Spesielle erfaringer
Vår personlige reise gjennom livet gir oss mange spesielle erfaringer som blir byggestener for tro og vitnesbyrd.
Jeg har lyst til å tilføye mitt vitnesbyrd denne spesielle dagen om at jeg vet at president Thomas S. Monson er Herrens profet på jorden. Jeg er takknemlig for privilegiet å få tale på generalkonferansen.
Jeg er takknemlig, i likhet med dere, for å kunne delta i denne historiske konferansen da vi oppholder, med orden og på fastlagt måte, vår nye profet, Det første presidentskap og andre Kirkens ledere.
En slik opplevelse befester vårt vitnesbyrd og styrker vår tro på kunnskapen om at dette virkelig er Herrens sanne og levende kirke.
Vår personlige reise gjennom livet gir oss mange spesielle erfaringer som blir byggestener for tro og vitnesbyrd. De kommer på svært forskjellige måter og uforutsette tidspunkter. Det kan være sterke, åndelige hendelser eller små opplysende øyeblikk. Noen erfaringer vil komme som alvorlige utford-ringer og tunge prøvelser som setter vår handlingsevne på prøve. Uansett hva erfaringene består i, kan de gi oss anledning til personlig vekst, større visdom og, i mange tilfeller, til å tjene andre med større medfølelse og kjærlighet. Som Herren beroligende sa til profeten Joseph Smith under en av hans mest betydelige prøvelser i Liberty fengsel: «Alle disse ting skal gi deg erfaring og være til ditt gode» (L&p 122:7).
Etter hvert som erfaringene samler seg gjennom livet, vil de styrke og gi støtte for hverandre. På samme måte som byggestenene i huset vårt holder resten av bygningen oppe, vil våre personlige livserfaringer utgjøre byggestener i vårt vitnesbyrd og forøke vår tro på den Herre Jesus Kristus.
Dette konferansemøtet illustrerer verdien av et liv fullt av erfaringer. Hvis vi følger de kloke råd fra våre ledere og forundres over deres læresetninger og ånd, skulle vi da undres over at Herren velger sin seniorapostel, etter års forberedelse, til å være sin utvalgte profet?
Min patriarkalske velsignelse indikerer at jeg ville bli gitt spesielle erfaringer som ville styrke mitt vitnesbyrd. Brødre og søstre, tenk over de spesielle erfaringer dere har blitt velsignet med i livet som har gitt dere overbevisning og glede. Husker du første gang du visste at Joseph Smith var Guds profet for gjenopprettelsen? Husker du da du tok imot Moronis utfordring og visste at Mormons bok i virkeligheten var et annet testamente om Jesus Kristus? Husker du da du mottok svar på inderlig bønn og forsto at din himmelske Fader kjenner og elsker deg personlig? Når du grunner på slike spesielle erfaringer, blir du da ikke takknemlig og bestemmer deg for å fortsette videre med fornyet tro og besluttsomhet?
For ikke lenge siden hadde søster Rasband og jeg en erfaring vi aldri kommer til å glemme. Jeg hadde fått i oppdrag å presidere over to stavskonferanser i Peru. Mens vi var der, reiste vi til byen Puno høyt oppe i Andesfjellene ved Titicaca-sjøen. Der, i ca. 3600 meters høyde, var vi forundret over den enkle, vakre byen høyt oppe ved denne innsjøen i Andes. Vi hadde møte med stavspresidenter i området og hadde en fin temakveld sammen med hundrevis av ungdommer fra området Puno.
En morgen ble vi invitert til å besøke en liten gruppe lokale medlemmer som bodde ute på de flytende siv-øyene på Titicaca-sjøen. Befolkningen der er kjent som Bolivias og Perus Uros-indianere.
Vi ble fortalt at noen siste-dagers-hellige familier hadde gått sammen om å bygge en egen liten, ny flytende øy. Spente dro vi med båt ut til øya og ble tatt varmt imot av disse flotte medlemmene.
Vi holdt spebarna deres, som var inntullet i de skjønneste håndlagede, fargerike tepper. Vi spiste fisk de hadde fått samme dag i innsjøen. Den var omhyggelig tilberedt og ble rundhåndet delt med oss. Vi så deres salgsvarer og kunsthåndverk og utvekslet gaver.
I samtalens løp fikk vi vite at barna deres padlet med kano 45 minutter til og fra Puno for å komme til Seminar og skole hver dag. Det gledet oss også at disse medlemmene kjente Skriftene godt, forsto dem og elsket dem. Ivrige viste de frem sine gyldige tempelanbefalinger – de hadde mottatt sin begavelse og blitt beseglet i Cochabamba Bolivia tempel.
Før vi skulle reise, spurte en mor om vi kunne knele ned sammen med dem og holde familiebønn. Jeg husker godt da vi knelte på det svampaktige sivet sammen med disse trofaste hellige. Da vi knelte ned, spurte hun om jeg ville holde bønnen og i kraft av Det melkisedekske prestedømme innvie deres nye øy og hjem.
Jeg følte stor ydmykhet over at disse trofaste siste-dagers-hellige familiene der ute på de flytende øyene i Titicaca-sjøen ville be meg om å be for deres lille øy, Apu Inti, og be Herren velsigne familiene Lujano og Jallahui og deres hjem.
Når jeg tenker på denne spesielle erfaringen som Herren velsignet oss med, vet jeg at en ny byggesten er tilføyd mitt troens hus. Jeg tenker ofte på denne erfaringen i Puno som nok en påminnelse om oppfyllelse av min egen patriarkalske velsignelse.
I forordet til Lære og pakter, skrevet i 1831, som forutsier utbredelsen av Herrens verk i vår tid, åpenbarte Herren:
«Men for at hvert menneske kunne tale i Gud Herrens, ja, i verdens Frelsers navn,
for at tro også kunne tilta på jorden,
for at min evige pakt kunne bli opprettet,
for at fylden av mitt evangelium kunne bli forkynt av de svake og enfoldige til jordens ender» (L&p 1:20-23).
Brødre og søstre, de svake og enfoldige medlemmer av Kirken, som dere og jeg, bringer evangeliet til jordens ender, til Puno, Peru og andre fjerntliggende steder. Troen blir sterkere blant Guds paktsfolk, og jeg tror det er gjennom en egen skatt av slike verdifulle erfaringer at troen kan øke hos den enkelte av oss.
President Monson sa: «[Herren] befaler. Og til dem som er lydige mot ham, enten de er kloke eller enfoldige, vil han åpenbare seg i slitet, konfliktene, lidelsene som de må gjennom i hans fellesskap,… og de skal av egen erfaring få lære hvem han er.» (I «Mesterens vei», Liahona, jan. 2003, 7; hvor han siterer Albert Schweitzer: The Quest of the Historical Jesus [1948], 401, uthevelse tilføyd.)
I denne tid med verdslig inntrengen i vårt liv, da prøvelser og vanskeligheter synes å oppsluke oss fullstendig, la oss huske våre egne spesielle, åndelige erfaringer. Disse troens byggestener vil gi oss overbevisning og forsikring om en omsorgsfull, kjærlig himmelsk Fader, om vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, og om deres gjenopprettede sanne og levende kirke. Det vitner jeg om i Jesu Kristi navn. Amen.