Vær beredt … vær sterke fra nå av
Tragedier vil aldri ta overhånd der personlig rettskaffenhet råder.
Har du noensinne deltatt i en samtale der du plutselig måtte forholde deg taus mens ditt synspunkt ble misforstått og nedvurdert? Dette hendte meg for nesten 25 år siden, og jeg er fremdeles frustrert på grunn av den uferdige samtalen.
Som misjonspresident var jeg blitt invitert sammen med andre fra Kirken til et møte med borgermesteren i en av byene i misjonen. Han ønsket oss hjertelig velkommen til kontoret sitt. Samtalen kom inn på dagens problemer. Til slutt spurte han hvorfor Kirken drev misjonærarbeid i hans by.
Dette var ikke uventet. Jeg hadde fått en innskytelse noen uker tidligere om at han ville stille dette spørsmålet og hva jeg skulle svare. Jeg svarte: «Jesu Kristi evangelium gir svar og løsninger på alle verdens problemer, også de som angår de gode menneskene i din by. Det er grunnen til at vi er her.»
Jeg var sikker på at borgermesteren ville ønske å vite mer. I stedet forandret hans humør seg. Skepsis, deretter forakt lyste av ham. Han bruste opp om min naive holdning til verdens problemer og gjorde brått slutt på besøket vårt. Jeg ble ikke tillatt å forklare meg nærmere.
I formiddag vil jeg gjerne fullføre den samtalen. Jeg håper den gode borgermesteren lytter, for det som nå følger er vesentlig for en urolig verden.
Vi ser alvorlig på de fryktelige katastrofene de siste årene. De skjer med økende hyppighet og intensitet. Naturkreftene er voldsomme og omfattende, menneskers angrep er ubarmhjertige i sine massakre, og ukontrollert begjær fører til tøylesløshet og kriminalitet, og oppløsning av familier er i ferd med å anta veldige proporsjoner. Tsunamien i det sydlige Asia og orkanene i USA med de fryktelige følgene er de katastrofene som nylig har fanget vår oppmerksomhet. Fra hele verden prøver man å komme de nødlidende til hjelp. For en kort tid viker ulikheter for medfølelse og kjærlighet.
Vi står i gjeld til dem som, når de hjemsøkes av katastrofer, minner oss om menneskenes avhengighet av Gud. En enke i en flyktningleir som sørger over sine sønner som brutalt er slått i hjel, gråter: «Jeg må ikke miste min tro.» Overlevende, som overveldes av Katrinas raseri, trygler: «Be for oss!»1
Årsaker til slike katastrofer er tema for tilsynelatende endeløse debatter. Kommentatorer, politikere, vitenskapsmenn og mange andre har meninger om årsakene.
Vår Herre Jesus Kristus sa om gjengivelsen av sitt evangelium:
«Derfor kalte jeg, Herren, som kjenner til den ulykke som skal komme over jordens innbyggere, på min tjener, Joseph Smith jr., og talte til ham fra himmelen og ga ham bud …
Ransak disse bud, for de er sanne og troverdige, og profetiene og løftene som er i dem, skal alle bli oppfylt.»2
La oss vende oppmerksomheten mot årsakene til eller hensiktene med slike ulykker. Heldigvis er det ikke nødvendig med debatt her, for vi har fylden av Kristi evangelium som vi kan stole på. Søk profetenes ord i Mormons bok og Bibelen. Les Jesu Kristi læresetninger i 24. kapittel av Matteus3. Studer Herrens åpenbaringer i nyere tid i Lære og pakter.4 Her lærer vi om Guds hensikter i slike saker.
Ulykker er en form for motgang, og motgang er en nødvendig del av vår himmelske Faders plan for sine barns lykke.
Hvis vårt hjerte er rett i Guds øyne, vil vi lære av motgang. Den vil hjelpe oss å overvinne vår kjødelige natur og gi næring til det guddommelige i oss. Hvis det ikke var for motgang, ville vi ikke vite hvordan vi skulle «velge den gode del».5 Motgang hjelper oss å se hva vi trenger å omvende oss fra, å undertrykke lavere instinkter, å verdsette rettferdighet og nyte «fred i samvittigheten».6
Jo mer vi holder fast på rettferdighet, dess mer vil vi nyte godt av vår Frelsers beskyttelse og omsorg. Han er universets Skaper og Herre. Han vil roe vindene og bølgene.7 Hans læresetninger og forsoning vil helbrede den angrende sjel. Han er Messias eller Befrieren, og på grunn av ham kan vi alle ha kontroll over vår egen verden, selv når tragedier rammer oss. Lytt til disse sannheter:
«Og Messias kommer i tidens fylde, så han kan forløse menneskenes barn fra fallet, og fordi de er forløst fra fallet, er de blitt fri for evig, kjenner godt fra ondt, for å handle på egenhånd og ikke bli påvirket av noe annet enn lovens straff på den store og siste dag ifølge de befalinger som Gud har gitt.
Derfor er menneskene fri i kjødet, og alt som er nødvendig for menneskene, er gitt dem. Og de er fri til å velge frihet og evig liv gjennom alle menneskers store Mellommann, eller til å velge fangenskap og død ifølge djevelens fangenskap og makt, for [djevelen] forsøker å gjøre alle mennesker ulykkelige likesom han selv er.»8
Vi gjør klokt i å huske at djevelen er ødeleggeren.
Det er riktig at vi i dette livet bare er så fri som vår situasjon på jorden tillater det. Vi er kanskje ikke i stand til å stanse krig i fjerne land eller med vår svake arm holde igjen stormer som raser, eller løpe fritt når vår kropp holdes igjen av sviktende helse. Men det er virkelig sant at slike ting til syvende og sist ikke kontrollerer vår personlige verden. Vi gjør det!
Profeten Joseph Smith sa: «Lykke er hensikten og formålet med vår eksistens; og lykkelige vil vi også til slutt bli hvis vi følger den vei som fører til lykke, og er dydige, rett-skafne, trofaste og hellige og holder alle Guds bud.»9
Derfor, ærverdige borgermester, gir Jesu Kristi evangelium løsning på alle verdens problemer, nettopp fordi det gir løsninger på enhver levende sjels ulykker.
Hver gang en ulykke rammer, hviler en tilsvarende hellig forpliktelse på enhver av oss til å bli bedre. Vi skulle spørre oss selv: «Hva i mitt liv må forandres slik at refselsens tyngde ikke trenger å føles?»
I Skriftene gjør Herren det klart hva han forventer av oss når slike straffedommer kommer. Han sier: «Bind omkring deres lender og vær beredt. Se, riket er deres, og fienden skal ikke seire over dere.»10
Kirken og dens medlemmer er blitt befalt å være selvhjulpne og uavhengige.11 Forberedelse begynner med tro, og det gjør oss i stand til å stå imot omskiftelsene når de kommer. Vi ser på jordelivet som en forberedelse. Tro på Herren og hans evangelium overvinner frykt og avler åndelighet.
Åndeligheten vokser når vi «ber og vandrer rettskaffent for Herren».12 Det er «bevisstheten om at man seirer over seg selv og har samfunn med Den uendelige».13
Tro, åndelighet og lydighet frembringer et beredt og uavhengig folk. Når vi adlyder tiendeloven, blir vi skjermet mot nød og ødeleggerens makt. Når vi faster og gir generøst for å hjelpe andre, blir våre bønner hørt og familielojaliteten øker. Vi får lignende velsignelser når vi adlyder profetenes råd og lever innenfor rammen av våre midler, unngår unødig gjeld og legger til side tilstrekkelig av livets nødvendigheter til å klare oss selv og vår familie i minst et år. Dette er kanskje ikke alltid lett, men la oss gjøre vårt «aller beste»14, så skal ikke vårt forråd svikte – det skal være «i overflod».15
Og igjen sier Herren: «Vær sterke fra nå av, og frykt ikke, for riket er deres.»16
Styrke og ukuelighet er resultat av et rettskaffent liv. Man er ikke rettskaffen hvis man er en hellig på søndag og dagdriver resten av uken. Ukontrollert begjær er ødeleggende og får mennesker til å vise «ringeakt for hellige ting».17 President Brigham Young forkynte: «Synden som vil hefte ved alle Adams og Evas etterkommere, er at de ikke har gjort så godt som de kunne.»18
Jesu Kristi evangelium er veien til rettferdighet. Tragedier vil aldri ta overhånd der personlig rettskaffenhet råder. La oss derfor gi akt på apostelen Paulus’ råd:
«Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen.
La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse.
Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!»19
Vår plikt som siste-dagers-hellige er å forberede oss selv, denne jord og dens innbyggere til vår Herre Jesu Kristi annet komme. Å være beredt og sterke slik evangeliet lærer oss, sikrer lykke her og i livet etter dette og gjør denne «store tusenårige misjon» mulig.
Vår kjære president Hinckley har gitt oss følgende formaning: «Nå, mine brødre og søstre, har tiden kommet for oss til å rette oss opp, løfte vårt blikk og strekke vårt sinn til en større forståelse av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Helliges store tusenårs-misjon. Dette er en tid da vi må være sterke. Det er en tid da vi må gå fremover uten å nøle, idet vi er fullt klar over vår misjons mening, omfang og betydning. Det er en tid da vi må gjøre det som er rett uansett konsekvensene som måtte følge. Det er en tid da vi må bli funnet å holde budene. Det er en tid da vi må strekke oss ut i godhet og kjærlighet til de nødstedte og de som vandrer i mørke og smerte. Det er en tid da vi må være hensynsfulle og gode, anstendige og høflige mot hverandre i alle situasjoner. Med andre ord, bli mer Kristus-lik.»20
Denne formaningen fra Herrens profet peker ut veien for oss i disse turbulente tider. Til alle som lider, vi føler med dere. Måtte vår himmelske Fader i sin uendelige barmhjertighet lette deres byrder og fylle deres liv med den fred som «overgår all forstand»21. Dere er ikke alene. Vår kjærlighet og tro og våre bønner er forenet med deres. Streb fremover i rettferdighet og alt vil være vel.
I Jesu Kristi navn, amen.