Gode tradisjoner
Vil tradisjonene vi skaper i vår familie gjøre det lettere for våre barn å følge de levende profeter?
Så lenge jeg kan minnes, hadde min far en vakker rød rubinring på sin venstre hånd. Den gikk i arv til min eneste bror. Jeg antar at det vil bli en tradisjon i vår familie – en videreføring av arv fra generasjon til generasjon. Det vil være en god tradisjon som gode minner er knyttet til.
Vi har alle noen tradisjoner i familien vår. Noen er materielle. Noen har en dyp mening. De viktigste tradisjonene er knyttet til vår livsstil og vil vedvare etter at vi er borte, idet våre barns liv blir påvirket og formet. I Mormons bok leser vi om lamanittene som ble sterkt påvirket av sine fedres tradisjoner. Kong Benjamin sa at det var et folk som ikke visste noe om evangeliets prinsipper «og ikke engang tror dem når de blir undervist om dem, på grunn av sine fedres tradisjoner, som ikke er riktige» (Mosiah 1:5).
Hva slags tradisjoner har vi? Noen kan ha kommet fra våre forfedre, og nå viderefører vi dem til våre egne barn. Er de slik vi ønsker de skal være? Er de basert på handlinger som viser rettskaffenhet og tro? Er de for det meste materielle av natur, eller er de evige? Skaper vi bevisst gode tradisjoner, eller lar vi bare passivt livet gå sin gang? Blir våre tradisjoner skapt som følge av verdens sterke røster, eller blir de påvirket av Åndens milde, lave røst? Vil tradisjonene vi skaper i vår familie gjøre det lettere for våre barn å følge de levende profeter, eller vil de gjøre det vanskelig for dem?
Hvordan skulle vi bestemme hvilke tradisjoner vi vil ha? Skriftene gir oss et storartet mønster. I Mosiah 5:15 står det: «Derfor vil jeg dere skal være standhaftige og urokkelige, alltid rike på gode gjerninger.»
Jeg elsker dette, for vi vet at tradisjoner dannes over tid når vi gjør det samme om og om igjen. Når vi holder fast ved og stadig gjør det som er godt, blir våre tradisjoner trygt rotfestet i rettferdighet. Men jeg har et spørsmål. Hvordan avgjør vi hva som er godt, eller viktigere, hva som er godt nok? Et annet skriftsted som gir oss litt mer informasjon, finner vi i 3. Nephi 6:14. Det handler om noen «som var omvendt til den sanne tro. Og de ville ikke forlate den, for de var faste og standhaftige og urokkelige, villige til med all flid å holde Herrens bud».
Vi lærer at vår omvendelse til den «sanne tro» går forut for vår evne til å forbli faste, standhaftige og urokkelige når det gjelder å holde budene. Denne omvendelsen er en sterk tro på Jesus Kristus som vår Forløser. Et vitne om dette finnes i Mormons bok, som er et annet vitne om Jesus Kristus. Den går hånd i hånd med Bibelen om å forkynne Jesu Kristi guddommelighet og misjon, og at vi virkelig har en levende Fader i himmelen. Enhver profet som er omtalt i disse hellige bøker, gir sitt personlige vitnesbyrd om dette, så vel som læresetninger om hvordan vi må leve for å ta del i forsoningen og finne personlig fred og lykke.
Det er bare én måte å bli personlig omvendt på. Det er gjennom Åndens vitnesbyrd når vi studerer nettopp disse Skriftene som vitner om Jesus Kristus. Det skjer når vi ber og faster. Det skjer først når vi har et oppriktig ønske om å kjenne sannheten. Vår motivasjon må være at vi åpenlyst søker sannhet, istedenfor bare å rettferdiggjøre våre handlinger ved å finne feil ved Skriftene, profetenes læresetninger eller Kirken selv. Vi må gjøre en innsats for å høre Åndens tolkning, istedenfor å gi akt på verdens forståelse. Vi må være villige til å åpne hjerte og sinn, akseptere Herrens måte og om nødvendig forandre vårt liv. Vår personlige omvendelse finner sted når vi begynner å leve slik Herren ønsker at vi skal leve – standhaftig og urokkelig når det gjelder å holde alle budene, ikke bare dem som passer oss. Dette blir så en lutringsprosess, idet vi streber etter å gjøre hver dag litt bedre enn den foregående. Slik blir våre tradisjoner gode tradisjoner.
Jeg vil gjerne oppfordre oss alle til et øyeblikk å tenke over våre tradisjoner og hvordan de kan påvirke vår familie. Våre tradisjoner for å helligholde sabbaten, for familiebønn, familiens skriftstudium, tjeneste og aktivitet i Kirken, så vel som for respekt og lojalitet i hjemmet, vil i stor grad påvirke våre barn og deres fremtid. Hvis vi som foreldre baserer oss på læresetningene i Skriftene og på profeter i de siste dager, kan vi ikke gjøre galt. Hvis vi hver gang vi får en utford-ring, først og fremst og alltid går til vår Fader i himmelen og ber om veiledning, vil vi stå på trygg grunn. Hvis våre barn vet hva vi står for og vi alltid står på Herrens side, vet vi at vi er der vi må være.
Det viktige er at vi konsekvent arbeider på dette. Vi blir ikke fullkomne i det, og vår familie vil ikke alltid reagere positivt, men vi etablerer et sterkt grunnlag for gode tradisjoner som våre barn kan stole på. De kan klynge seg til dette grunnlaget når de har det vanskelig, og de kan vende tilbake til det hvis de skulle komme på avveier en periode.
Den siste tiden min far levde, ga han mye mer til oss, sine barn, enn en rød rubinring. Kroppen hans var utslitt, men i virkeligheten sto han som en sterk støtte, et eksempel på rettskaffenhet og sannhet. Selve livet hans var tradisjonene som styrker oss i dag, selv om han ikke lenger er blant oss. Han var «standhaftig og urokkelig, villig til med all flid å holde Herrens bud».
Kan vi gjøre dette for våre barn? Hvilken arv gir vi dem i dag? Hva vil den være i morgen? Det kan begynne med oss. Vil deres hjerte og liv være fullt av tradisjoner som gjør det lett for dem å akseptere og følge Herren og profetene i de siste dager? Vil vi som familier være i stand til å gjøre krav på de lovede velsignelser, «så Kristus, Gud Herren Den Allmektige, kan besegle dere til seg så dere kan føres til himmelen og kan få evigvarende frelse og evig liv» (Mosiah 5:15)?
Brødre og søstre, jeg vet at vi kan! Jeg vet at Gud elsker oss og vil hjelpe oss å komme til ham. Vi kan alle vite at dette er sant. Jeg vet at det er sant! Jeg vet at Gud lever. Jesus Kristus er hans Sønn og vår Forløser. Jesu Kristi evangelium er sant. Skriftene inneholder det og vitner om det. Og vi har en sann og levende profet i dag – president Thomas S. Monson. Han har blitt forberedt og bragt frem i vår tid for å lede Herrens kirke.
Når vi blir «standhaftige og urokkelige» med hensyn til å holde Herrens bud, vil vi sikre oss selv og vår familie himmelens velsignelser.
Jeg ber om at vi vil føle dette dypt i vårt hjerte og i vårt liv, i Jesu Kristi navn. Amen.