Frelse og opphøyelse
I Guds evige plan er frelse en individuell sak. Opphøyelse er en familiesak.
I takknemlighet ønsker vi eldste D. Todd Christofferson velkommen til De tolv apostlers quorum. Av hele vårt hjerte oppholder vi dette storartede Første presidentskap og alle som har blitt kalt.
Brødre og søstre, da vi mottok nyheten om at president Gordon B. Hinckley var gått bort, følte vi alle straks et stort tap. Men med vissheten om at han var i Herrens hender har følelsene gått over fra sorg til takk-nemlighet. Vi er dypt takknemlige for det vi har lært av denne store Guds profet.
I dag har vi i denne høytidelige forsamling etterkommet Herrens vilje. Han sa at «det ikke skal bli gitt noen å gå ut og forkynne mitt evangelium eller bygge opp min kirke uten at han er ordinert av en som har myndighet, og som kirken vet har myndighet og er blitt behørig ordinert av kirkens ledere».1 Denne lov om felles samtykke2 er påkalt, og Kirken vil fortsette på sin fastsatte kurs.
Medlemmer over hele verden oppholder president Thomas S. Monson og hans dyktige rådgivere. Vi er «ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk,
bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv».3
Herren åpenbarte hvorfor «han gav noen til apostler, noen til profeter». Det var «for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,
inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham.»4
Således er kallet til apostlene – Det første presidentskap og De tolv – å bevirke en slik enhet i tro og forkynne vår kunnskap om Mesteren. Vårt kall er å velsigne livet til alle som vil lære og følge Herrens «enda bedre vei».5 Og vi skal hjelpe folk å gjøre seg beredt til sin potensielle frelse og opphøyelse.
Den tredje trosartikkel sier at «hele menneskeheten kan bli frelst gjennom Kristi forsoning ved å adlyde evangeliets lover og ordinanser».
Å bli frelst – eller å oppnå frelse – vil si å bli frelst fra fysisk og åndelig død. På grunn av Jesu Kristi forsoning vil alle mennesker oppstå og bli frelst fra den fysiske død. Man kan også bli frelst fra individuell åndelig død gjennom Jesu Kristi forsoning, ved sin tro på ham, ved å leve i lydighet til hans evangeliums lover og ordinanser, og ved å tjene ham.
Å bli opphøyet – eller oppnå opphøyelse – henspiller på den høyeste grad av lykke og herlighet i det celestiale rike. Disse velsignelsene kan vi oppnå etter at vi har forlatt den skjøre, jordiske tilværelse. Tidspunktet å forberede seg på eventuell frelse og opphøyelse er nå.6
Som en del av forberedelsen må man først høre og forstå evangeliet. Derfor bringes Jesu Kristi evangelium ut til «alle nasjoner og stammer, tunge-mål og folk».7
Den enkeltes ansvar
For noen år siden hadde jeg en samtale med en stammehøvding i Afrika. Da han forsto at han ble undervist av en Herrens apostel, ble han dypt beveget. Han sa at store skarer av hans folk ville bli døpt hvis han skulle gi dem et slikt mandat. Jeg takket ham for hans vennlighet, men forklarte at Herren ikke arbeider på den måten.
Å utvikle tro på Herren er en individuell sak. Omvendelse er også en individuell sak. Det er bare som enkeltperson man kan bli døpt og motta Den hellige ånd. Vi fødes alle individuelt, og alle vil også bli «født på ny»8 individuelt. Frelse er en individuell sak.
Familiens ansvar
Den enkeltes fremgang fremmes i familien, som står «sentralt i Skaperens plan for hans barns evige fremtid».9 Hjemmet skal være Guds laboratorium for kjærlighet og tjeneste. Der skal ektemannen elske sin hustru, hustruen skal elske sin ektemann, foreldre og barn skal elske hverandre.
Over hele verden står familien i økende grad under angrep. Hvis familier svikter, vil også mange av våre politiske, økonomiske og sosiale systemer svekkes. Og hvis familier svikter, kan ikke deres strålende evige potensial virkeliggjøres.
Vår himmelske Fader ønsker at mann og hustru skal være trofaste mot hverandre og verdsette og behandle sine barn som en gave fra Herren.10 I en slik familie studerer vi Skriftene og ber sammen. Og vi har fast fokus på templet. Der mottar vi de høyeste velsignelser Gud har i vente for sine trofaste barn.
Takket være Guds store plan for lykke11 kan familier være sammen for evig – som opphøyede personer. Vår himmelske Fader har erklært: «Dette er min gjerning og min herlighet – å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv.»12 Begge hans hensikter ble muliggjort ved hans elskede Sønns, Jesu Kristi forsoning. Hans forsoning gjorde oppstandelse til en realitet og evig liv mulig for alle som noen gang vil leve.
Oppstandelse, eller udødelighet, tilfaller enhver mann og kvinne som en betingelsesløs gave.
Evig liv, eller celestial herlighet, eller opphøyelse, er en betinget gave. Betingelsene for denne gave er fastsatt av Herren, som sa: «Hvis du holder mine bud og holder ut til enden, skal du få evig liv som er den største av alle Guds gaver.»13 Disse kvalifiserende betingelsene innbefatter tro på Herren, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånd og holde seg trofast til templets ordinanser og pakter.
Ingen mann i denne kirke kan oppnå den høyeste grad av celestial herlighet uten en verdig hustru som er beseglet til ham.14 Denne tempel-ordinansen muliggjør eventuell opphøyelse for dem begge.
I kall i Kirken avløses vi. Men vi kan ikke bli avløst som foreldre. Helt fra den første tid i menneskets historie har Herren befalt foreldre å undervise sine barn i evangeliet.15 Moses skrev: «Du skal innprente … dine barn. Du skal tale om [Guds ord] når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.»16
I vår tid har Herren tilføyd: «Oppdra deres barn i lys og sannhet.»17 Kirken skal hjelpe og ikke erstatte foreldrene i deres ansvar for å undervise sine barn.
I vår tid med ustyrlig umoral og avhengighetskapende pornografi har foreldre et hellig ansvar for å lære sine barn om betydningen av å ha Gud med i sitt liv.18 Disse onder, som er så sterkt destruktive for vårt guddommelige potensial, må Guds barn fullstendig holde seg unna.
Vi skal også lære våre barn å hedre sine foreldre. Det fjerde bud sier: «Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det landet Herren din Gud gir deg.»19
Hvordan kan vi best undervise våre barn? Herren har gitt oss konkret instruksjon:
«Ingen makt eller innflytelse kan eller bør utøves i kraft av prestedømmet – uten ved overtalelse, ved langmodighet, ved mildhet og saktmodighet og ved oppriktig kjærlighet,
ved vennlighet og ren kunnskap som storlig skal utvide sjelen, uten hykleri og uten svik.
Irettesett i tide, klart og tydelig når Den Hellige Ånd tilskynder, og vis deretter større kjærlighet mot den som du har irettesatt, for at han ikke skal betrakte deg som sin fiende.»20
Når et barn trenger irettesettelse, bør vi spørre oss selv: «Hva kan jeg si eller gjøre som vil overtale ham eller henne til å velge en bedre måte?» Når irettesettelse er nødvendig, foreta den stillferdig, i enerom, kjærlig og ikke i andres påhør. Hvis irettesettelse er påkrevet, vis da straks større kjærlighet for at det ikke skal etterlate vonde følelser. For å være troverdig må din kjærlighet være oppriktig og din undervisning basert på Guds lære og riktige prinsipper.
Forsøk ikke å øve kontroll over dine barn. Lytt isteden til dem, hjelp dem å lære evangeliet, inspirer dem og led dem mot evig liv. Dere er Guds stedfortredere i omsorgen for barn han har betrodd dere. Ha hans guddommelige innflytelse i deres hjerte når dere underviser og overtaler.
Forfedre
Enhver diskusjon om familieansvar når det gjelder forberedelse til opphøyelse, vil være ufullstendig om vi bare tar med mor, far og barn. Hva med besteforeldre og andre forfedre? Herren har åpenbart at vi ikke kan bli fullkomne uten dem, heller ikke kan de bli fullkomne uten oss.21 Beseglende ordinanser er avgjørende for opphøyelse. En hustru må besegles til sin ektemann, barn må besegles til sine foreldre, og vi må alle knyttes til våre forfedre.22
Hva med dem som ikke kan bli gift i dette liv, eller dem som ikke kan bli beseglet til sine foreldre i dette liv? Vi vet at Herren vil dømme hver enkelt av oss ifølge vårt hjertes ønsker så vel som etter våre gjerninger,23 og at opphøyelsens velsignelser vil bli gitt enhver som er verdig.24
Vi er som paktens barn høyt begunstiget. I våre hjerter er de løfter plantet som ble gitt til våre fedre Abraham, Isak og Jakob. Herren har sagt:
«Dere er rettmessige arvinger ifølge kjødet og har vært skjult for verden med Kristus i Gud …
Derfor, velsignet er dere hvis dere fortsetter i min godhet, et lys for hedningefolkene og gjennom dette prestedømme en frelser for mitt folk Israel.»25
Dette liv er tiden for å forberede frelse og opphøyelse.26 I Guds evige plan er frelse en individuell sak. Opphøyelse er en familiesak.
Som paktens barn har vi i dag kommet sammen i denne høytidelige forsamling. Oppmerksomheten har vært rettet mot profeters og apostlers hellige titler. Men det endelige ansvar for forberedelse for frelse og til sist opphøyelse påhviler den enkelte, som er ansvarlig for sin individuelle handlefrihet, som handler innen sin egen familie og bærer en annen hellig tittel som mor, far, datter, sønn, bestemor eller bestefar.
Måtte vi i disse ansvarsfulle roller gå frem i tro, ledet av Jesus Kristus, hvis kirke dette er, og av hans profet gjennom hvem han taler, er min bønn i Jesu Kristi navn. Amen.