Hvordan få et vitnesbyrd om Gud Faderen, hans Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd
Det som har blitt åpenbart for meg … kan bli åpenbart for dere ved Den hellige ånd … i forhold til deres lydighet og ønsker.
I likhet med dere, satte jeg stor pris på å få delta i den høytidelige forsamlingen. Jeg tenkte jeg ville belyse dette litt. Da vi løftet våre hender under den høytidelige forsamlingen, var det ikke bare en stemme. Vi ga oss selv et privat og personlig løfte, inngikk til og med en pakt, om å støtte og oppholde lovene, ordinansene, budene og Guds profet, president Thomas S. Monson. Jeg satte virkelig pris på å få delta sammen med dere og løfte min høyre hånd i rett vinkel.
Mine brødre og søstre, i løpet av de siste månedene har jeg opplevd noe som har gjort meg ydmyk og gitt meg anledning til å reflektere med takk-nemlighet over livets gave. Gjennom denne opplevelsen har jeg stadig grunnet på mitt vitnesbyrd om Gud, vår evige himmelske Fader og hans eldste Sønn, vår Frelser og Forløser Jesus Kristus, og hvordan jeg fikk mitt vitnesbyrd om Faderen og Sønnen.
Mennesker over hele verden, av enhver tro og overbevisning, søker og streber etter å få vite: Hvem er Gud? Hva er hans forhold til Jesus Kristus? Og hva er vårt forhold til dem?
Jeg vet med sikkerhet at vår himmelske Fader og Jesus Kristus lever. Forsoningen er reell. Gud Faderen og Jesus Kristus er forskjellige, adskilte og udødelige personer. De kjenner oss personlig, og de hører og besvarer våre oppriktige bønner. Frelseren vitnet for innbyggerne i den nye verden: «Jeg bærer vitnesbyrd om Faderen, og Faderen bærer vitnesbyrd om meg, og Den Hellige Ånd bærer vitnesbyrd om Faderen og meg.»1 Den hellige ånd har vitnet for meg om at dette er sant.
Jeg begynte å få mitt vitnesbyrd i min ungdom da jeg reflekterte over 13 profetiske uttalelser kalt Trosartiklene, skrevet av Joseph Smith. Det var i Primær vi lærte dem utenat. De beskriver de grunnleggende trosoppfatningene i Jesu Kristi gjengitte evangelium. Den første av disse uttalelsene lyder: «Vi tror på Gud den evige Fader og på hans Sønn Jesus Kristus og på Den hellige ånd.»2
Joseph Smith kjente naturen til de tre medlemmene av Guddommen ved personlig erfaring. Som 14 år gammel gutt ville han vite hvilken av de mange kristne kirkene han skulle slutte seg til. I Bibelen, i Jakobs brev i Det nye testamente, leste han: «Om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud.»3 Lydig knelte han i bønn og ble besøkt av Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Han beskrev dem som «to personer hvis glans og herlighet overgår enhver beskrivelse, stående over [Joseph] i luften. En av dem [Gud Faderen] talte til [ham], kalte [ham] ved navn og sa, idet han pekte på den annen: Dette er min elskede Sønn. Hør ham!»4
Siden min egen barndom har Joseph Smiths opplevelse vært en rettesnor for meg – og det kan den være for alle. Den unge profeten lærte sannheten om vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus fordi han søkte å få vite gjennom Skriftene sin himmelske Faders vilje, og deretter trofast adlød.
Dette mønsteret ble etablert og fullkomment vist oss av Frelseren slik det er nedtegnet i Bibelen. Da Jesus var 12 år gammel, fant hans mor Maria og hans jordiske far Josef ham mens han underviste i templet. Jesus spurte dem: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»5 Men Jesus snakket ikke om Josefs hus. Han snakket om huset til sin bokstavelige evige Fader i himmelen.
Måten Gud Faderen presenterte sin Sønn på ved flere anledninger, er betegnende: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet… Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.»6 Og igjen på Forklarelsens berg, «kom [det] en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»7
Da Jesus viste seg på det amerikanske kontinent, ble han presentert på samme måte av sin Fader: «Se, min elskede Sønn, i hvem jeg har velbehag, i hvem jeg har herliggjort mitt navn, hør ham.»8 Og nesten to tusen år senere ble de samme ord uttalt til den unge Joseph Smith: «Dette er min elskede Sønn. Hør ham!»9
Det er av spesiell betydning at når vår himmelske Fader vil presentere sin Sønn for oss, befaler han oss å lytte – å «høre» Jesu ord.
Hvem er denne Jesus? Han deltok sammen med sin Fader i verdens skapelse, og han var ansvarlig, under sin Faders ledelse, for å skape alle ting på jordens overflate. «Og verdener uten tall har jeg skapt, og jeg skapte også dem i min egen hensikt, og ved Sønnen, som er min Enbårne, skapte jeg dem.»10 Jesus Kristus er Faderens enbårne i kjødet. Han er vår mellommann hos Faderen. Han er den Frelser som la ned sitt liv for oss og taler vår sak hos Faderen. Derfor ber vi til vår himmelske Fader i hans Sønn Jesu Kristi navn. Jesus, Sønnen, er ikke samme person som sin Fader, men han er lik sin Fader. Han er også en herliggjort person med makt og myndighet.
Det er veldig opplysende og rørende for meg å overveie hvordan Jesus taler til sin Fader. I sin store forbønn, som finnes i Bibelen i Johannes-evangeliet, er det ikke til å ta feil av at Jesus erkjenner at han er Sønnen. Hør hva han sier idet han rapporterer til sin Fader i himmelen at han lydig har fullført sitt jordiske oppdrag:
«Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre…
For de ord som du gav meg, har jeg gitt [disiplene] … Og de har trodd at du har utsendt meg…
Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden…
Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett.»11
I løpet av Frelserens virke ble disiplene i sannhet ett, men ikke i sine fysiske legemer. De ble ett i hensikt og kjærlighet. Det er i denne forstand Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er ett, slik det omtales i Skriftene. De er også forskjellige personer, men de er ett i hensikt, i sin kjærlighet til oss og i det arbeid de utfører på våre vegne.
Frelseren ba også:
«Herliggjør du meg, Far, … med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til…
«… for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.
… Fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.»12
Jesus ville så gjerne at vi skulle kjenne Faderen slik han gjorde. Han ba:
«Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse [disiplene] har erkjent at du har utsendt meg.
Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.»13
Jesus viste sin store kjærlighet til dem som velger å følge ham, da han ba om deres beskyttelse: «Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.»14 Han ba for oss, brødre og søstre.
Og så ber vår Frelser på gripende vis om at de, som betyr oss, må få være med ham igjen: «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er.»15
Som forberedelse til sonofferet, ba Jesus til sin Fader i Getsemane idet han påtok seg alle menneskers synder, sorger og lidelser. Her gjorde han det atter en gang klart at han ikke utførte sitt eget verk. Han ba: «Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»16 I dette avgjørende øyeblikk for ham og for oss alle, hverken snakket han til seg selv eller stolte på sin egen styrke. Han påkalte sin Fader, Gud den Allmektige, og ba ham om hjelp til å gjøre sin Faders vilje. Faderen sendte en engel fra himmelen som «styrket ham»17. Jeg er så glad for den kjærlighet Faderen har til sin Sønn og til oss alle.
Fra før verdens grunnvoll ble lagt til de siste øyeblikkene på korset, hadde Frelseren gjort sin Faders vilje. Han fullførte det verk han var sendt for å utføre. Derfor lurer vi ikke på hvem han talte til da han på korset sa: «Det er fullbrakt!»18 og «ropte med høy røst og sa: Far, i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han.»19 Vi vet at han ba til sin himmelske Fader.
Jeg vitner om at vår Frelser lever. Han er Faderens Enbårne, og han vil komme igjen til denne jorden for å regjere. Han er Jesus Kristus, Israels Hellige, «full av nåde og barmhjertighet og sannhet… Det er han som kommer for å ta bort verdens synder, ja, syndene til enhver som standhaftig tror på hans navn.»20 Han er bokstavelig talt Guds Sønn, som sto opp fra de døde på den tredje dag og tilveiebrakte oppstandelsen for alle som kommer til jorden. Jeg vitner også om at Gud vår evige Fader lever og elsker oss alle, fordi vi er hans barn. Så stor er hans kjærlighet at han sendte sin enbårne Sønn til verden «for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv».21
Som en Herren Jesu Kristi apostel, vitner jeg om sannheten av det som står i Skriftene og det som har blitt fortalt meg og kan bli fortalt dere ved Den hellige ånd. Det vil bli åpenbart i forhold til deres lydighet og ønsker. Frelseren lærte oss under sitt jordiske virke denne store sannhet som gjelder oss alle: «Hva som helst dere ber Faderen om i mitt navn som er riktig, med tro på at dere skal få det, se, det skal bli gitt dere.»22 Jeg vitner om at jeg vet disse tingene, og jeg vet med sikkerhet at det jeg har talt om er sant. Jeg ber om at dere må søke den samme visshet, i Jesu Kristi navn. Amen.