Tro på familien igjen
Stabile familier sørger for den struktur som holder samfunnet sammen og gavner alle mennesker.
Med kunnskap om «lykkens store plan»1 har vi anledning til og også ansvar for å bidra til å bringe tilbake troen på familien.
På mange måter kan vårt oppdrag sammenlignes med deres som arbeider innen medisinsk og vitenskapelig forskning. Ved å nytte etablerte lover kommer de frem til hvordan lidelse kan lindres og livskvalitet forbedres.
Når det gjelder religiøs tro, kan troens menn og kvinner ved å nytte velprøvde prinsipper2 bidra til å helbrede et sørgende hjerte, gjengi håp og forsikring til et urolig sinn.
Fremgangen innen vitenskap har blitt oppnådd ved å følge det som ofte omtales som naturlover. Fortidens og nåtidens store vitenskapsmenn skapte ikke lovene som er forbundet med disse naturlig forekommende prosesser, de oppdaget dem.
I et brev til korinterne stiller apostelen Paulus et tankevekkende spørsmål angående kilden til menneskets intellektuelle kapasitet: «For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham?»3
Gjennom fornuft og læring blir kunnskapen øket og forståelsen forbedret. Ved denne prosessen blir teorier og lover identifisert og akseptert som autentiske.
Én ting som blir klar for det opplyste sinn, er at det finnes lover som holder liv og alt levende i balanse. Oppdagelse av fysiske lover og å forholde seg til dem fører til fremgang og gjør mennesket i stand til å heve seg og oppnå mer enn det som ellers ville vært mulig.
Jeg tror at denne forutsetningen også gjelder etiske og moralske verdi-normer. Det er derfor vårt ansvar å verne om hjemmet som et lærdommens senter, hvor disse dyder kan innpodes i en kjærlig atmosfære og gjennom eksemplets makt.4
President Thomas S. Monson har sagt: «Våre unge trenger færre kritikere og flere forbilder.»5
Når jeg tenker over mitt eget liv, ser jeg hvordan jeg kom til å verdsette de kjerneverdier som er nødvendige for å utvikle en sunn karakter. Hvor lærte jeg lojalitet, integritet og pålitelighet? Jeg lærte disse egenskapene hjemme av mine foreldres eksempel. Hvordan kom jeg til å verdsette uselvisk tjeneste? Det gjorde jeg ved å observere og nyte godt av min mors hengivenhet til familien. Hvor lærte jeg å ære og respektere Guds døtre? Jeg lærte det av min fars eksempel.
Det var i hjemmet jeg lærte prinsipper for fremtidsrettet livsførsel og arbeidets verdighet. Jeg ser fremdeles for meg mor som tilbragte utallige kvelder hjemme ved en tråsymaskin for å sy sko for en skofabrikk på stedet. Dette gjorde hun ikke for å kunne kjøpe noe til seg selv, men for å hjelpe til økonomisk så min bror og jeg kunne gå på college. Siden fortalte hun hvordan denne tjenestegjerningen var en kilde til tilfredshet for henne.
Min far var en klok og flittig mann. Han lærte meg å sage tømmer med håndsag, å bytte ut eller sette støpsel på en ledning til et husholdningsapparat, og mange andre praktiske ferdigheter.
Alt dette hadde et felles tema: Vær aldri fornøyd med noe mindre enn ditt aller beste.
Jeg utviklet evne til å ta viktige avgjørelser ved å snakke med mine foreldre og lære av deres veiledning. Til dette kan tilføyes ansvarlighet, omtanke for andre, oppmuntring til mer utdannelse, og listen ville fremdeles være ufullstendig.
Jeg ble introdusert for Jesu Kristi gjengitte evangelium da jeg var ten-åring, av Pamela, som senere ble min hustru. Hun har bidratt til å gjøre mitt liv til en himmelstrebende symfoni fra en enkel melodi.6
Jeg har nytt godt av 67 års lykke i et ekteskapelig samliv og familieliv – 21 som sønn i mine foreldres hjem og 46 som ektemann, med høydepunkt i gleden over å være far og bestefar. Hva mer kan man håpe på? Enkelt sagt – at alle ville fryde seg over de samme anledninger.
Vi vender tilbake til Paulus’ læresetninger i korinterbrevet og finner følgende:
«Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd…
Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Gud … til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.»7
Vitenskapen får sin kunnskap hovedsakelig ved forskning, ved eksperimenter og ved å anvende intellektet.
Kristi disipler mottar sitt vitnesbyrd ved å studere hans ord, observere hans gjerninger, praktisere evangeliets prinsipper og ved å motta inspirasjonens ånd.8
«Det er menneskets ånd og Den Allmektiges åndepust som gjør forstandig.»9
Selv om åndelige sannheter kan synes mindre håndgripelige – er deres virkning ubestridelig for den ydmyke. Det er viktig å forstå at naturlover ikke ble bestemt på grunnlag av popularitet. De ble etablert og hviler på realitetens klippe.
Det er også moralske sannheter som ikke har sin opprinnelse hos mennesker.10 De står sentralt i en guddommelig plan, som når den blir oppdaget og anvendt, bringer stor lykke og stort håp på vår jordiske reise.11
Eksempelvis tror jeg, slik det sies i «Familien – En erklæring til verden»12 og defineres i guddommelig åpenbaring, at ekteskap og familie er innstiftet av Gud. I Skriftene står det: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»13
Kloke menn har sørget for en lærdommens arv fra fortiden. Vi må gi fremtidige generasjoner et grunnlag av tro på familien, slik det defineres av Guddommen.14
Vi skulle aldri glemme at frihet og lykke i alle sider av livet kommer ved å forstå og leve i harmoni med evangeliets evige prinsipper. De gir et sikkert fundament for et produktivt og lykkelig liv.15
Ved å følge det mønster som beskrives i Faderen plan, har jeg kunnet erfare hva det betyr å leve «på en måte som [bringer] lykke»16 og «øse vann med glede av frelsens kilder».17
Frelseren forkynte: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.»18
Vårt syn på livet eller vår holdning kan av og til begrense vår evne til å glede oss over livets største anledninger.
Man kan stille følgende spørsmål: «Hva med dem som ikke har opplevd en positiv familiesituasjon?»
Stabile familier sørger for den struktur som holder samfunnet sammen og gavner alle mennesker, selv de som føler at de lever under mindre gunstige omstendigheter.
For dem som er trofaste19 og som tålmodig ber om et slikt samfunn,20 vil jeg lese disse enkle, trøstende ord av Helen Steiner Rice:
Når Gud gir et løfte,
står det for evig fast.
For alt som Gud lover,
det holder han så trofast.
Når du er desillusjonert
og føler at alt har sagt stopp,
kan du minnes Guds løfter,
og din tro vil igjen lyse opp.21
Det er min bønn at vi kan stå sammen med mot og overbevisning som voktere av den Gud-gitte gave familien er. I Jesu Kristi navn. Amen.