Avslutningsord
Gud vår evige Fader lever… Jesus er Kristus, alle menneskers Frelser. De har gjenopprettet sitt verk i denne siste og endelige evangelieutdeling gjennom profeten Josephs medvirkning.
Mine brødre og søstre, vi har hatt en bemerkelsesverdig konferanse. Den har bokstavelig talt vært en inspirerende fest ved Herrens bord. Musikken, bønnene og talene har vært strålende. Vi har blitt opplyst og oppløftet, vår tro har blitt styrket.
Kirkens vekst har vist seg i det faktum at våre ord har blitt oversatt til 80 språk, og vårt budskap har blitt kringkastet via satellitt til hele verden og blitt hørt av mennesker i mange, mange land. Alt sammen er den storartede oppfyllelsen av ordene som Moroni uttalte til den unge profeten om aftenen 21. september 1823.
Han var en ung mann den gangen, en fattig bondegutt med svært liten skolegang. Han hadde ingenting. Foreldrene hans hadde ingenting. Han bodde i et landlig samfunn og var knapt nok blitt lagt merke til utenfor dets grenser. Likevel sa engelen til ham at «han var et sendebud sendt til [ham] fra Guds nærhet… at Gud hadde et verk [Joseph] skulle utføre og at [hans] navn skulle nevnes for godt og ondt blant alle nasjoner, slekter og tungemål, eller at det skulle omtales både for godt og ondt blant alle folkeslag» (Joseph Smith – Historie 1:33).
Hvordan kunne dette skje? Joseph må ha undret seg over dette. Han må ha blitt aldeles lamslått.
Men alt sammen har skjedd. Og langt større ting vil fortsatt skje.
23. desember i år, i 2005, har vi tenkt å markere hans fødselsdag med en stor feiring til hans ære.
Jeg har tenkt, om mulig, å reise til hans fødested for å gjenta det Joseph F. Smith, Kirkens sjette president, gjorde 23. desember 1905, for hundre år siden. Den gangen innviet han monumentet som markerer profetens fødested, der det også er bygget et lite hus til minne om ham.
Når jeg er i Vermont, vil president Monson og Faust, sammen med andre generalautoriteter, være her i Konferansesenteret. Denne store salen vil bli fylt, og programmet vi bli kringkastet vidt og bredt via satellitt. Det vil bli passende musikk og hylningsord uttalt både i South Royalton og i Salt Lake City, til denne evangelieutdelingens store profet.
Det koret sang så praktfullt i formiddag som hyllest til profeten, er bare en generalprøve til programmet i desember. Vi ser frem til dette og håper dere alle vil være sammen med oss når den tid kommer.
Vi bærer vitnesbyrd for dere om dette verks guddommelighet. Hvilket fantastisk verk det er! Hvor tomt ville ikke vårt liv vært uten det! Gud vår evige Fader lever. Han elsker oss. Han våker over oss. Jesus er Kristus, alle menneskers Frelser. De har gjenopprettet sitt verk i denne siste og endelige evangelieutdeling gjennom profeten Josephs medvirkning. Jeg vitner om dette i all høytidelighet og gir dere min kjærlighet og velsignelse, mine kjære brødre og søstre i denne gode kirke. Gud velsigne dere alle.
Som avslutning vil jeg takke alle som har gjort så veldig, veldig mye for å gjøre dette til en storartet konferanse, alle som har arbeidet bak scenen, for å gjør alt dette mulig. De arbeider natt og dag for at alt skal lykkes – plassanviserne, teknikerne, sikkerhetsstyrken, hjelpekorpset, trafikkansvarlige, oversetterne og sekretærene som arbeider med våre taler og skriver dem inn gang på gang.
Gud velsigne oss alle, er min ydmyke bønn. Må vi strebe etter å vandre rettferdig for ham, ber jeg ydmykt om, og gir dere min velsignelse i vår Forløsers hellige navn, ja, i vår Herre Jesu Kristi navn, amen.