Herrens kompass
Profeter og apostler opp gjennom tidene er vårt kompass fra Herren. Hans ledelse gjennom dem er lettfattelig.
Brødre og søstre, mens jeg satt her, fikk jeg et sterkt ønske om å uttrykke min kjærlighet til dere og til å forsikre alle som hører min røst, om vår himmelske Faders kjærlighet. På vegne av Brødrene uttrykker jeg takknemlighet for deres villighet til å komme hit i dag for å bli næret med Guds gode ord.
Jeg liker å ferdes i fjellet, og når jeg går i skog og mark, bruker jeg ofte kompass, kart og skilter til å orientere meg mot bestemmelsesstedet. Disse hjelpemidlene viser seg svært nyttige, nesten uvurderlige, når jeg kommer til ukjente veier og stier som går i alle retninger.
Livet er fullt av kryssende veier og stier. Det er så mange veier å følge, så mange røster som roper «se her» eller «se der».1 Det er slikt et mangfold og volum av media som skyller inn over vårt privatliv, det meste myntet på å styre oss nedover en vei som er bred og trafikkert av mange.
Når du har grunnet over hvilken av disse røstene du skal lytte til eller hvilken av de mange veiene som er den riktige, har du da noen gang spurt deg selv, slik Joseph Smith gjorde, «Hva skal jeg gjøre? Hvilken av alle disse [røstene og veiene] er den rette, eller er de alle feil? Hvis [en] av dem er [den] rette, hvilken er det, og hvordan kan jeg få vite det?»2 Mitt vitnesbyrd til dere er at Jesus Kristus fortsetter å merke veien, lede deg og definere hvert eneste punkt på din reise. Hans vei er trang og smal og leder til «lys og liv og endeløs dag».3 La meg dele et eksempel fra Skriftene med dere.
På Herrens befaling forlot Lehi og hans barn Jerusalem og tok fatt på en historisk reise mot et lovet land. Etter å ha bodd i leiren en tid i en dal ved elven, fortalte Herren Lehi en natt at tiden var inne til å fortsette reisen inn i villmarken. Med mange tanker i hodet gikk han ut av teltdøren neste morgen, og til hans store forbauselse fant han en gjenstand foran seg på bakken som bare kunne ha blitt lagt der av Guds hånd. Det var et kompass, en Liahona på deres språk, og viserne var konstruert for å lede dem på reisen. De kunne følge en kurs dit hvor de ville få fremgang og være trygge på mer fruktbare steder langs ruten. Men det var ikke alt. Det ble skrevet instruksjoner på dette kompasset som var enkle og lette å lese, og disse skiftet også fra tid til annen for å gi familien bedre forståelse av Herrens handlemåte.4
Under reisen viste Liahona, eller kompasset, seg å være til uvurderlig hjelp for Lehis familie til å få fremgang og til sist komme frem til bestemmelsesstedet. Men det er viktig å merke seg Nephis observasjon om at kompasset bare virket i forhold til den tro, flid og oppmerksomhet de viste. Om dette fantastiske hjelpemidlet som ledet dem gjennom villmarken, sa Nephi ganske enkelt: «Og således ser vi at Herren med små midler kan få store ting til å skje.»5
Nephis konklusjon var ikke tapt for Alma 500 år senere da han minnet sin egen sønn om Liahonas betydning. Han forklarte Helaman at Herren tilvirket dette kompasset for å vise deres forfedre den retning de skulle reise i villmarken, men fordi denne mirakuløse innretningen virket ved små midler, ble deres forfedre sløve og glemte å utøve tro og flid. Som følge av det sluttet den mirakuløse innretningen å virke, og de hadde ingen fremgang på reisen eller reiste ikke korteste vei, men ble værende i villmarken og ble plaget på grunn av sin forsømmelse.6
«Min sønn,» fortsatte Alma, «la oss ikke være dovne fordi veien er lett, slik det var med våre fedre, for slik var det tilrettelagt for dem – at hvis de ville se, kunne de leve – slik er det også med oss. Veien er beredt, og hvis vi vil se, kan vi leve for evig. Og nå, min sønn, se til at du tar vare på disse hellige ting, ja, se hen til Gud og lev.»7
Herren sørger for veiledning og ledelse for enkeltpersoner og familier i vår tid, slik han gjorde for Lehi. Selv denne generalkonferansen er et moderne Liahona, et tidspunkt og et sted å motta inspirert veiledning og ledelse som gir fremgang og hjelper oss å følge Guds vei gjennom de mer fruktbare deler av jordelivet. Tenk over at vi er samlet for å motta rettledning fra profeter og apostler som har bedt inderlig og forberedt seg grundig for å få vite hva Herren vil de skal si. Vi har bedt for dem og for oss selv om at Trøsteren vil gi oss Guds sinn og vilje. Det er visselig ikke noe bedre tidspunkt eller sted for Herren å rettlede sitt folk enn på denne konferansen.
Undervisningen på denne konferansen er Herrens kompass. Om noen dager kan du kanskje, som Lehi gjorde, gå ut av døren og finne et Liahona, et Ensign eller en annen av Kirkens publikasjoner i postkassen, og den vil inneholde alt fra denne konferansen. Som med oldtidens Liahona vil denne nyere publikasjonen være enkel og lett å lese og vil gi deg og din familie forståelse av Herrens fremgangsmåter.
Som både Nephi og Alma minnet oss om, gir Herren rettledning for vår reise i forhold til den tro, flid og oppmerksomhet vi vier rettledningen. Han vil sannsynligvis ikke åpenbare nye veier hvis vi ikke har fulgt ham trofast på dem han allerede har merket opp. Gudgitt fremgang på veien gis dem som flittig følger inspirert rettledning, gjør det til en livsform inntil det enda en gang kommer ny skrift for å hjelpe dem på reisen mot det lovede land.
Mine brødre og søstre, profeter og apostler opp gjennom tidene er vårt kompass fra Herren. Hans ledelse gjennom dem er enkel, den fastlagte kurs fra dem er sikker. Hans vei er, som hans åk, lett. Men la deg ikke lure av at Hans vei er lett og tro at det er en liten ubetydelig ting, men ta vare på disse hellige ting og se hen til ham så du kan bli ham lik og leve hos ham – for evig.
Jeg står i dag som et vitne om at alle vår Faders løfter vil bli oppfylt, at han sendte sin Enbårne Sønn til jorden for å merke stien og vise veien; at Faderen og Sønnen viste seg for Joseph Smith en skjønn, klar morgen tidlig på våren i 1820 og deretter gjenga alt som kreves for å fullføre menneskenes jordiske reise, og at en profet i dag, president Gordon B. Hinckley, peker ut veien for dem som vil se og leve for evig. Måtte vi utøve tro og flid og vie oppmerksomhet til rettledningene og viserne i vår Liahona i de siste dager, er min bønn i Jesu Kristi navn, amen.