Til alle tider, i alle ting og på alle steder
Når dere står frem som vitner, er lydige mot budene og står på med «standhaftighet i Kristus», vil dere aldri være alene.
Det er et privilegium å stå foran dere og bære vitnesbyrd om Frelseren og hans uforlignelige liv. Han kom til jorden for å vise oss hvordan vi skal leve i henhold til den plan som ble lagt i himmelen – en plan som, hvis den følges, vil gjøre oss lykkelige. Hans eksempel viste oss veien hjem igjen til vår himmelske Fader. Ingen annen som har levd, har vært så standhaftig og urokkelig. Han vek aldri unna. Han var innstilt på å gjennomføre Faderens vilje, og han forble tro mot sin guddommelige misjon. Det kan i sannhet sies om ham: Han var trofast til alle tider, i alle ting og på alle steder. (Se Mosiah 18:9.)
Dere er et ledd i den store plan som ble fremlagt i den førjordiske verden. Deres komme til jorden i vår tid har vært imøtesett siden planen ble godkjent. Deres plassering i tid og sted er ingen tilfeldighet. Deres «overmåte store tro og … gode gjerninger» (Alma 13:3) da har lagt grunnvollen for hva dere kan utrette nå, hvis dere er trofaste og lydige. Dere er Guds dyrebare døtre, og dere har et strålende arbeid å utføre. For å kunne gjennomføre deres guddommelige misjon og leve i henhold til planen for lykke må dere være standhaftige og urokkelige «til alle tider og i alle ting og på alle steder» (Mosiah 18:9).
For mange år siden fikk jeg et fotografi av tre uthus, hvorav to lente seg mot det tredje og minste. Bildeteksten lød: «Du må være sterk når du er den siste som står på ditt standpunkt.» Dere trenger også å være sterke. Når dere er trofaste og rettskafne, vil andre søke støtte og styrke hos dere.
Helaman beskriver hvordan det er mulig: «Og nå, … husk, ja, husk at det er på vår Forløsers klippe som er Kristus, Guds Sønn, at dere må bygge deres grunnvoll … [som] er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger på denne grunnvoll, kan de ikke falle» (Helaman 5:12).
Deres trosgrunnvoll må være fast forankret i Jesus Kristus. Å ha en slik tro vil si at du stoler på ham, at du har tillit til ham, og selv om du ikke forstår alle ting, vet du at han gjør det. Du vet også at du er en Guds datter, at han kjenner deg ved navn, at han hører dine bønner og at han vil hjelpe deg å gjennomføre din jordiske misjon.
En ung mann jeg kjenner, ble valgt til studentrådsformann ved et stort universitet. Universitetet sendte ham på et lederskapsseminar hvor studentledere fra hele USA var samlet i Chicago, Illinois, for opplæring og undervisning. De deltok i en utendørs åpningsaktivitet på collegeområdet så de kunne bli kjent med hverandre. Studentene ble forelagt aktuelle saker som dagens ungdom står overfor, og ble bedt om å ta standpunkt til disse. Som svar på det som ble fremlagt, ble de bedt om å løpe til forskjellige trær i parkområdet som var merket «helt enig», «delvis enig», «helt uenig» eller «litt uenig».
Til slutt i denne øvelsen spurte lederen: «Tror du på sex før ekteskapet?» Uten å nøle løp denne unge mannen til treet som var merket «helt uenig». Til hans forundring var han den eneste der! Alle de andre studentlederne lo og pekte på ham og sa: «Å, Jess, nå er du morsom. Alle vet jo at du ikke mener det.» I dette øyeblikk sa Jess at han visste akkurat hva han måtte gjøre, så han erklærte med høy røst: «Jeg tuller ikke. Jeg mener det!» Det ble en forbløffet stillhet, deretter spredte flokken seg, og Jess ble stående alene ved treet. Han følte seg utenfor, og ja – rar. Men det var ikke noe rart med ham. Han hadde rett. Og han var ikke alene. Gjennom uken kom mange studentledere bort til ham i all fortrolighet og sa de ønsket at de hadde visst for mange år siden det han visste. Jess sa senere: «Det var lett, for jeg visste at jeg ikke bare representerte universitetet, men også min familie, Kirken og Frelseren.»
Et vitnesbyrd om at Jesus Kristus er vår Frelser og Forløser ga Jess besluttsomhet og rask reaksjon. Du kan oppnå selvtillit i samme grad ved å be daglig, søke svar i Skriftene og vise lydighet til budene. Når du oppriktig søker å få et vitnesbyrd, vil den kunnskap som kommer gjennom Den hellige ånd, hjelpe deg med utfordringer, med spørsmål og med å etterleve normene. Og det vil også være lett å forplikte seg til å være standhaftig og urokkelig til alle tider og i alle ting og på alle steder.
Å være standhaftig og urokkelig vil si å være lydig. En av grunnene til at du er her på jorden, er å se om du vil bruke din handlefrihet og «gjøre alt som Herren … befaler» (Abraham 3:24-25). Når du hver uke fornyer din pakt ved å ta del i nadverden, inngår du en pakt om alltid å minnes Frelseren og holde hans bud.
Den dyrebare gave som ditt legeme er, gjør deg i stand til å bruke din handlefrihet og sette din tro og lydighet i virksomhet. Har du noen gang lagt merke til at nesten alle Satans angrep er rettet mot ditt legeme? Pornografi, uanstendighet, tatoveringer, umoral, stoffmisbruk og avhengighet er alt sammen forsøk på å ta denne dyrebare gave i besittelse. Det var den gave Satan ble nektet. Lydighet mot budene og normene gjør det mulig for dere alle å beskytte standhaftig og urokkelig de dyrebare gavene som deres handlefrihet og deres legeme er.
Å være standhaftig og urokkelig betyr også at man beveger seg fremover med «standhaftighet i Kristus» (2. Nephi 31:20). For mange år siden fikk jeg anledning til å løpe Boston-maraton. Jeg hadde trent hardt og mente jeg var forberedt, men etter ca. 32 kilometer begynner bakkene. Lokalbefolkningen kaller den bratteste og lengste for Motløsbakken. Da jeg kom dit, var jeg utslitt. Bakken var lang, og fordi jeg var nybegynner, tillot jeg meg noe som ingen rutinert løper noen gang gjør – jeg begynte å tenke negativt. Det sinket meg, så jeg prøvde å tenke positivt og se mållinjen for meg. Men da jeg gjorde det, innså jeg plutselig at jeg befant meg i en stor by, det var tusenvis av tilskuere langs ruten, og jeg hadde ikke avtalt hvor jeg skulle finne min mann etter løpet. Jeg følte meg fortapt og alene og begynte å gråte. Jeg hadde på meg en stor rød t-skjorte med ordet «Utah» i store bokstaver på brystet. Da tilskuerne så at jeg gråt, ropte de: «Stå på, Utah!» «Ikke gråt, Utah.» «Du er snart i mål, Utah.» Men jeg visste at jeg ikke var det og at jeg var fortapt. Jeg visste også at hvis jeg sluttet å løpe og brøt, ville jeg likevel være fortapt.
Føler noen av dere iblant at dere løper i motbakke og at dere er alene, selv om det står folk langs ruten? Det var slik jeg følte meg. Så jeg gjorde det alle dere ville ha gjort – jeg begynte å be der og da i løpet. Jeg fortalte min himmelske Fader at jeg var alene, og at jeg befant meg i motbakke. Jeg fortalte ham at jeg var motløs og redd og følte meg fortapt. Jeg ba om hjelp og styrke til å være standhaftig og fullføre løpet. Mens jeg fortsatte å løpe, kom disse ordene til meg:
«Frykt ei, jeg er med deg. Vær kun ved godt mot!
For jeg er din Gud og vil være deg god.
Ja, styrke deg, hjelpe deg, gi deg min ånd,
oppholde deg ved min allmektige hånd.»
(«Så sikker en grunnvoll», Salmer, 42.)
Dette gode svaret på min bønn ga meg styrke til å fortsette til jeg krysset mållinjen. Og tross min frykt var min mann på plass, og alt var vel.
Den dagen opplevde jeg mer enn et maratonløp. Jeg lærte noe veldig viktig. For det første – ha aldri på deg en stor rød t-skjorte med ordet Utah på. For det annet lærte jeg at uansett hvor godt forberedt du synes du er, vil det være motbakker underveis. Jeg lærte at det er helt avgjørende at folk heier på deg langs veien. Jeg lærte den dagen enda en gang at vi aldri er alene. Vår himmelske Fader er bare en bønn unna, og Den hellige ånd innen hviskeavstand.
Jeg vitner om at når dere står frem som vitner, når dere er lydige mot budene og står på med «standhaftighet i Kristus» (2. Nephi 31:20), vil dere aldri være alene. Dere kan stole på den sikre kraften i Frelserens forsoning. Og jeg vitner om at dere ved å bygge på denne sikre grunnvoll vil få hjelp til å bli ham lik – standhaftig og urokkelig «til alle tider og i alle ting og på alle steder» (Mosiah 18:9). I Jesu Kristi navn. Amen.