2005
Åndelig forberedelse: Begynn tidlig og vær standhaftig
November 2005


Åndelig forberedelse: Begynn tidlig og vær standhaftig

Livets store prøve er å se om vi vil lytte til og adlyde Guds bud når det stormer rundt oss.

De fleste av oss har tenkt på hvordan vi forbereder oss på uvær. Vi har sett og følt lidelsene blant kvinner, menn og barn, blant de eldre og svake, som blir rammet av orkaner, tsunamier, kriger og tørke. Én reaksjon er å spørre: «Hvordan kan jeg forberede meg?» Man ser folk jage av sted for å kjøpe og lagre hva enn de tror de kan trenge om de en dag skulle bli rammet av slike katastrofer.

Men det er en annen og enda viktigere forberedelse vi må gjøre for prøvelser som med sikkerhet vil komme til oss alle. Denne forberedelsen må begynnes lenge i forveien, for den tar tid. Det vi vil trenge da, kan ikke kjøpes. Det kan ikke lånes. Det egner seg ikke for lagring. Og det må ha vært brukt nylig og regelmessig.

Det vi trenger på vår prøvelses dag, er åndelig forberedelse. Det er å ha utviklet en tro på Jesus Kristus som er så sterk at vi kan bestå livets prøve, som hele vår evighet avhenger av. Denne prøven er noe av hensikten Gud hadde med skapelsen.

Profeten Joseph Smith ga oss Herrens beskrivelse av den prøven vi står overfor. Vår himmelske Fader skapte verden sammen med sin Sønn, Jesus Kristus. Vi har følgende ord om hensikten med skapelsen: «Vi vil gå ned, for det er rom der, og vi vil ta av disse elementer, og vi vil skape en jord hvorpå disse kan bo, og vi vil prøve dem ved dette for å se om de vil gjøre alt som Herren deres Gud befaler dem.»1

Livets store prøve er altså å se om vi vil lytte til og adlyde Guds bud, selv når det stormer rundt oss. Det handler ikke om å utholde stormer, men å velge det rette mens de raser. Livets tragedie er å ikke bestå denne prøven, og dermed ikke få vende tilbake til vårt himmelske hjem i herlighet.

Vi er åndebarn av en himmelsk Fader. Han elsket oss og han underviste oss før vi ble født inn i denne verden. Han fortalte oss at han ønsket å gi oss alt han hadde. For å kvalifisere oss for denne gaven, måtte vi motta et dødelig legeme og bli prøvet. På grunn av disse dødelige legemene ville vi oppleve smerte, sykdom og død.

Vi ville bli utsatt for fristelser gjennom lyster og svakheter som fulgte med våre dødelige legemer. Ondskapens underfundige og sterke krefter ville friste oss til å gi etter for disse fristelsene. Livet ville innebære stormer hvor vi ville måtte foreta valg med tro på ting vi ikke kunne se med våre naturlige øyne.

Vi ble lovet at vi skulle få Jehova, Jesus Kristus, som vår Frelser og Forløser. Han ville sørge for at vi alle skulle oppstå. Han ville gjøre det mulig for oss å bestå livets prøve om vi utøvde tro på ham ved å være lydige. Vi ropte av glede over de gode nyhetene.

Et skriftsted i Mormons bok, et annet testamente om Jesus Kristus, beskriver hvor vanskelig prøven er og hva som skal til for at vi skal bestå den:

«Lys derfor opp i deres hjerter, og husk at dere er fri til å handle på egenhånd, til å velge veien til evig død eller veien til evig liv.

Derfor, mine elskede brødre, forson dere med Guds vilje og ikke med djevelens og kjødets vilje. Og husk at etter at dere er forsonet med Gud, er det bare i og gjennom Guds nåde at dere blir frelst.

Måtte derfor Gud oppvekke dere fra døden ved oppstandelsens kraft og også fra evig død ved forsoningens kraft, så dere kan bli mottatt i Guds evige rike og kan prise ham gjennom guddommelig nåde. Amen.»2

Det vil kreve urokkelig tro på Herren Jesus Kristus å velge veien til evig liv. Det er ved å bruke denne troen at vi kan kjenne Guds vilje. Det er ved å handle ifølge denne troen at vi utvikler styrken til å gjøre Guds vilje. Og det er ved å utøve denne troen på Jesus Kristus at vi kan motstå fristelse og få tilgivelse gjennom forsoningen.

Vi må ha utviklet og styrket vår tro på Jesus Kristus lenge før Satan angriper oss, som han vil, med tvil og ved å appellere til våre kjødelige lyster, og med løgnaktige røster som sier at godt er ondt og at det ikke finnes noen synd. Disse åndelige stormene raser allerede. Vi kan forvente at de vil øke i styrke helt til Frelseren kommer tilbake.

Uansett hvor mye tro vi har til å adlyde Gud nå, vil vi måtte styrke den kontinuerlig og stadig fornye den. Vi kan gjøre det nå ved å bestemme oss for å være raskere til å adlyde og fastere bestemt på å holde ut. Det å begynne tidlig og være standhaftig er nøklene til åndelig forberedelse. Utsettelse og ustadighet er dens dødelige fiender.

La meg foreslå fire situasjoner hvor man kan praktisere rask og standhaftig lydighet. En er budet om å fryde oss over Guds ord. En annen er å be alltid. En tredje er budet om å betale full tiende. Og den fjerde er å holde seg unna synd og dens grusomme konsekvenser. Hvert av disse tilfellene krever tro til å begynne og til å holde ut. Og alle kan styrke din evne til å kjenne og adlyde Herrens bud.

Dere har allerede fått Herrens hjelp til å komme i gang. I august fikk dere følgende løfte av president Gordon B. Hinckley hvis dere ville lese hele Mormons bok innen årets slutt: «Uten å nøle lover jeg dere at dersom hver enkelt vil følge dette enkle programmet, uansett hvor mange ganger dere tidligere kan ha lest Mormons bok, vil en større grad av Herrens ånd få innpass i deres liv og i deres hjem, og også en fornyet beslutning om å vandre i lydighet til hans bud og et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn virkelig lever.»3

Det er løftet om økt tro som vi trenger for å være åndelig forberedt. Men om vi utsatte begynnelsen på vår lydighet mot denne inspirerte oppfordringen, ble antall sider vi måtte lese hver dag større. Om vi så lot være å lese selv i noen dager, økte sannsynligheten for å mislykkes. Derfor valgte jeg å ligge foran planen for å være sikker på at jeg kvalifiserte til Åndens lovede velsignelser om en fast beslutning og et vitnesbyrd om Jesus Kristus. Når desember er omme, vil jeg ha lært noe om å begynne i samme øyeblikk som en befaling fra Gud kommer, og om å være standhaftig når det gjelder lydighet.

Dessuten, mens jeg leser i Mormons bok, vil jeg be om at Den hellige ånd vil hjelpe meg å vite hva Gud ønsker at jeg skal gjøre. Det finnes et løfte i boken om at en slik bønn vil bli besvart: «Derfor sa jeg til dere: Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre.»4

Jeg vil raskt gjøre det Den hellige ånd sier at jeg skal gjøre mens jeg leser og grunner over Mormons bok. Når jeg har fullført prosjektet i desember, vil jeg ha hatt mange erfaringer med å strekke min tro for å være lydig. Dermed blir også min tro sterkere. Og jeg vil vite av egen erfaring hva som følger av å vende seg til Skriftene tidlig og konsekvent for å få vite hva Gud vil at jeg skal gjøre, og så gjøre det. Gjør vi dette, vil vi være bedre forberedt for de større stormene når de kommer.

Vi kan så velge hva vi vil gjøre etter 1. januar. Vi kan velge å sukke av lettelse og si til oss selv: «Jeg har bygget opp en stor beholdning av tro ved å begynne tidlig og være standhaftig i lydighet. Jeg vil lagre den for tider da jeg vi bli prøvet i stormer.» Men det finnes en bedre måte å forberede seg på, for stor tro har kort holdbarhet. Vi kan bestemme oss for å være standhaftige i å studere Kristi ord i Skriftene og de levende profeters læresetninger. Det er det jeg har tenkt å gjøre. Jeg vil gå tilbake til Mormons bok og nyte av den dypt og ofte. Og så vil jeg være takknemlig for det profetens utfordring og løfte gjorde for å lære meg hvordan jeg kan få større tro og holde fast ved den.

Personlig bønn kan også styrke vår tro til å gjøre det Gud befaler oss. Vi er befalt å be alltid for å ikke bli overvunnet. Noe av den beskyttelsen vi trenger, vil være Guds direkte inngripen. Men mer av den vil komme ved å styrke vår tro til å adlyde. Vi kan be hver dag om å få vite hva Gud vil at vi skal gjøre. Vi kan bestemme oss for å gjøre det raskt når svaret kommer. Min erfaring er at han alltid besvarer slike bønner. Så kan vi velge å adlyde. Når vi gjør det, styrker vi vår tro tilstrekkelig til at vi ikke blir overvunnet. Vi vil også få stor nok tro til å gå tilbake om og om igjen for videre rettledning. Når stormene kommer, vil vi være rede til å gå og gjøre det Herren befaler oss.

Frelseren viste oss et stort eksempel på en slik bønn i underkastelse. Han ba i Getsemane mens han gjennomførte forsoningen, om at hans Faders vilje måtte skje. Han visste at hans Faders vilje var at han skulle gjøre noe som var så smertefullt og fryktelig at vi ikke kan fatte det. Han ikke bare ba om at han måtte godta Faderens vilje, men om at han måtte gjøre den. Han viste oss hvordan vi skulle be i fullkommen og ubøyelig underkastelse.

Prinsippet å utøve tro tidlig og konsekvent gjelder også befalingen om å betale tiende. Vi skulle ikke vente til det årlige tiendeoppgjøret med å bestemme oss for å betale full tiende. Vi kan bestemme oss nå. Det tar tid å lære oss å kontrollere vårt forbruk med tro på at det vi har, kommer fra Gud. Det fordrer tro å betale vår tiende punktlig og uten utsettelse.

Hvis vi bestemmer oss nå for å betale full tiende og konsekvent betaler den, vil velsignelsene strømme til oss hele året, så vel som ved tiendeoppgjøret. Ved vår beslutning om å betale full tiende og vår standhaftige innsats for å adlyde, vil vi bli styrket i vår tro, og etter hvert vil våre hjerter bli bløtgjort. Det er denne forandringen i våre hjerter gjennom Jesu Kristi forsoning, i tillegg til at vi ofrer av våre penger eller naturalia, som gjør det mulig for Herren å love dem som betaler full tiende, beskyttelse i de siste dager.5 Vi kan stole på at vi vil kvalifisere til denne beskyttelsen om vi bestemmer oss nå for å betale full tiende og konsekvent gjør det.

Den samme styrken ved en tidlig beslutning om å utøve tro og være standhaftig i lydighet gjelder også tilstrekkelig tro til å motstå fristelse og få tilgivelse. Den beste tiden å stå imot, er tidlig. Den beste tiden å omvende seg, er nå. Våre sjelers fiende vil gi oss tanker for å friste oss. Vi kan bestemme oss tidlig for å utøve tro og drive ut ugudelige tanker før de blir til handling. Og vi kan velge raskt å omvende oss når vi synder, før Satan kan svekke vår tro og binde oss. Det er alltid bedre å søke tilgivelse nå enn senere.

Da min far lå for døden, spurte jeg ham om han ikke følte behov for å be om tilgivelse for eventuelle synder som ennå ikke var oppgjort med Gud. Han hørte nok et lite hint i stemmen min om at han kanskje fryktet døden og dommen. Han lo litt, smilte til meg og sa: «Nei, Hal, jeg har omvendt meg underveis.»

En beslutning nå om å utøve tro og være standhaftig i lydighet vil med tiden føre til stor tro og visshet. Det er den åndelige forberedelsen vi alle trenger. Når krisene oppstår, vil den kvalifisere oss til å oppnå Herrens løfte om at: «Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte.»6

Det vil gjelde i møte med livets stormer og når døden nærmer seg. En kjærlig himmelsk Fader og hans elskede Sønn har gitt oss all den hjelp de kan til å bestå den livets prøve som er gitt oss. Men vi må bestemme oss for å adlyde og så gjøre det. Vi utvikler tro til å bestå prøvene på vår lydighet over tid og gjennom våre daglige valg. Vi kan bestemme oss nå for raskt å gjøre hva enn Gud ber oss om. Og vi kan bestemme oss for å være konsekvente i de små prøvene på vår lydighet, som vil styrke vår tro til å takle de store prøvene som med sikkerhet vil komme.

Jeg vet at dere og jeg er barn av en kjærlig himmelsk Fader. Jeg vet at hans Sønn, Jesus Kristus, er vår Frelser og at han betalte prisen for alle våre synder. Han sto opp fra de døde, og han og vår himmelske Fader viste seg for gutten Joseph Smith. Jeg vet at Mormons bok er Guds ord, oversatt ved Guds gave og kraft. Jeg vet at dette er Jesu Kristi sanne kirke.

Jeg vet at vi gjennom Den hellige ånd kan få vite hva Gud vil at vi skal gjøre. Jeg vitner om at han kan gi oss kraft til å gjøre det han ber oss om, uansett hva det er og uansett hvilke prøvelser som måtte komme.

Jeg ber om at vi må velge å adlyde Herren raskt, alltid, i fredelige tider som i stormer. Gjør vi det, vil vår tro bli styrket, vi vil finne fred i dette livet, og vi vil få en forvissning om at vi og våre familier kan kvalifisere til evig liv i den neste verden. I Jesu Kristi navn, amen.

Noter

  1. Abraham 3:24-25.

  2. 2. Nephi 10:23-25.

  3. President Gordon B. Hinckley: «Et levende og sant vitnesbyrd», Liahona, aug. 2005, s. 3.

  4. 2. Nephi 32:3.

  5. Se L&p 64:23.

  6. L&p 38:30.