Minner fra konferansen
Mandagen etter generalkonferansen fikk abonnenter på LDS Gems, en daglig e-postmelding til inspirasjon og oppbyggelse, en oppfordring om å fortelle om noe av det de opplevde under den høytidelige forsamlingen og andre møter under konferansen. E-postmeldingene som følger er representative for de over 1200 svarene Kirkens tidsskrifter mottok.
Lørdag morgen, like før konferansen skulle begynne, bar hjemmet vårt preg av vår vante lørdagsrutine med larm og leven, da plutselig Tabernakelkoret og åpningen av generalkonferansen dukket opp på TV-skjermen og fylte vårt hjem med andre lyder. Vi hentet våre to unge sønner og holdt dem i «pausemodus» til åpningsbønnen var over. Da president Uchtdorf kom til talerstolen og innledet den høytidelige forsamlingen, forandret atmosfæren i rommet seg. Alle fire knelte foran TV-en, og Ånden fylte vårt hjem. En stund følte jeg meg litt forlegen over at vi overvar dette hellige øyeblikket i hverdagsklær og i et rom som hadde blitt kaotisk etter morgenens lek. Men da det var vår tur til å reise oss og løfte hånden som tegn på vår oppholdelse, ble mitt hjerte fylt av glede. Endelig sto vi som familie, og selv minstemann løftet sin høyre arm. Vi hadde en følelse av hellighet som man vanligvis bare føler i templet. Vi sto sammen og var vitne til det Ånden bekreftet var riktig.
Snart var barnas larm og leven i gang igjen, og vi måtte skru opp lyden for å kunne høre talerne, men dette korte øyeblikket med fred fortsatte å prege vårt hjem og våre hjerter.
Christina N., Utah, USA
Jeg kan ikke få sagt nok om hva jeg følte under denne konferansen. Ånden var så sterk. Jeg så konferansen hjemme, og jeg følte Ånden overalt rundt meg. Jeg har ikke vært så aktiv i det siste, og da jeg så president Monson ønske meg velkommen tilbake til fellesskapet, følte jeg virkelig at han snakket direkte til meg. Jeg ble så glad for alle talene. Min himmelske Fader talte gjennom dem, og jeg kunne virkelig føle det. Jeg vet at jeg ikke er fullkommen, men jeg følte virkelig at jeg trenger å komme tilbake til Kirken slik at jeg kan bli næret og begynne på nytt. Jeg kunne ikke få nok av konferansen denne gangen. Jeg har allerede vært inne på Internett for å lytte til talene igjen. Jeg håper å gå i min menighet neste uke.
Jeanne U.
Det var fantastisk å høre konferansetalene, særlig fra vår levende profet, president Monson, til tross for at jeg befinner meg på den andre siden av kloden i et land hvor evangeliet fremdeles ikke kan forkynnes. Men ved hjelp av teknologi kunne jeg likevel delta, føle Ånden og bli oppbygget. Da jeg hørte rettledningen som ble gitt og vitnesbyrdene som ble båret, ønsket jeg imidlertid enda sterkere at alle våre brødre og søstre kunne få del i evangeliets rike velsignelser. Jeg ber om at dette må skje snart.
Janryll F.
Mitt sterkeste øyeblikk under konferansen var talen president Uchtdorf holdt om flyet som styrtet i Antarktis. Det gjorde sterkt inntrykk på meg at en så liten feil kan få varige og uopprettelige konsekvenser. Den viste også at uansett hvor langt vi har vandret bort fra den snevre og smale sti, så kan vi innrømme det gale vi har gjort og søke tilgivelse fra vår alltid kjærlighetsfulle himmelske Fader. Han bryr seg virkelig om oss og elsker oss når vi kan innrømme våre feil, lære av dem og bruke dem til å vokse åndelig.
Orion H., Colorado, USA
Min gode venn på skolen spurte meg hva jeg hadde gjort i helgen. Jeg fortalte henne det, og da jeg snakket om generalkonferansen, banet det veien for hennes oppfølgingsspørsmål om mine trosoppfatninger og om Mormons bok. Jeg benyttet Trosartiklene til å forklare noen av de grunnleggende forskjellene mellom vår kirke og andre kristne kirker, og jeg forklarte tydelig hva Mormons bok er og hvordan den forholder seg til Bibelen.
Jeg er så takknemlig for at jeg fikk denne muligheten! Jeg vet at Ånden hjalp meg å svare på hennes spørsmål, og om det ikke hadde vært for generalkonferansen, ville jeg trolig ikke vært så åndelig mottakelig at jeg kunne ha svart på dem slik jeg gjorde.
Ellie W., England
Etter å ha blitt medlem av Kirken i 1972, var jeg inaktiv i over 20 år. Jeg ble aktiv igjen for ca. 10 år siden og har blitt beseglet i templet til min mann, som også er konvertitt. Jeg var så glad i president Hinckley, og jeg følte at ingen annen profet kunne ta hans plass. Da president Monson ble presentert for oppholdelse, følte jeg sinne og en viss grad av bitterhet, for jeg trodde ikke at han kunne utføre denne oppgaven. Jeg var virkelig hårdnakket! Da president Monson reiste seg for å tale, så jeg på øynene hans og fulgte med på hver minste bevegelse. Jeg så det samme glimtet i hans øyne som min kjære president Hinckley hadde hatt! Jeg ble overveldet av glede og erkjennelse av at Den hellige ånd var med denne mannen – min nye profet, seer og åpenbarer.
Mary Lou R., New Mexico, USA
Under konferansen motiverte Ånden meg til å forandre mitt liv. Selv om jeg har vært «aktiv» i Kirken hele mitt liv, har jeg aldri vært så motivert av Ånden som jeg ble under denne konferansen. Jeg føler at alle talene var rettet direkte til meg. Jeg vil snakke med min familie og mine venner og be om tilgivelse for enhver fornærmelse eller overtredelse jeg har vært skyld i, og jeg vil tilgi andre som har fornærmet meg. Jeg vil behandle andre slik jeg selv ønsker å bli behandlet og følge Frelserens eksempel så godt jeg kan.
Delbert C., USA
I vår familie bytter vi på å undervise på familiens hjemmeaften. Det var min manns tur på mandagen etter konferansen. Under møtet søndag ettermiddag underviste eldste Zwick oss om å opprettholde våre normer. Min mann benyttet denne talen til å understreke behovet for å gjøre nettopp det. Jeg hadde lastet ned MP3-filen fra nettstedet. Vi satt sammen som familie og lyttet til talen igjen. Dette banet veien for en samtale om å velge venner og ta gode avgjørelser, og vi kunne hjelpe vår 14 år gamle sønn å legge en plan for livet.
Gwen D., Washington, USA
Under den høytidelige forsamlingen følte jeg meg så privilegert, ydmyk og takknemlig for at jeg kunne delta fra mitt hjem og reise meg og løfte hånden for å oppholde vår nye profet, president Monson. Jeg fikk tårer i øynene da min sønn, som nylig hadde fylt 12 år, kunne reise seg sammen med Det aronske prestedømme og min datter sammen med Unge kvinner, og gjøre det samme. Den gode følelsen Ånden ga meg da den bekreftet at Thomas S. Monson er den mannen Herren ønsker i spissen for sin kirke i dag, var så sterk! Jeg er ikke det minste i tvil om hans guddommelige og hellige kall.
Maridee H., New Mexico, USA
Ettersom jeg er enslig, hjalp eldste Ballards tale meg å tenke på hvordan jeg kan forberede meg til bedre å elske min fremtidige hustru og bedre hjelpe henne og lette hennes byrder. Ingenting er viktigere for meg akkurat nå enn å finne en hustru som jeg kan gifte meg med i templet og oppfostre barn sammen med. Jeg gleder meg til å elske henne av hele mitt hjerte, all makt, sinn og styrke.
Mike S., Florida, USA