Tro og prestedømmets ed og pakt
Gå fremad i tro og hold deres pakter med Gud, for dermed å gjøre krav på det løfte han har gitt dere med en ed.
Min hensikt i kveld er å styrke deres selvtillit slik at dere kan og vil nå opp til velsignelsene knyttet til prestedømmets ed og pakt. Det er størrelsesordenen på de mulige konsekvensene av denne ed og pakt som kan kreve større selvtillit.
Herren har gjort disse betingelsene klare. Å leve opp til mulighetene i eden og pakten gir den største av alle Guds gaver – evig liv. Dette er et av formålene med Det melkisedekske prestedømme. Ved å holde paktene når vi mottar prestedømmet og fornye dem i tempelseremonier, blir vi lovet ved en ed av vår himmelske Fader, Elohim, at vi skal motta fylden av hans herlighet og leve slik han lever. Vi vil bli velsignet med å være beseglet til en familie for evig, med løfte om evig forøkelse.
Som forventet vil det å ikke gjøre krav på en slik velsignelse medføre tragiske konsekvenser. Herren var tydelig om dette også. Dette er ordene som ofte blir lest for unge menn av deres ledere når de nærmer seg tiden da de kan motta Det melkisedekske prestedømme. Dere vil sikkert huske hva dere følte første gang dere hørte dem. Det er vår Frelser Jesu Kristi ord, gitt oss gjennom profeten Joseph Smith:
«Og videre, alle som mottar dette prestedømme, mottar meg, sier Herren,
for den som mottar mine tjenere, mottar meg,
og den som mottar meg, mottar min Fader,
og den som mottar min Fader, mottar min Faders rike, derfor, alt som min Fader har, skal bli gitt ham.
Og dette er ifølge den ed og pakt som tilhører prestedømmet.
Derfor, alle som mottar prestedømmet, mottar fra min Fader denne ed og pakt som han ikke kan bryte, ei heller kan den rokkes.
Men enhver som bryter denne pakt etter å ha mottatt den, og vender seg helt bort fra den, skal ikke få tilgivelse for sine synder i denne verden, ei heller i den kommende verden.
Og ve alle dem som ikke vil ta imot dette prestedømme som dere har mottatt og som jeg nå bekrefter på dere som er til stede her i dag, med min egen røst fra himmelen, og jeg har selv befalt de himmelske hærskarer og mine engler å våke over dere.
Og nå gir jeg dere en befaling at dere skal ta dere i vare og gi flittig akt på det evige livs ord.»1
Hvis dere er som jeg var første gang jeg hørte disse ordene som ung mann, kan utfordringen med å ta imot Det melkisedekske prestedømme virke skremmende. Det er minst to grunner til at dere bør føle trygghet istedenfor motløshet pga. straffene som vil følge ved av at man enten ikke holder eden og pakten eller velger ikke å ta imot den. Enten dere mottar eden og pakten og finner den for vanskelig, eller dere lar være å prøve, er straffen den samme. Det er derfor ingen tvil om at det beste for dere og for meg er å motta det hellige prestedømme og prøve av hele vårt hjerte å holde dets pakter. Hvis vi velger ikke å prøve, mister vi helt klart muligheten til å oppnå evig liv. Hvis vi prøver og lykkes med Guds hjelp, oppnår vi evig liv.
Det er enda en grunn til å bestemme dere nå for å prøve av hele deres hjerte å kvalifisere dere for denne ed og pakt og ha tro på at dere vil lykkes. Gud lover dere den hjelp og kraft som, hvis dere utøver tro, vil sørge for at dere lykkes.
La meg beskrive noen av velsignelsene dere vil motta når dere går fremad i tro.
For det første, det at dere i det hele tatt har blitt tilbudt eden og pakten er tegn på at Gud har utvalgt dere fordi han kjenner deres styrke og kapasitet. Han har kjent dere siden dere var sammen med ham i åndeverden. Med hans forutkunnskap om deres styrke har han latt dere finne Jesu Kristi sanne Kirke og bli tilbudt prestedømmet. Dere kan føle selvtillit fordi dere har bevis på hans tillit til dere.
For det annet, når dere prøver å holde deres pakter, har Frelseren lovet sin personlige hjelp. Han har sagt at når dere går fremad og hedrer prestedømmet: «Der vil jeg også være, for jeg vil gå foran dere. Jeg vil være ved deres høyre og ved deres venstre hånd, og min Ånd skal være i deres hjerter og mine engler rundt om dere og støtte dere.»2
Dere vil trenge forsikring til tider, slik også jeg gjør, om at dere vil ha styrke til å innfri deres forpliktelser i dette hellige prestedømme. Herren forutså deres behov for forsikring. Han sa: «For alle som er trofaste og mottar disse to prestedømmer som jeg har omtalt, og foredler sine kall, er helliggjort av Ånden til fornyelse av sine legemer.»3
Jeg har sett dette løftet oppfylt i mitt eget og andres liv. En venn av meg var misjonspresident. Han sa at ved slutten av hver dag i hans tjeneste, klarte han knapt nok å komme seg opp trappen til soverommet om kvelden, og han lurte på om han ville klare å møte en ny dag. Så, neste morgen, oppdaget han at hans styrke og mot var gjenopprettet. Dere har sett det med aldrende profeter som syntes å bli fornyet hver gang de reiste seg for å vitne om den Herre Jesus Kristus og Det gjengitte evangelium. Dette er et løfte til dem som går fremad i tro i sin prestedømstjeneste.
Dere har også blitt lovet at dere vil få kraft til å bære vitnesbyrd og at dere i prosessen vil bli renset og gjort egnet for det evige liv som dere har blitt lovet:
«For jeg vil tilgi dere deres synder med dette bud, så dere kan forbli standhaftige i deres sinn, i andektighet og i bønnens ånd når dere bærer vitnesbyrd til all verden om de ting som er blitt meddelt dere.
Derfor, gå ut i all verden, og hvor som helst dere ikke selv kan gå, skal dere sende andre, så vitnesbyrdet kan komme fra dere til hver eneste skapning i hele verden.»4
Og med dette løftet har Herren hedret dere ved å si om dere: «Dere er de som min Fader har gitt meg, dere er mine venner.»5
Det finnes en annen storartet velsignelse som vil oppmuntre dere når dere holder deres prestedømspakter. Prestedømstjeneste vil forberede dere til å bo i evige familier. Den vil forandre deres følelser mht. hva det betyr å være en ektemann, en far, en sønn eller en bror. Denne forandring i hjertet vil komme etter hvert som dere føler stadig større tro og løftet om evig liv gjennom Det melkisedekske prestedømme blir reelt for dere.
Dette hendte med Parley P. Pratt da profeten Joseph Smith underviste ham om læren om evige familier. Parley P. Pratt skrev:
«Det var på denne tiden jeg mottok fra ham den første tanke om evige familieorganisasjoner og den evige forening av kjønnene i de usigelig varige forhold som bare de høyt intellektuelle, de edle og rene av hjertet vet å verdsette, og som står helt sentralt for alt verdig som kan kalles lykke…
Det var han som lærte meg at mitt hjertes utkårede kunne sikres meg for tid og all evighet, og at de edle sympatier og følelser som knyttet oss så tett sammen, hadde sitt utspring i kilden til guddommelig, evig kjærlighet. Det var han som lærte meg at vi kan utvikle og styrke disse følelsene i all evighet, og at resultatet av vår uendelige forening ville bli avkom så tallrike som himmelens stjerner eller sanden ved havets bredd…
Jeg hadde følt stor kjærlighet før, men jeg visste ikke hvorfor. Men nå elsket jeg – med en renhet – en intensitet av opphøyde følelser… Jeg følte at Gud virkelig var min himmelske Fader og at Jesus var min bror, og at min kjære hustru var en udødelig, evig ledsager, en vennlig tjenende engel som var gitt meg som en trøst og en krone av herlighet for evig og alltid.»6
Jeg er et personlig vitne om at prestedømstjeneste utført i tro har en slik virkning og kan forandre vårt hjerte og våre følelser. En ung mann som hører mine ord i dag, kan føle seg trygg på at han ved å hedre sitt prestedømme vil bli beskyttet mot fristelsen til seksuell synd, som er så fremherskende i verden i dag. Det vil være mulig for bæreren av Det aronske prestedømme som hører meg i kveld, idet han får større tro på den sikre belønning i form av evig liv gjennom det evige prestedømme, å ha evnen til å se i Guds døtre deres sanne verdi, og i løftet om et avkom en grunn til å være ren og holde seg ren.
På samme måte vil tro på eden og pakten hjelpe oss å utvikle de kjærlige følelser som er nødvendige for en evig familie. Ett av løftene vi gir når vi mottar prestedømmet, er å ha omsorg for andre.
Jeg har sett det mirakel denne voksende kjærlighet i prestedømsbæreres hjerte er. Det har også mange av dere. Det samme har mange utenfor Kirken. Jeg var på president Gordon B. Hinckleys kontor da han ble bedt om å ta en telefon. Han hadde en kort samtale i telefonen og vendte så tilbake til vår samtale. Men han tok et øyeblikk til å forklare. Han sa at telefonen var fra USAs president som fløy over Utah i Air Force One på vei til Washington. USAs president hadde ringt for å takke president Hinckley for det prestedømsbærere hadde gjort i kjølvannet av en orkan. Presidenten hadde sagt at det var et mirakel at vi klarte å få samlet så mange mennesker så fort og som samarbeidet så godt. Han roste vårt folk og sa at vi visste hvordan ting skulle gjøres.
Kanskje USAs president var imponert over det han anså som våre gode organiseringsferdigheter. Det var noe av miraklet. Men den største grunnen til miraklet var at hundrevis og kanskje tusenvis av prestedømsbærere hadde så stor tro på prestedømmets ed og pakt. Det var ikke hvordan de var organisert som gjorde utslaget. Troen på prestedømmets ed og pakt tilskyndet dem til å reise lange avstander, arbeide lange dager og holde ut i lidelser og besvær som representanter for den Herre Jesus Kristus for å hjelpe de trengende.
I prosessen med å yte prestedømstjeneste utviklet de den kjærlighets kraft og ånd som trengs for å bli gode ektemenn, fedre, sønner og brødre i familier her og i familier i evigheten. Disse tilfellene av prestedømstjeneste har forekommet ofte i vår streben etter å hjelpe andre som brødre og søstre i Guds familie over hele verden, gang på gang.
Min bønn er at dere vil bestemme dere i kveld, og deretter hver dag, for å gå fremad i tro og holde deres pakter med Gud, for dermed å gjøre krav på det løfte han har gitt dere med en ed. Dere kan gjøre det i enkle ting. Når dere møtes i deres quorum, kan dere begynne å se på dem som brødre i Guds familie. Det vil være en i deres quorum eller prestedømsgruppe som har et behov. Han viser det kanskje ikke. Dere vil kanskje ikke kunne se det med det blotte øye. Men Gud kjenner til det og ber dere være hans tjenere og hjelpe ham.
Dere kan være som prestedømsbæreren som hver gang jeg traff ham i vår prestedømstjeneste sammen, spurte: «Hvordan går det med bestemor?» Han hadde aldri møtt min svigermor, så vidt jeg vet. Men han hadde fått vite om hennes sykdom og fremskredne alder. Jeg kan ikke få sagt hvor mye det betydde for meg å se Guds hånd utstrakt til meg og min hustru for å gi trøst og lindring gjennom en prestedømsbærer. Dere kan ha den samme virkningen hver gang dere samles som prestedømsbærere, hvis dere alltid tenker på deres pakt om å hjelpe dem som har hengende hender og som bærer tunge byrder. Når dere gjør dette, vil dere utvikle nettopp de egenskapene dere trenger som et medlem av en evig familie.
Det er også noe annet dere kan gjøre. Dere kan studere Guds ord, ikke bare for dere selv, men for å være den Herre Jesu Kristi sendebud til hele verden. Når dere øker deres evne til å undervise i evangeliet, blir dere i stand til å hjelpe vår himmelske Fader å samle inn sine barn. Når dere gjør dette, vil dere også få en annen velsignelse. Skulle det noen-sinne bli behov i familien, i denne verden eller i den neste, for å hente tilbake tapte får, vil dere ha fått større evne til dette enn dere nå er klar over.
Herren beskriver denne strålende velsignelsen i Alma 13:6: «Og slik ble de kalt ved dette hellige kall og ordinert til det høye prestedømme i Guds hellige orden for å lære menneskenes barn hans bud, så de også kunne gå inn til hans hvile.»
Dere kan føle frimodighet i deres tjeneste med dette løftet om fremgang:
«Etter at de var blitt helliggjort ved Den Hellige Ånd og hadde fått sine klær vasket hvite så de var rene og plettfrie for Gud, kunne de ikke se på synd uten med avsky, og det var mange, ja, overmåte mange, som ble gjort rene og gikk inn til Herren sin Guds hvile.
Og nå, mine brødre, vil jeg dere skal ydmyke dere for Gud og bære frukt som er omvendelsen verdig, så dere også kan gå inn til denne hvile.»7
Jeg vitner om at Gud Faderen lever. Dere har inngått pakter med ham. Han tilbyr dere en ed, et løfte om evig liv, som han ikke kan bryte. Jeg vitner om at prestedømmet er den kraft Gud gjennom sin Sønn Jesus Kristus brukte til å skape verdenene. Jeg vitner om at Gud ønsker at dere skal lykkes og komme hjem igjen for å bo sammen med ham i familier for evig. Jeg vitner om at dette er Jesu Kristi sanne Kirke. I den finnes prestedømmets nøkler. Det er med dette prestedømme Gud har hedret dere. Jeg lover at han kjenner deres evner og at de er tilstrekkelige til at dere med tro kan håpe på evig liv for dere selv og deres familier for evig. I Jesu Kristi navn. Amen.