Én i mengden
La oss stillferdig, men bestemt trenge oss frem mot Frelseren i tro på at han bryr seg om oss og har kraft til å helbrede og frelse oss.
I Lukas-evangeliet leser vi om en kvinne som i 12 lange år hadde vært bløder. Hun hadde gjort alt som sto i hennes makt for å finne en medisinsk løsning, uten å lykkes. I en folkemengde nærmet kvinnen seg Frelseren bakfra og rørte ved minnedusken på kappen hans. Jesus ville vite hvem som hadde rørt ved ham, for han følte at en kraft hadde gått ut fra ham. Apostlene forsto ikke spørsmålet og spurte: «Mester! Folkemengden trykker og trenger deg jo!»1 Kvinnen tilsto så, redd og skjelvende, at det var hun som hadde rørt ved ham, og sa at hun øyeblikkelig hadde blitt helbredet. Frelseren sendte henne bort i fred og sa at hennes tro hadde frelst henne.
Det er mye å lære og grunne på i denne interessante lille historien.
Jeg ser for meg folkemengden. Den må ha vært ganske stor, i og med at folk trengte seg frem mot Jesus. Det kan også ha vært en høylydt folkemengde, idet folk dyttet og skubbet og prøvde å få sett ham bedre. Jeg lurer på hvorfor de var der. De fleste kom nok av nysgjerrighet. Hvor han enn gikk, gikk nyheten om hans ankomst og historier om hans mirak- ler foran ham. Kanskje de forventet å få se noe utenom det vanlige, en hendelse de ikke ville gå glipp av. Selv om dette ikke nevnes, var det trolig fariseere i mengden, som alltid lot til å være i nærheten for å prøve å lokke ham i en felle, henge ham ut eller finne noe de kunne dømme Jesus for. Er det mulig at noen i mengden til og med kom for å spotte?
I mengden var det en kvinne. Jeg ser for meg en ydmyk kvinne, kanskje en sky kvinne, som nærmet seg Frelseren bakfra, og så i forlegenhet tilsto at hun hadde rørt ved minnedusken på kappen hans. Hun var utslitt og fattig på grunn av sine plager. Hun var desperat etter å få hjelp. Utenpå var det lite som skilte henne fra en hvilken som helst annen person i mengden. Ingen prøvde å hindre henne i å bevege seg mot Jesus. Apostlene la hverken merke til henne eller gjorde noe forsøk på å stanse henne. Men det var noe som skilte henne fra alle de andre i mengden den dagen. Selv om hun befant seg midt i trengselen, trengte hun seg bestemt og stillferdig fremover med ett eneste mål i sinne – å komme til Frelseren, idet hun trodde at han hadde makt til å helbrede henne, at han brydde seg om henne og at han ville se til hennes behov. På denne måten skilte hun seg ut fra mengden. Mengden kom for å se, men kvinnen kom for å bli helbredet.
Det er også andre interessante beretninger i Skriftene om én trofast person i en mengde. Alma var en av kong Noahs ugudelige prester. Dette var menn som beskrives som oppblåste av stolthet i sine hjerter. De var dovne og dyrket avguder og talte løgnaktige og tomme ord til folket.2 De hadde forvrengt Herrens veier fordi de ikke hadde anstrengt seg for å forstå.3 Da Abinadi presenterte sitt budskap om omvendelse, spottet de ham, før de til slutt drepte ham. Dette var virkelig en ugudelig mengde. Men som Skriftene forteller, var det én blant dem som trodde.4 Bare Alma tok til seg det Abinadi hadde forkynt. Modig forlot han mengden og fulgte Herren. Den innflytelse denne ene mannen i mengden hadde på nephittenes historie, er helt uvurderlig.
En av de mest kjente mengdene i Mormons bok er den som befinner seg i den store og rommelige bygningen i Lehis syn om livets tre. Bygningen var full av mennesker, unge og gamle, menn og kvinner, som spottet og pekte fingre mot dem som spiste av frukten på livets tre.5 Dessverre var det noen av dem som hadde smakt av frukten som lyttet til mengden, og «gikk inn på forbudte stier og ble borte».6 Det var imidlertid andre som spiste av frukten og ikke brydde seg om mengden.7 Dette var de som nøt de fulle velsignelsene av livets tre.
I virkeligheten handler ikke disse historiene om mengder, men om enkeltpersoner i mengdene. De handler om dere og om meg. Vi er alle blant denne verdens mengder. Nesten alle av oss er som kvinnen som, til tross for mengden, kommer til Frelseren. Vi tror alle at bare en berøring vil helbrede vår verkende sjel og hjelpe oss med våre innerste behov.8 Nye medlemmer av Kirken i mange land er ofte som Alma. De hører livets ord når ingen andre i deres familie eller vennekrets gjør det. Likevel har de mot til å ta imot evangeliet og stake ut en kurs gjennom mengden. Jeg tror vi alle vet hva det vil si å nyte den tilfredsstillende frukten på livets tre mens de som håner, kan se og høre oss, og hva det vil si å gjøre enhver tapper anstrengelse for ikke å gi akt på dem.
Å trenge seg frem gjennom verdens mengder kan være ensomt og krevende. Deres påvirkning på den ene som ønsker å forlate dem for noe bedre, kan være sterk og svært vanskelig å overvinne.
Hvem kan bedre enn Frelseren nå, støtte og til slutt redde den ene i mengden? Han vet hva det vil si å holde ut i en respektløs mengde og fremdeles holde seg trofast. Verdens mengder anerkjenner ham ikke, for «han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet», og «han hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i ham».9 Kong Benjamin sier at verden skal «betrakte ham som et menneske».10 Jesaja beskriver i tillegg Kristi plass i verdens mengder med følgende ord:
«Foraktet var han og forlatt av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom… Han var foraktet, og vi aktet ham for intet.
Sannelig våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig.»11
Nephi skriver at «på grunn av sine misgjerninger skal verden akte ham for intet».12
Men til slutt vil Guds førstefødte Sønn, som så ofte blir feilbedømt og misforstått, komme ut fra mengden som Den salvede, verdens Frelser og Forløser. Denne fremkomsten er ydmykt forutsagt i Frelserens egen uttalelse til visse yppersteprester og eldster om at «steinen som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnestein».13
Mine kjære brødre og søstre, jeg ber om at hver og en av oss må kunne bevege oss trygt gjennom denne verdens mengder. La oss i alle livets omstendigheter stillferdig, men bestemt trenge oss frem mot Frelseren i tro på at han bryr seg om oss og har makt til å helbrede og frelse oss. La oss gi akt på hans livgivende ord og spise helhjertet, kontinuerlig og modig av frukten som kommer av det. I Jesu Kristi navn. Amen.