Video: Redskaper i Guds hånd
En video som ble vist på Hjelpeforeningens fellesmøte, hvor president Gordon B. Hinckley gir en sammenfatning av Hjelpeforeningens historie. I videoen ser vi profeten Joseph Smith, Emma Smith, Lucy Mack Smith og de første søstrene i Hjelpeforeningen som avholder et møte i forretningsbygningen i rød teglsten.
President Hinckley: Hjelpeforeningens vekst fra 18 medlemmer da den ble organisert 17. mars 1842 i byen Nauvoo, til over fem millioner 160 år senere – med medlemmer i små og store samfunn over hele verden, er en saga som er både uvanlig og bemerkelsesverdig.
De faktorer som førte til Hjelpeforeningens vekst, eksisterte før dens organisering. De faktorene innbefatter kvinners naturlige instinkt til å stille opp for å fremme det felles gode, til å hjelpe mennesker i nød og til å utvikle sitt sinn og sine talenter. Og ved denne anledningen organiserte Joseph Smith dem i en forening.
Joseph Smith: Denne «forening av søstre vil kunne inspirere brødrene til gode gjerninger når det gjelder å ivareta de fattiges behov – søke anledninger til velgjørenhet og dekke fattiges behov – til å hjelpe til med å rette opp den moralske vandel og styrke samfunnets dyder».1
President Hinckley: Fra denne beskjedne begynnelse har det vokst frem det jeg vil betegne som den største og mest effektive organisasjon i sitt slag i hele verden.
På dette første møtet, da Emma H. Smith ble valgt til president, sa hun at «hvert medlem skulle strebe etter å gjøre godt».2 Det var ånden dengang, og det er ånden nå. Den må fortsette å være det styrende prinsipp gjennom alle generasjoner fremover – at «hvert medlem skulle strebe etter å gjøre godt».
Emma Smith: «Vi skal gjøre noe ekstraordinært… Vi forventer ekstraordinære anledninger og presserende anmodninger.»3
Joseph Smith: «Denne forening skal motta instruksjon [gjennom] den orden Gud har fastsatt – [gjennom] dem som er kalt til å lede.»4
«Det faller naturlig for kvinner å føle nestekjærlighet. Dere er nå satt i en situasjon hvor dere kan handle ifølge den medfølelse som Gud har plantet i deres bryst. Hvis dere lever opp til disse strålende prinsipper, hvis dere lever opp til deres privilegier, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler… Strid ikke, trett ikke og ikke motsi og argumenter, men vis ydmykhet, kjærlighet og renhet, det er disse ting som skulle foredle oss…
og himmelens velsignelser vil strømme ned…
Når dere går hjem, si da aldri et krast ord, men la vennlighet, nestekjærlighet og kjærlighet krone deres gjerninger fra nå av.
Når dere vokser i uskyld og dyd, når dere vokser i godhet, da utvid deres hjerter til å omfatte andre – dere må være tålmodige og bære over med menneskenes feil og mangler. Hvor dyrebar er ikke mennesket sjel …
Og nå vrir jeg om nøkkelen for dere i Guds navn, og denne forening skal fryde seg og kunnskap og intelligens skal strømme ned fra denne tid av – dette er begynnelsen til bedre tider for denne foreningen.»5
President Hinckley: Denne profetiske uttalelsen har stått som et stiftelsesdokument for Hjelpeforeningen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige gjennom halvannet århundre.
Lucy Mack Smith, profetens mor, sa da hun talte til søstrene i Nauvoo:
Lucy Mack Smith: «Vi må verdsette hverandre, våke over hverandre, trøste hverandre og motta lærdom så vi alle kan sitte ned i himmelen sammen.»6
President Hinckley: Organisasjonens historie har vist at Kirkens kvinner ikke har måttet vente på å sitte ned i himmelen for å erfare de gode fruktene av de handlinger hun beskrev.
De har erfart mye av himmelen på jorden ved at de har verdsatt hverandre, trøstet hverandre og undervist hverandre. Hvem kan måle de mirakuløse påvirkninger på millioner av kvinner som har fått større kunnskap, bredere perspektiv, rikere liv og større forståelse av det som er av Gud, på grunn av utallige leksjoner, undervist virkningsfullt og lært på møter i Hjelpeforeningen?
Hvem kan måle den glede som er tilført disse kvinnenes liv ved at de har omgått hverandre, vært sammen i den atmosfære som råder i menigheter og grener, og gjensidig beriket hverandre gjennom et godt og verd-satt fellesskap? Hvem kan i sin villeste fantasi forestille seg de utallige barmhjertighetshandlinger som har vært utført, den mat som er satt på tomme bord, den tro som er blitt styrket i fortvilte timer med sykdom, de sår som er blitt forbundet, de smerter som er blitt lindret av kjærlige hender og stillferdige beroligende ord, den trøst som er gitt i dødens stund og den påfølgende ensomhet?
I en omtale av Hjelpeforeningen sa president Joseph F. Smith ved en anledning: «Denne organisasjonen er formet av Gud, bemyndiget av Gud, innstiftet av Gud, guddommelig forordnet av Gud til frelse for kvinners og menns sjeler. Derfor finnes det ikke noen organisasjon som kan sammenlignes med den, … som noen gang kan oppnå samme stilling og posisjon som den.
…Sett [Hjelpeforeningen] først, sett den fremst, sett den høyest, gjør den til den beste og mest dyptgripende av alle organisasjoner i verden. Dere er kalt ved Guds profets røst til å gjøre det, til å være de ypperste, de største og de beste, de reneste og de mest trofaste mot det rette.»
Gud velsigne Hjelpeforeningen i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Måtte kjærlighetens ånd, som har inspirert dens medlemmer i mer enn halvannet århundre, fortsette å vokse og føles over hele verden. Måtte deres barmhjertige gjerninger berøre utallige medlemmers liv til det gode, hvor de enn kommer til uttrykk. Og måtte lys og forståelse, lærdom og kunnskap og evig sannhet pryde kommende generasjoners kvinner i alle jordens nasjoner på grunn av denne enestående og guddommelig etablerte institusjon. Måtte hver og en av dem forstå sitt store ansvar og velsignelsen ved å være «redskaper i Guds hånd til å utføre dette store verk» (Alma 26:3).