nok til å se Nauvoo tempel fullført. Han ville forsikre seg om at han meddelte andre de nødvendige nøkler og den nødvendige kunnskap, og gjorde derfor i stand et rom over en butikk i Nauvoo der han kunne gi tempelordinanser til noen få utvalgte.² Blant dem som ble valgt, var John Taylor, som hadde vært spesielt interessert i tempelordinanser fra de prinsippene først ble åpenbart til Kirken. Fra denne og andre erfaringer utviklet president Taylor en forståelse for og verdsettelse av templet og ordinansene som utføres der.

Da president Taylor talte under innvielsen av Logan Utah tempelgrunn, fortalte han forsamlingen hva han hadde følt da han besøkte St. George Utah tempel, det første templet som ble fullført i Utah-territoriet.

«Da jeg besøkte det hellige templet sammen med noen av mine brødre, opplevde vi en hellig fryd og fikk en høytidelig, ærbødig fornemmelse. Da vi gikk inn gjennom dets hellige portaler, følte vi at vi sto på hellig grunn og opplevde det samme som en i oldtiden: ‹Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port.› [Se 1. Mosebok 28:17.] Det er ikke bare et metaforisk uttrykk, men en realitet, for det er i det huset, og det blir i det huset som skal bygges på denne grunnen, at Guds helligste ordinanser skal utføres. De gjelder den menneskelige families interesse og lykke, levende og døde. Jeg gledet meg i mitt hjerte over at vi hadde greid å komme så langt i byggingen av et tempel til vår Fader og Guds navn.»³

I tillegg til at president Taylor forsto viktigheten av templet, visste han også at antall templer og de som arbeidet i dem, ville fortsette å øke etter hvert som Guds plan ble iverksatt. Da president Taylor viste Salt Lake tempelgrunn til en besøkende fra et annet land, profeterte president Taylor om den store økning av antall templer i verden: «Vi venter å bygge hundrevis av dem i fremtiden og arbeide i dem og utføre Guds verk.»⁴

John Taylors læresetninger

Gud er interessert i de dødes opphøyelse så vel som de levendes

Den allmektige skisserte en stor og omfattende plan i sin effektive organisasjon. Planen angikk frelse av den menneskelige familie som er hans barn, for han er Gud og Fader til alt kjøds ånder. Det betyr at han er interessert i deres velferd, i deres fremgang, i deres lykke og i alt som angår deres opphøyelse i tid og gjennom evighetene som skal komme. Fordi han er så interessert, og fordi så lite av evangeliet er blitt åpenbart til de forskjellige tider, og så mye av mørkets makt og urettferdighet har rådet blant menneskene, var det nødvendig at noe ble gjort for de døde så vel som for de levende. Gud er interessert i de døde så vel som de levende.⁵

Vi er her for å samarbeide med Gud for å frelse de levende, forløse de døde, velsigne våre forfedre og øse ut velsignelser over våre barn. Vi er her for å forløse og fornye jorden som vi bor på, og Gud har plassert sin myndighet og sine råd her på jorden i den hensikt at mennesker kan lære å gjøre Guds vilje på jorden som i himmelen. Dette er formålet med vår eksistens, og det er vår oppgave å forstå dette.⁶

Vi lever, som jeg har sagt, i en viktig tid og tidsalder i verden… [Gud] har holdt oss igjen til de siste dager, slik at vi kan utføre det verk han har forordnet før verdens grunnvoll ble lagt. Hvis mennesker har mottatt velsignelser i tidligere evangelieutdelinger, vil de også gis dere siste-dagers-hellige hvis dere vil etterleve deres religion og være lydige mot Guds lover. Det fins ikke noe som er skjult, som ikke skal åpenbares, sier Herren. Han er rede til å åpenbare alle ting, alt vedrørende himlene og jorden, alle ting vedrørende de folk som har eksistert, som nå eksisterer eller vil eksistere, slik at vi kan instrueres og undervises i hvert intelligent prinsipp som angår den verden vi lever i, eller Gudene i de evige verdener.⁷

Vi bygger templer for å tilveiebringe hele menneskehetens opphøyelse

Da profeten Elijah viste seg for Joseph Smith, meddelte han ham nøklene til denne evangelieutdeling, og derfor bygger vi templer… Det er ordinanser forbundet med disse ting som går tilbake til evigheten og fremover i evigheten… De er ment å fremme menneskehetens velferd, lykke og opphøyelse for dem som lever og dem som er døde, og for dem som vil leve heretter. De gjelder både våre forfedre og våre etterkommere. Og det er en av de nøklene som er vridd om.⁸

Hvorfor bygger vi templer? Fordi Elijah meddelte visse nøkler han innehadde, til Joseph Smith. Og da han la sine hender på eldster og overdro det hellige prestedømme til dem, bragte de prinsippene som ble meddelt av Elijah til Joseph, til dere og til andre… Og etter hvert som Kirken begynte å samle seg, begynte vi å snakke om å bygge templer der vi kunne motta og utføre ordinanser som var blitt åpenbart for Joseph Smith, og som gjaldt de levende og de døde, og som er nødvendige for vår frelse og opphøyelse i vår Guds rike, så vel som for dem vi arbeider for. Og vi har ikke bare snakket om det, men har utrettet meget.⁹

Vi har nå bygd dette [Logan Utah tempel] ferdig, og noen spør hva det er for. For mange ting: For at våre beseglinger og ordinanser kan utføres på en måte som kan være akseptabel for Gud og de hellige engler. For at alt som bindes på jorden ifølge det evige prestedømmes lover, skal være bundet i himlene. For at det kan være et forbindelsesledd mellom de levende og de døde, mellom dem som har levd, alle de gamle fedre som jeg har snakket om, som er interessert i sitt avkoms velferd. For at de kan bli et kongelig prestedømme, et hellig folk, et rent folk, et dydig folk på jorden, som kan forrette og arbeide for de levende og de døde, og ikke gjøre det så mye for sin egen del, men for Guds og for Guds verks del, og for å oppnå de ting som Gud har planlagt skal utføres i tidenes fyldes husholdning [se L&p 128:18] da alle ting skal forenes til ett hele. Og for at de kan være forberedt til å virke med prestedømmet i himlene for å forløse denne verdens innbyggere fra Adams dager og til nå.¹⁰

Vi må være verdige for å komme inn i Guds hellige tempel

Folk som ønsker å delta i ordinanser i disse husene, må ha en anbefaling fra sin biskop… Når de så har fått denne anbefalingen fra biskopen, må den undertegnes av stavspresidenten… Dette er litt av en ildprøve for mange. For menn og kvinner som er rettsindige, dydige og hederlige, er det [en] svært enkel sak. Det er ingen vanskeligheter i veien for dem på noe tidspunkt. Men for dem som har vært skjødesløse i sine plikter, som har avveket fra Guds lover og tuklet med eller brutt evangeliets ordinanser, for slike er det en kritisk tid.

Men det er noe langt vanskeligere i vente. Det er bare begynnelsen i denne sammenhengen. Det som venter, er langt vanskeligere å oppnå. Hva er dette? Tiden vil komme da vi ikke bare må passere de embedsmenn jeg har referert til – for å få sanksjon og godkjennelse av vår biskop [og] av stavspresidenten – men vi fortelles i denne boken (Lære og pakter) at vi må passere englene og gudene. Vi kan ha kommet oss gjennom det andre med et nødrop. Vi kan ha greid oss rimelig godt og blitt godtatt, og iblant bare så vidt. Men hvordan blir det når vi kommer på den andre siden og vi skal passere englene og gudene før vi oppnår vår opphøyelse? Hvis vi ikke kan passere, hva da? Vel, så kan vi ikke det. Slik er den saken. Og hvis vi ikke kan det, kan vi da oppnå opphøyelse? Jeg tror ikke det.¹¹

Dere kan lure biskopen, og dere kan lure stavspresidenten, og dere kan lure Kirkens generalautoriteter, men dere kan ikke lure Herren Jesus Kristus eller Den hellige ånd. Dere kjenner dereselv bedre enn noen annen, og hvis det er noe galt i dere, er det nå dere må omvende dere og rette opp forholdet til Herren. Og hvis dere ikke omvender dere, vil tiden komme da dere vil bli ydmyket, og jo høyere opp dere kommer, desto større blir fallet.¹²

Vi har et ansvar for å være frelsere på Sions berg

Vi er her for å forberede oss til å leve og for å lære våre barn hvordan de skal leve etter oss, og for å lære verden den samme lekse hvis de bare vil ta imot den. Vi vet at vår ånd eksisterte hos Faderen før vi kom hit. Vi vet at vi er udødelige så vel som dødelige, og at vi har opplevd en annen verden så vel som denne. Vi vet at verden oversvømmes av fordervelse, men det er opp til oss å holde oss unna den og vokse i dyd, sannhet, integritet og hellighet.

Vi kom hit for å være frelsere. «Hva, frelsere?» «Ja.» «Men vi trodde det bare fantes én Frelser.» Å jo da, det finnes en mengde. Hva sier Skriftene om det?» En av de gamle profetene sier, idet han snakker om disse tingene, at redningsmenn (frelsere) skal komme opp på Sions berg [se Obadja 1:21]. Frelsere? Ja. Hvem skal de frelse? For det første seg selv, så sin familie, så sine naboer, venner og bekjente, så sine forfedre, og så øse velsignelser over sine etterkommere. Er det slik? Ja…

Vi ønsker å velsigne våre etterkommere. Vi leser at Abraham, Isak og Jakob kalte sine familier sammen før de forlot verden, og under inspirasjon av profetiens og åpenbaringens ånd la de sine hender på deres hoder og ga dem visse velsignelser som skulle hvile på deres etterkommere gjennom alle senere tidsaldre. Vi har det samme evangelium og prestedømme og det samme lys og den samme intelligens, og vi søker frelse og opphøyelse for vår familie som skal komme etter oss, slik de gjorde, og vi ønsker at Guds velsignelser skal øses over dem, slik de gjorde. Og hvis våre forfedre har dødd i uvitenhet om evangeliet uten å ha fått anledning til å lytte til det, søker vi etter dem, og vi går frem og blir døpt for dem, slik at de kan bli frelst og opphøyet i Guds rike sammen med oss.¹³

Da Jesus kom, kom han for å gjøre et arbeid som på mange måter ligner det vi er engasjert i. Og da han hadde fullført sitt arbeid her, sto han som verdens og menneskehetens Frelser. Han kom for å forkynne evangeliet for de fattige, for å åpne fengselsportene for dem som var fengslet, for å gi dem frihet og for å forkynne et nådens år fra Herren etc. Dette var et arbeid som var forbundet med de mennesker som levde på vannflodens tid, og som ble utryddet og holdt i varetekt inntil Herren skulle finne det beleilig å vise dem sin barmhjertighet. Derfor leser vi: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager.» [Se 1. Peter 3:18–20.] Da han hadde fullført sitt arbeid på jorden for de levende, gikk han og gjorde et arbeid for de døde, som vi har hørt: «Han gikk og prekte for åndene i varetekt som en gang hadde vært ulydige i Noahs dager.»

Det er vår oppgave å gjøre et arbeid for dem som er gått bort og som ikke har adlydt eller mottatt evangeliet mens de levde. Vi er her for å gjøre et arbeid knyttet til de dødes forløsning. Da det ble befalt å bygge et tempel i Nauvoo, etter at templet var blitt bygget i Kirtland, og etter at så mange nøkler var vridd om, og etter at så mange manifestasjoner, syner og tilkjennegivelser var gitt, ble det likevel sagt at det ikke fantes noe sted på jorden der ordinansen dåp for de døde kunne utføres, og Joseph ble befalt å bygge et hus i den hensikt.¹⁴

Mange som har gått gjennom sløret, venter på at vi skal oppfylle vår plikt

Det verk vi er engasjert i, er større enn vi generelt sett kan fatte. Våre handlinger og vårt virke nå er forbundet med fortiden, med nåtiden og med fremtiden. Napoleon fortalte sin hær ved en anledning da de var i Egypt, at det var førti generasjoner som så ned på dem. Men de himmelske hærskarer ser ned på oss. Prestedømmet, som har styrt i de forskjellige generasjonene og under de forskjellige evangelieutdelingene fra verdens begynnelse, har sine øyne på oss. Våre brødre som vi har hatt omgang med her på jorden, og som nå er bak sløret, har sine øyne på oss. Myriadene av døde som har sovet i sin stille grav uten kunnskap om evangeliet, har sine øyne på oss, og de venter at vi skal oppfylle de plikter og ansvarsoppgaver som påhviler oss, og som de er interessert i.

Hele det hellige prestedømme – de gamle patriarkene, profetene og apostlene og Guds menn som har levd i de forskjellige generasjonene – ser ned på oss og venter at vi skal oppfylle Jehovas store og viktige krav når det gjelder verdens forløsning og velferd, nemlig de levendes og de dødes frelse. Gud, vår himmelske Fader, og hans sønn Jesus Kristus, vår Forløser, ser også ned på oss og venter at vi skal være trofaste mot våre pakter.¹⁵

Forslag til studium og drøftelse

Hva betyr det for deg å være i stand til å «samarbeide med Gud for å frelse de levende [og] forløse de døde»? Hva føler du når du benytter anledningen til å velsigne dine egne forfedre gjennom tempelarbeid?
Hva var Elijahs formål da han viste seg for profeten Joseph Smith i Kirtland tempel? (Se også L&p 110:13–16.) Hvilke velsignelser er nå tilgjengelige for oss på grunn av nøklene som Elijah kom med?
Hvorfor er det viktig å være ærlig i våre tempelintervjuer? Hvilke velsignelser er vi lovet når vi drar verdig til templet? (Se også L&p 97:15–17.) Hvordan har du opplevd disse velsignelsene? Hva kan vi gjøre for å forberede barn og ungdom til å være verdige til å dra til templet?
På hvilke måter kan vi være «frelsere på Sions berg»? Hvorfor er vårt arbeid så viktig for de dødes frelse?
Hva føler du når du tenker på at «de himmelske hærskarer ser ned på oss … og venter at vi skal oppfylle [våre] plikter og ansvarsoppgaver»? Hva er våre plikter og ansvarsoppgaver når det gjelder tempel- og slektshistorisk arbeid? Hvordan kan du bli flinkere til å utføre tempel- og slektshistorisk arbeid?
Les L&p 135:3. Hvordan øker profeten Josephs rolle i gjenopprettelsen av tempelarbeid din forståelse av dette verset?
Hvorfor trenger vi å dra til templet ofte? Hva betyr templet for deg personlig? Hvordan kan vi øke templets innflytelse i vårt eget liv og i våre familiemedlemmers liv?

Aktuelle skriftsteder: L&p 109, 124:39–41, 128:15–25, 138