Rikt velsignet
Våre vitnesbyrd har blitt styrket. Jeg tror vi alle har fått en sterkere beslutning om å etterleve prinsippene i Jesu Kristi evangelium.
Jeg har deltatt på konferanser i mange år. Men jeg tror aldri jeg har følt meg fullt så rikt velsignet som under dette møtet. Vi har hørt korte budskap fra mange talere, men alle tok opp veldig viktige temaer. Vi har i dag opplevd et festmåltid av tro, kjærlighet og rettledning. La oss anvende disse tingene i vårt eget liv.
Bror Ballard, for mange år siden måtte min kjære hustru på sykehus. Hun la igjen en lapp til barna: «Kjære barn, ikke la pappa røre mikrobølgeovnen» – etterfulgt av et komma, «komfyren, oppvaskmaskinen eller tørketrommelen». Det er for pinlig å tilføye flere til denne listen.
Jeg tror det var bror Uchtdorf som sa: «Du fortalte publikum i dag om din arv på din mors side. Hva med din fars side?» Så jeg vil avslutte med noen ord om min fars side.
Min farfar kom fra Sverige, og hans hustru kom fra England. De møtte hverandre på skipet på vei hit. Han ventet til hun ble voksen, og så fridde han til henne. De giftet seg i Salt Lake tempel, og han skrev i sin dagbok: «Dette er den lykkeligste dagen i mitt liv. Min kjæreste og jeg ble viet for tid og all evighet i det hellige tempel.»
Tre dager senere, 23. april 1898, skrev han: «Tok toget til Rio Grande Western Depot på vei til Skandinavia, hvor jeg har blitt kalt til å virke som misjonær.» Han reiste til Sverige etter å ha vært gift i tre dager.
Hans dagbok, skrevet med penn, kom til meg fra en onkel som av en eller annen grunn valgte å gi meg sin fars dagbok. Det som sto aller oftest i dagboken, var: «Jeg er våt på føttene.» Men den vakreste oppføringen lød: «I dag var vi hjemme hos familien Jansson. Vi møtte søster Jansson. Hun hadde en deilig middag til oss. Hun er dyktig til å lage mat.» Og så sa han: «Alle barna enten sang, spilte munnspill eller danset, og så betalte hun sin tiende. Fem kroner til Herren, en til min ledsager, eldste Ipson, og en til meg.» Og så ramset han opp navnene på barna.
Da jeg leste i denne dagboken, så jeg navnet til min hustrus far som en som tilhørte denne husstanden, en som trolig sang en sang, en som ble far til en eneste datter, piken jeg giftet meg med.
Første gang jeg så Frances, visste jeg at jeg hadde funnet den rette. Herren førte oss senere sammen, og jeg inviterte henne ut. Jeg kom hjem til henne på besøk. Hun presenterte meg, og faren sa: « ”Monson” – det er et svensk navn, ikke sant?»
Jeg sa: «Jo.»
Han sa: «Bra.»
Så gikk han inn i et annet rom og kom tilbake med et bilde av to misjonærer med flosshatter og sine eksemplarer av Mormons bok.
«Er du i slekt med denne Monson´en,» sa han, «Elias Monson?»
Jeg sa: «Ja, han er min bestefars bror. Han var også misjonær i Sverige.»
Faren gråt. Han hadde lett for å gråte. Han sa: «Han og hans ledsager var misjonærene som forkynte evangeliet for min mor og min far, alle mine brødre og søstre og meg.» Han kysset meg på kinnet. Så gråt også moren, og hun kysset meg på det andre kinnet. Så prøvde jeg å få øye på Frances. Hun sa: «Jeg henter kåpen min.»
Min kjære Frances falt stygt for noen år siden. Hun måtte på sykehus. Hun lå i koma i 18 dager. Jeg satt ved hennes side. Hun beveget ikke en muskel. Barna gråt, barnebarna gråt og jeg gråt. Ikke en bevegelse.
Men så en dag åpnet hun øynene. Jeg satte fartsrekord for å få være ved hennes side. Jeg ga henne et kyss og en klem, og jeg sa: «Du er tilbake. Jeg elsker deg.» Og hun sa: «Jeg elsker deg også, Tom, men vi er i alvorlig trøbbel.» Jeg tenkte: Hva vet vel du om trøbbel, Frances? Hun sa: «Jeg har glemt å sende inn skatteinnbetalingen for fjerde kvartal.»
Jeg sa: «Frances, hvis du hadde sagt det før du hadde kysset meg og sagt at du elsker meg, ville jeg kanskje ha forlatt deg her.»
Brødre, la oss behandle vår hustru med respekt og verdighet. Hun er vår evige ledsager. Søstre, hedre deres ektemann. Han trenger å få høre et godt ord. Han trenger et vennlig smil. Han trenger et varmt uttrykk for sann kjærlighet.
For å snakke om noe annet enn min familie, brødre og søstre, har dette vært en strålende konferanse. Vi har blitt oppbygget av kloke og inspirerte budskap. Våre vitnesbyrd har blitt styrket. Jeg tror vi alle har fått en sterkere beslutning om å etterleve prinsippene i Jesu Kristi evangelium.
Ikke bare har vi blitt velsignet med de fine talene som er holdt, men vi har også blitt oppbygget av den vakre musikken vi har hørt. Vi er rikt velsignet i Kirken av dem som deler sine musikktalenter med oss. Hvert av korene har sunget så fint i løpet av disse to dagene.
Jeg er inderlig glad i alle som har deltatt og alle som har lyttet. Jeg har følt deres bønner på mine vegne, og har blitt oppholdt og velsignet i de to månedene siden vår kjære president Hinckley forlot oss. Igjen setter jeg pris på deres oppholdelse.
Jeg kan ikke fullt ut uttrykke min takknemlighet for evangeliets gjengivelse i disse siste dager, og for hva den har betydd i mitt liv. Vi har alle blitt påvirket og formet når vi har fulgt Frelseren og overholdt prinsippene i hans evangelium.
Til dere som er foreldre, sier jeg: Vis deres barn at dere er glad i dem. Dere vet at dere er glad i dem, men sørg for at de også vet det. De er så dyrebare. La dem få vite det. Påkall vår himmelske Fader for hjelp til å dekke deres behov hver dag og til å takle de utfordringer som uunngåelig følger med det å være foreldre. Dere trenger mer enn deres egen visdom for å oppdra dem.
Vi berømmer våre fantastiske unge som står imot verdens onder, og som etterlever budene etter beste evne.
Dere som er i stand til å gå i templet, vil jeg råde til å gå ofte. Det vil styrke deres ekteskap og familie.
La oss være vennlige mot hverandre, være oppmerksomme på hverandres behov og prøve å hjelpe hverandre.
Mine kjære brødre og søstre, jeg er glad i dere, og jeg ber for dere. Vær så snill å be for meg også. Sammen skal vi høste de velsignelser vår himmelske Fader har til hver og en av oss. Dette er min bønn, og jeg tilføyer mitt vitnesbyrd. Dette verk er sant. I Jesu Kristi navn. Amen.