Til unge kvinner
Vær en Kristi kvinne. Verdsett din aktede plass i Guds øyne. Han trenger deg. Denne kirken trenger deg. Verden trenger deg.
Fader Tid spilte meg litt av et puss for noen måneder siden. Jeg sto opp en morgen, frisk og opplagt, hilste morgengryet med et smil – men innså plutselig at med den fødselsdagen som skulle feires samme dag, hadde jeg nå et barnebarn som var tenåring. Jeg tenkte over det et øyeblikk og gjorde så det som enhver ansvarsbevisst, respektabel voksen ville gjøre. Jeg gikk tilbake til sengen og dro dynen over hodet.
Til side med den vanlige spøken om den fryktelige erfaringen det er å oppdra tenåringer, for jeg ønsker å si til min datterdatter og den store majoritet av Kirkens unge som jeg møter rundt om i verden, hvor utrolig stolte vi er av dere. Moralsk og fysisk fare finnes nesten overalt rundt dere, og fristelser av mange slag dukker opp hver dag, likevel går de fleste av dere inn for å gjøre det som er rett.
I ettermiddag ønsker jeg å heve min røst for å prise dere, for å uttrykke min kjærlighet, min oppmuntring og beundring for dere. Fordi dette kjære, eldste barnebarnet som jeg snakket om, er en ung kvinne, vil jeg rette mine ord til Kirkens unge kvinner, men jeg håper ånden i det jeg sier kan anvendes på kvinner og menn i alle aldre. Men i dag vil jeg, som Maurice Chevalier pleide å synge, «takke himmelen for små piker».
Først og fremst vil jeg at du skal være stolt av å være kvinne. Jeg vil at du skal føle hva det virkelig betyr, vite hvem du egentlig er. Du er bokstavelig en åndelig datter av himmelske foreldre med guddommelig natur og et evig potensial.1 Denne fremragende sannhet skulle feste seg i ditt indre og være bestemmende for enhver avgjørelse du tar mens du modnes til kvinne. Det kunne aldri finnes noen bedre bekreftelse på din verdighet, ditt verd, dine privilegier og ditt løfte. Din Fader i himmelen kjenner ditt navn og din situasjon. Han hører dine bønner. Han kjenner dine håp og drømmer, også din frykt og dine frustrasjoner. Og han vet hva du kan bli gjennom tro på ham. På grunn av denne guddommelige arv er du, sammen med alle dine åndelige søstre og brødre, helt likestilt i hans øyne og er gitt kraft til gjennom lydighet å bli en rettmessig arving i hans evige rike, en «Guds arving og Kristi medarving».2 Prøv å fatte betydningen av disse læresetningene. Alt Kristus forkynte, forkynte han for kvinner så vel som menn. Ja, i dette Jesu Kristi evangeliums gjengitte lys har en kvinne, også en ung kvinne, en unik og fremtredende plass i Skaperens guddommelige plan. Du har, som eldste James E. Talmage en gang uttrykte det, «et hellig ansvar som ingen skulle våge å vanhellige».3
Vær en Kristi kvinne. Verdsett din aktede plass i Guds øyne. Han trenger deg. Denne kirken trenger deg. Verden trenger deg. En kvinnes varige tillit til Gud og urokkelige hengivenhet overfor det som hører Ånden til, har alltid vært et ankerfeste når livets vind og bølger var sterkest.4 Jeg sier til dere det profeten Joseph Smith sa for over 150 år siden: «Hvis dere lever opp til de privilegier dere har, kan det ikke forhindres at dere vil omgås engler.»5
Alt dette er for å prøve å fortelle dere hva deres Fader i himmelen føler for dere og hva han har planlagt at dere skal bli. Hvis noen av dere for en tid ikke har så store visjoner eller kan ha bestemt dere for ikke å leve opp til dette, da uttrykker vi en enda større kjærlighet til dere og bønnfaller dere om å gjøre tenårene til en seier, ikke en tragedie. Fedre og mødre, profeter og apostler har intet annet motiv enn å hjelpe dere og spare dere for enhver mulig hjertesorg vi kan spare dere for.
For at du fullt ut kan gjøre krav på vår himmelske Faders velsignelser og beskyttelse, ber vi deg være trofast mot normene i Jesu Kristi evangelium og ikke slavisk følge motens luner og påfunn. Kirken vil aldri nekte deg din handlefrihet med hensyn til hva slags klær du skulle bruke og hvordan du skulle se ut. Men Kirken vil alltid sette normer og vil alltid forkynne prinsipper. Som søster Susan Tanner forklarte i formiddag, er et av disse prinsippene sømmelighet. I Jesu Kristi evangelium er sømmelighet i utseende alltid mote. Vi kan ikke gå på akkord med våre normer.
Brosjyren Til styrke for ungdom er svært klar i sin oppfordring til unge kvinner om å unngå klær som er for ettersittende, for korte eller for avslørende på noen måte, bl.a. topper som ikke dekker maven.6 Foreldre, jeg ber dere lese dette heftet sammen med deres barn. Nest etter deres kjærlighet trenger de deres grenser. Unge kvinner, velg deres klær slik dere ville velge deres venner – velg i begge tilfeller noe som får deg til å bli bedre og som vil gi deg selvtillit i Guds nærvær.7 Gode venner ville aldri sette deg i forlegenhet, fornedre deg eller utnytte deg. Det skulle heller ikke dine klær gjøre.
Jeg vil komme med en spesiell appell med hensyn til hvordan unge kvinner kan kle seg til Kirkens møter og søndagens gudstjeneste. Vi pleide å snakke om «fineste stas» eller «søndagsklær», og kanskje vi skulle gjøre det igjen. Fra oldtiden av og til i dag har vi alltid blitt oppfordret til å vise oss fra vår beste side, både i det indre og det ytre, når vi går inn i Herrens hus – og et innviet SDH møtehus er et «Herrens hus». Våre klær eller sko trenger aldri være kostbare, de skulle faktisk ikke være kostbare, men det skulle heller ikke se ut som vi er på vei til stranden. Når vi kommer for å tilbe vår alles Gud og Fader og for å ta del i nadverden som symboliserer Jesu Kristi forsoning, skulle vi være så tiltalende og respektfulle, så verdige og pent antrukket som vi kan. Man skulle forstå både av vårt utseende og av vår oppførsel at vi i sannhet er Kristi disipler, at vi ber til ham og er saktmodige og ydmyke av hjertet, at vi virkelig ønsker at Frelserens ånd alltid skal være med oss.
La meg samtidig si litt om et enda mer sensitivt emne. Jeg bønnfaller dere unge kvinner om i større grad å akseptere dere selv, inkludert deres kroppsfigur og bygning, og ikke ha et så sterkt ønske om å se ut som en annen. Vi er alle forskjellige. Noen er høye, og noen er korte. Noen er runde, og noen er tynne. Og nesten alle ønsker på et eller annet tidspunkt å være noe de ikke er! Men som en rådgiver for tenåringspiker sa: «Du kan ikke gå rundt og være redd for at verden stirrer på deg. Når du lar folks meninger gjøre deg forlegen, gir du avkall på din styrke… Nøkkelen til å føle seg [trygg] er alltid å lytte til ditt eget indre – [ditt virkelige ego].»8 Og i Guds rike er ditt egentlige ego mer verdifullt enn perler9. Enhver ung kvinne er et barn med en stor fremtid og enhver voksen kvinne en mektig kraft til det gode. Jeg nevner voksne kvinner fordi, søstre, dere er vårt beste eksempel og beste ressurs for disse unge kvinnene. Og hvis du er altfor opptatt av å kunne bruke liten størrelse, må du ikke bli svært overrasket hvis din datter eller en ungpike i klassen din er det samme og blir fysisk syk for å oppnå det. Vi skulle alle være i så god form som mulig – det er god lære i Visdomsordet. Det betyr å spise riktig og mosjonere og hjelpe kroppen å fungere så godt den kan. Vi kunne trolig alle gjøre det bedre på dette området. Men nå snakker jeg om best mulig helse. Det er ingen universell beste størrelse.
For å si det rett ut – verden har vært hard mot dere i så henseende. Dere blir bombardert i filmer, på fjernsyn, i motemagasiner og i reklame med budskapet om at utseendet betyr alt! Tanken er: «Hvis du har et godt utseende, vil livet ditt bli glamorøst, og du vil bli lykkelig og populær.» Den slags press er enormt i tenårene, for ikke å snakke om kvinners mer modne år. I altfor mange tilfeller blir altfor mye gjort med menneskekroppen for å tilpasse den en slik kunstig (for ikke å nevne overfladisk) norm. En Hollywood-skuespiller skal nylig ha sagt: «[Vi har] blitt besatt av skjønnhet og den evige ungdomskilde… Jeg blir virkelig lei meg når jeg ser hvordan kvinner skamferer [seg selv] i denne jakten. Jeg ser kvinner [også unge kvinner] … som løfter opp her og strammer inn der. Det er som en glatt utforbakke. [Du kan ikke komme deg ut av den.] … Det er helt sinnsykt … hva samfunnet gjør med kvinner.»10
Denne overdrevne selvopptattheten og kroppsfikseringen er noe mer enn sosialt vanvidd. Det er åndelig nedbrytende og årsak til at så mange kvinner, også unge kvinner, føler seg ulykkelige i dagens verden. Og hvis voksne er så opptatt av sitt utseende – med implantering og stramming og kniping og retting av alt som kan rettes på – vil alt dette helt sikkert også komme til å påvirke barn. På et eller annet stadium blir problemet det Mormons bok kalte «tom innbilning».11 Og i et verdslig samfunn tar både forfengelighet og innbilning overhånd. Man ville sannelig trenge en stor og rommelig kosmetikkveske for å konkurrere med skjønnheten som fremstilles i alle medier. Likevel ville det ved dagens slutt være noen som «hånte og pekte fingre mot dem», slik Lehi så,12 for uansett hvor hardt man prøver i skjønnhets- og moteverdenen, vil det aldri være glamorøst nok.
En kvinne som ikke er av vår tro, skrev en gang at hun i løpet av de årene hun hadde arbeidet med vakre kvinner, hadde sett flere ting de hadde felles, og ikke én av dem hadde noe å gjøre med størrelse og figur. Hun sa at de vakreste kvinnene hun hadde kjent, så sunne ut, hadde en varm personlighet, likte å lære, var pålitelige og hadde integritet. Hvis vi kan tilføye Herrens gode og milde ånd som en slik kvinne har, da beskriver dette kvinners skjønnhet i enhver alder og tid, og ethvert element av den blir fremhevet av og er tilgjengelig gjennom Jesu Kristi evangeliums velsignelser.
La meg avslutte. Mye har i det siste blitt sagt i underholdningsmedier om tidens begeistring for «reality-serier». Jeg er ikke sikker på hva disse er, men fra mitt innerste deler jeg dette evangeliums virkelighet med den vakre generasjon unge kvinner som vokser opp i denne kirken.
Min høytidelige erklæring til dere er at Faderen og Sønnen virkelig viste seg for profeten Joseph Smith, som var en ung mann som var kalt av Gud fra nettopp deres aldersgruppe. Jeg vitner om at disse guddommelige personene talte til ham, at han hørte deres evige røster og så deres herliggjorte legemer.13 Denne opplevelsen var like virkelig som den apostelen Tomas hadde da Frelseren sa til ham: «Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!»14
For min datterdatter og for alle andre unge i denne kirken bærer jeg mitt personlige vitnesbyrd om at Gud virkelig er vår Fader og at Jesus Kristus virkelig er hans enbårne Sønn i kjødet, verdens Frelser og Forløser. Jeg vitner om at dette virkelig er Guds kirke og rike på jorden, at sanne profeter har ledet dette folk i fortiden og at en sann profet, president Gordon B. Hinckley, leder det nå. Måtte dere kjenne den uendelige kjærlighet Kirkens ledere har til dere, og måtte dere la Jesu Kristi evangeliums evige realiteter heve dere over verdslige bekymringer og ten-åringsproblemer, ber jeg om i Jesu Kristi navn, amen.