Den beste investering
Hvis du alltid betaler en ærlig tiende, vil Herren velsigne deg. Det vil være den beste investering du noen gang gjør.
Da jeg var barn, hadde en av naboene våre en bøling melkekuer. En av kuene hans døde fra en nyfødt kalv, som han ga meg. Jeg tok vare på kalven, matet den og oppdro den. Den dagen far tok den med til kjøtthallen for å selge den, hadde jeg blandede følelser: Jeg hadde blitt knyttet til kalven min, og likevel så jeg frem til å få lønn for arbeidet. Det eneste jeg forlangte, var at pengene jeg fikk for å selge kalven, måtte være i sølvdollar. Jeg husker far kom hjem om kvelden og la 20 sølvdollar i hendene mine. Det var vanskelig å skaffe penger, og jeg syntes jeg eide hele verden. Jeg tellet, beundret og pusset hver mynt omhyggelig. Da søndagen kom, puttet jeg motvillig to av mine skinnende mynter i lommen for å betale tiende. Hvor tungt det enn var å overgi mine dyrebare sølvdollar til biskopen, husker jeg ennå hvor godt jeg følte ved å være lydig mot Herren.
På vei hjem fra Kirken fortalte mor hvor stolt hun var av meg. Og så sa hun: «Din bestefar fortalte alltid oss barna at hvis vi trofast ville betale en ærlig tiende, ville Herren velsigne oss, og det ville være den beste investering vi kunne gjøre.»
Min bestefar forsto at «det er en lov ugjenkallelig fastsatt i himmelen før denne verdens grunnvoll ble lagt som alle velsignelser er betinget av – og når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av».1 Tiende er et bud fra Gud, og når vi adlyder hans lov, er han bundet til å velsigne oss. Selv som 7-åring var dette noe jeg kunne forstå. President Thomas S. Monson fastslo da han talte om Guds lover: «Bryter vi dem, vil det få varige konsekvenser for oss. Følger vi dem, vil vi høste evig glede.»2
Dere husker at da Israel ble refset for å rane fra Gud, spurte folket: «Hva har vi røvet fra deg?» Svaret kom: «Tienden og de hellige gaver.» Og så ble israelittene lovet at hvis de ville etterleve tiendeloven, ville de være berettiget til å motta hans velsignelser. Herren sa: «Bær hele tienden inn i forrådshuset … Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!»3
Herren ba Israel å sette ham på prøve og ha tro på ham, så han skulle kunne holde sitt løfte til dem. Det samme budet og det samme løftet er i kraft i dag. Når vi overholder tiendeloven, står Herrens løfte fast: Velsignelser vil komme til oss både timelig og åndelig, i henhold til Herrens visdom og beleilige tid.
Min hustru, Joan, og jeg har hatt anledning til å bo på forskjellige steder i verden blant herlige mennesker som daglig setter sin lit til Herren for sine mest grunnleggende behov. De som tar dette troens sprang og betaler tiende, bærer vitnesbyrd om at himmelens sluser er åpnet for dem. Jeg husker en trofast far på Filippinene fortelle at han betalte sin lille tiende til biskopen en søndag, og deretter fulgte barna sine hjem fra kirken i full visshet om at det ikke fantes noe å spise der. På veien hjem falt en stor brødfrukt ned fra et tre like foran dem. Han så straks opp mot himmelen og takket Gud for at han hadde åpnet himmelens sluser og sendt ham en brødfrukt så han kunne gi barna sine mat.
Vi har utfordrende økonomiske tider. Men hvis vi ser tilbake på de siste årene, ser vi at det har vært, og det vil fortsette å komme, tider med relativ velstand og tider med økonomisk usikkerhet. Men uansett hvilke omstendigheter vi befinner oss i, vil Herren, hvis vi først betaler vår forpliktelse til Herren og bruker visdom og god dømmekraft, hjelpe oss å forvalte de ressurser han har gitt oss.
President Heber J. Grant slo fast: «Jeg vil si til dere, hvis dere vil være ærlige overfor Herren, betale deres tiende og holde hans bud, vil han ikke bare velsigne dere med lys og inspirasjon fra Den hellige ånd, men dere vil bli velsignet i dollar og cent. Dere vil bli i stand til å betale deres gjeld, og Herren vil utøse timelige velsignelser på dere i rikelig monn.»4
I 1936, da den store depresjonen i USA var på det verste og folk slet for å få endene til å møtes, formante eldste John A. Widtsoe de hellige å betale tiende på grunn av de åndelige velsignelsene de ville få. Han sa: «Lydighet til tiendeloven … gir dyp, indre glede … som ikke kan oppnås på annen måte… Sannhetens prinsipper blir klarere,… bønn blir lettere. Den åndelige sans blir skjerpet [og] … mennesket blir mer lik sin himmelske Fader.»5
En mor i Vest-Afrika bar sitt vitnesbyrd om tiende. Hun var torgkone. Hver eneste dag når hun kom hjem, tellet hun opp tienden og la den på et bestemt sted. Hver søndag tok hun den trofast med til biskopen. Hun fortalte oss hvordan salget hadde økt og hvordan familien hadde blitt velsignet med helse og styrke og nok å spise. Og med tårer i øynene sa hun: «Men den største velsignelse av alle er at mine barn elsker Herren, og vi er en evig familie.»
Denne ydmyke moren forsto at en av de store velsignelser ved å betale full tiende er privilegiet å kunne komme til Herrens hus og delta i de hellige ordinanser som gjør det mulig for familier å være sammen for evig.
Når vi trofast betaler vår tiende, vil Herren virkelig åpne himmelens luker og øse ut velsignelser over oss i rikelig mål. Jeg vil at dere alle, og spesielt mine barn og barnebarn, skal vite at jeg vet, som min bestefar visste, at hvis dere alltid betaler en ærlig tiende, vil Herren velsigne dere. Det vil være den beste investering dere gjør. Det er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.