Jesu Kristi evangelium
Evangeliet lærer oss alt vi trenger å vite for å kunne vende tilbake og bo sammen med vår himmelske Fader.
Apostelen Paulus erklærte frimodig: «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Romerne 1:16). Denne samme frimodighet utvises av våre heltidsmisjonærer i mange deler av verden.
Jesu Kristi evangelium er i bunn og grunn en oppskrift på evig liv med fem ingredienser. La oss først se på hva som kan skje med oss om vi følger denne oppskriften, og så kan vi se på hver av ingrediensene.
Hva vet vi om evig liv? Vi lærer i Moses 1:39 at Guds gjerning og herlighet er å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv. Dette viser at udødelighet og evig liv er to forskjellige ting. Det evige livs gave, som kun loves på visse betingelser, er så mye større enn udødelighetens gave. Eldste Bruce R. McConkie sa: «Evig liv er ikke en benevnelse som bare viser til den uendelige varigheten av et fremtidig liv. Udødelighet er å leve evig i oppstanden tilstand, og ved Guds nåde vil alle mennesker oppnå denne uendelige fortsettelsen av livet. Men kun de som retter seg etter fylden av evangeliets lov, vil arve evig liv… Det er “den største av alle Guds gaver”, for det er den slags liv, når det gjelder status, type og kvalitet, som Gud selv lever. Således mottar de som oppnår evig liv, opphøyelse; de er Guds sønner, Kristi medarvinger, medlemmer av Den førstefødtes Kirke; de overvinner alle ting, har all makt, og mottar Faderens fylde» (Mormon Doctrine, 2. utg. [1966], 237).
Våre misjonærers formål, slik det erklæres på side 1 i Forkynn mitt evangelium, er å «innby andre til å komme til Kristus ved å hjelpe dem å motta det gjengitte evangelium gjennom tro på Jesus Kristus og hans forsoning, omvendelse, dåp, å motta Den hellige ånds gave og holde ut til enden» (2004).
I mange kokebøker er det bilder av de perfekte rettene oppskriftene kan bli til – fylden av matlagingens glede. Disse bildene er viktige fordi de hjelper oss å forestille oss resultatet hvis vi holder oss strengt til instruksjonene i oppskriften. Det er viktig å begynne med resultatet i sinne, men resultatet bildene i kokebøkene viser, er et resultat som kun er mulig om alt gjøres riktig. Hvis instruksjonene ikke følges eller en ingrediens blir utelatt eller feilberegnet, oppnår man sjelden ønsket smak eller utseende. Bildet av en perfekt rett kan imidlertid virke som motivasjon til igjen å prøve å skape noe som er både velsmakende og vakkert.
Når vi tenker på evig liv, hvilket bilde gjør vi oss? Jeg tror at om vi kunne gjøre oss opp et tydelig og sannferdig bilde av evig liv, ville vi begynne å oppføre oss annerledes. Vi ville ikke behøve å bli mast på for å gjøre de mange tingene som har med å holde ut til enden å gjøre, som å utføre besøkene som hjemmelærere eller besøkende lærerinner, gå på møtene, gå i templet, leve moralsk, be eller lese i Skriftene. Vi ville ha ønsket å gjøre alle disse tingene og mer fordi vi ville skjønt at de forbereder oss til å komme et sted vi lengter etter.
Hvorfor må en misjonærs formål begynne med å hjelpe andre å få tro på Jesus Kristus og hans forsoning? For å kunne motta Jesu Kristi evangelium, må man først motta ham hvis evangelium det er. Man må stole på Frelseren og det han har lært oss. Man må tro at han er i stand til å holde sine løfter på grunn av forsoningen. Når noen har tro på Jesus Kristus, godtar og anvender de hans forsoning og hans læresetninger.
Frelseren underviste sine disipler (3. Nephi 27) om den gjensidige avhengigheten mellom hans evangelium, hans jordiske virke og forsoningen, da han sa:
«Se, jeg har gitt dere mitt evangelium, og dette er det evangelium som jeg har gitt dere — at jeg kom til verden for å gjøre min Faders vilje fordi min Fader sendte meg…
Og det skal skje at hver den som omvender seg og blir døpt i mitt navn, skal mettes. Og hvis han holder ut til enden, vil jeg holde ham uskyldig for min Fader på den dag da jeg skal stå og dømme verden» (v. 13, 16).
Tro på Jesus Kristus og hans forsoning vender oss til ham. Ifølge verden må man se for å tro, men vår tro på Herren gjør det mulig for oss å se ham og Faderens plan for oss.
Vår tro fører også til handling – den fører til de forpliktelser og forandringer som er knyttet til sann omvendelse. Amulek forkynte følgende i Alma 34:
«Derfor er den store og evige forløsningsplan bare tilveiebragt for den som har tro til omvendelse.
Derfor, må Gud la det bli dere forunt, mine brødre, å begynne å utøve deres tro til omvendelse, så dere begynner å påkalle hans hellige navn, så han kan vise dere barmhjertighet.
Ja, rop til ham om barmhjertighet, for han er mektig til å frelse» (v. 16-18).
Hvorfor må man omvende seg før man blir døpt og mottar Den hellige ånd? Kristi røst forkynte for nephittene at offerloven opphørte, og så sa han: «Og som offer til meg skal dere ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd. Og den som kommer til meg med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, ham vil jeg døpe med ild og med Den Hellige Ånd» (3. Nephi 9:20).
Dette samme kravet drøftes i kapittel 20 i Lære og pakter, i et vers vi ofte bruker til å beskrive kravene for å kunne bli døpt. I vers 37 står det: «Alle de som ydmyker seg for Gud og ønsker å bli døpt – og kommer frem med et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og vitner for kirken at de i sannhet har omvendt seg fra alle sine synder … skal ved dåp opptas i hans kirke.»
Disse skriftstedene gir oss grunnleggende lærdom om omvendelsens natur som forberedelse til å bli døpt og motta Den hellige ånd. For det første innebærer omvendelse en ydmyk holdning. For å forberede oss til å bli døpt og påta oss Kristi navn, må vi ydmyke oss for ham – ofre et sønderknust hjerte og en angrende ånd, og godta hans vilje. For det annet lærer vi at man må bekrefte for Kirken, eller en representant for Kirken, at man har omvendt seg fra sine synder. Til slutt ser vi at omvendelse, som er en renselsesprosess, kommer forut for dåpen, som er en rensende ordinans, for å forberede oss til å motta Den hellige ånd. Den hellige ånd er det tredje medlemmet av Guddommen. Den hellige ånds gave er bare tilgjengelig for dem som er renset gjennom omvendelse fra verdens synder.
Hvorfor trenger vi å bli døpt for å motta Den hellige ånd? Eldste Orson F. Whitney sa: «Dåpen er tosidig og har et dobbelt formål. Den ikke bare renser – den opplyser sjelen, tilkjennegir det som hører Gud til, både før, nå og i fremtiden, og gir et sikkert vitnesbyrd om sannheten. En sjel som er renset fra synd, er i stand til å motta Den hellige ånds konstante veiledning, som ikke vil bo i et urent tabernakel. Dåp i vann innleder arbeidet med renselse og opplysning. Åndens dåp fullfører det» (Baptism—The Birth of Water and of Spirit, 10).
Dåp i vann og ild blir beskrevet som en port av Nephi (se 2. Nephi 31:17). Hvorfor er dåpen en port? Fordi det er en ordinans som betyr at man inngår en hellig og bindende pakt mellom Gud og menneske. Menneskene lover å gi avkall på verden, å elske og tjene sine medmennesker, besøke de farløse og enkene i deres lidelser, forkynne fred, forkynne evangeliet, tjene Herren og holde hans bud. Herren lover å «utøse sin Ånd over [oss] i enda rikere grad» (Mosiah 18:10), forløse sine hellige både timelig og åndelig, la dem komme frem i den første oppstandelse og tilby evig liv. Dåp og mottakelse av Den hellige ånd er de foreskrevne måtene for å komme inn på den snevre og smale sti til evig liv.
Ifølge apostelen Paulus er dåp et symbol på at vi går ned i en våt grav, som vi så blir løftet opp fra med «et nytt liv» (Romerne 6:4) i Kristus. Dåpens ordinans symboliserer Kristi død og oppstandelse – vi dør med ham så vi kan leve med ham. På denne måten er dåpen den første frelsende ordinans, og det at vi mottar Den hellige ånd hjelper oss å strebe fremover og holde ut til enden.
Hvordan holder vi ut til enden? Å holde ut til enden fordrer trofasthet til enden, som i tilfellet med Paulus, som fortalte Timoteus: «Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen» (2. Timoteus 4:7). Dette er åpenbart ikke lett. Det er meningen at det skal være vanskelig, utfordrende og ikke minst lutrende, idet vi forbereder oss til å bo hos vår Fader i himmelen og motta evige velsignelser.
Å holde ut til enden er helt klart ikke noe gjør det selv-prosjekt. For det første fordrer det Frelserens forløsende kraft. Vi kan ikke komme tilbake til vår himmelske Faders nærhet med mindre vi er rene, og derfor må vi fortsette å omvende oss. Ideelt sett omvender vi oss fortløpende, men vi går også på nadverdsmøtet hver uke for å delta i nadverden og fornye våre dåpspakter. For det annet fordrer det å holde ut til enden Den hellige ånd, som vil både veilede og helliggjøre oss. For det tredje må vi ta del i et samfunn av hellige, og tjene og motta tjeneste fra våre brødre og søstre i evangeliet. I dåpen blir vi en del av Kristi legeme (se 1. Korinterbrev 12:11-13), vi har alle en rolle å spille, vi er alle viktige, men for å lykkes må vi være forent med vår Frelser. For det fjerde må vi dele evangeliet med andre. Løftene om vi så bare bringer én sjel til Herren, er store og evige (se L&p 18:15). Dessuten slår evangeliet dypere rot i dem som deler det ofte. Til sist må vi alltid ha tro og håp i Kristus for å holde ut til enden, og blant de mange måtene vi oppnår dette på, er bønn, faste og skriftstudium. Når vi gjør dette, blir vi styrket mot djevelens utspekulerte planer og brennende piler.
Jeg elsker Jesu Kristi evangelium, for det forklarer hvordan vi kan få spise av evangeliets frukt, oppleve den «overmåte store glede» (1. Nephi 8:12) som bare det kan gi oss og holde ut til enden gjennom alle jordelivets utfordringer. Evangeliet lærer oss alt vi trenger å vite for å kunne vende tilbake og bo sammen med vår himmelske Fader som oppstandne og herliggjorte personer. Måtte vi alle ha et klart bilde av evig liv i våre tanker. Måtte vi være flittige til å følge oppskriften for evig liv som vi finner i Jesu Kristi evangelium. Måtte vi holde ut til enden. I Jesu Kristi navn. Amen.