Evangeliets pakter gir lovede velsignelser
Ved å holde evangeliets pakter kan alle livets forbigående prøvelser overvinnes.
I dag ønsker jeg å uttrykke min dype ærbødighet og kjærlighet til vår Fader i himmelen, hans Sønn, den Herre Jesus Kristus og Den hellige ånd. Jeg bærer også vitnesbyrd om president Gordon B. Hinckleys hellige kall som Herrens profet, seer og åpenbarer. Jeg støtter ham av hele mitt hjerte og all min styrke.
Jeg er takknemlig for ekteskapspakten jeg har inngått i templet sammen med en elskelig, evig ledsager som jeg elsker og verdsetter. Hun er alltid et eksempel på omsorgsfull tjeneste for trengende. Vårt ekteskap har blitt velsignet med trofaste, energiske barn og barnebarn som har lært oss mye og stadig lærer oss mer.
Jeg føler at jeg er spesielt velsignet fordi min bror, mine søstre og jeg ble født av gode foreldre som har vært trofaste mot sine tempelpakter og villig har ofret alt for at vi skulle bli trygt forankret i vår himmelske Faders plan. Til min engel av en mor kan jeg bare si takk for at du har holdt lenken av kjærlighet og evangeliets ordinanser sterk i våre liv.
Jeg har nevnt disse hellige forholdene på grunn av den lykke jeg føler ved å vite at det er en bindende pakt med hver av dem som er beseglet i det hellige tempel. Jeg er dypt takknemlig over å vite at uansett eventuelle utfordringer som ennå ligger foran oss, så er det håp og sikkerhet i å vite at ved å holde evangeliets pakter, kan alle livets forbigående prøvelser overvinnes. Skriftene forteller oss at alt til slutt vil bli vel når vi er trofaste mot våre pakter.
«På grunn av den pakt dere har inngått, skal dere kalles Kristi barn, …
derfor vil jeg dere skal påta dere Kristi navn, alle dere som har inngått den pakt med Gud at dere skal være lydige til deres liv er slutt.
Og det skal skje at hver den som gjør dette, skal finnes ved Guds høyre hånd» (Mosiah 5:7-9).
Det å være omhyggelig med inngåelse av pakter er avgjørende for vår evige frelse. Pakter er avtaler vi inngår med vår himmelske Fader, hvor vi forplikter oss til – med hjerte, sinn og adferd – å etterleve de befalinger Herren har definert. Når vi er trofaste og holder avtalen, lover han å velsigne oss, til sist, med alt han har.
I Det gamle testamente lærer vi Herrens paktsmønster gjennom Noahs erfaring med en ugudelig verden og Herrens plan for å rense jorden. På grunn av Noahs trofasthet og standhaftighet, sa Herren til ham:
«Men jeg vil opprette min pakt med deg, og du skal gå inn i arken - du og dine sønner og din hustru og dine sønnekoner med deg.
Og Noah gjorde … alt som Herren hadde befalt ham» (1. Mos. 6:18; 7:15).
Etter at flommen avtok, gikk de ut av arken.
«Og Noah bygde et alter for Herren …
Gud talte til Noah og til hans sønner som var med ham, og sa:
Se, jeg oppretter selv min pakt med dere, og med slekten etter dere» (1. Mos. 8:20; 9:8-9).
Vi har også inngått hellige pakter med Herren for å bli bevart mot den onde. Akkurat som på Noahs tid lever vi i en tid med profetiske løfter og oppfyllelse av disse. I løpet av de siste syv årene har 71 nye templer blitt innviet – en bragd under ledelse av Herrens profet som på enkelte måter kan sammenlignes med å bygge arken på Noahs tid.
Vår levende profet, president Gordon B. Hinckley, har oppfordret oss til å komme inn gjennom templets dør og inngå pakter med Herren.
Som på Noahs tid kan våre anstrengelser for å etterleve disse paktene ofte bli ledsaget av en viss grad av offer. Dette offeret, uansett hvor stort eller lite, avgjør ofte hvor fast besluttet vi er i vårt sinn og hjerte på å underkaste oss vår himmelske Faders vilje. Offermønsteret omfatter ofte en tid med kamp, hvor vi må vurdere og veie konsekvensene av våre avgjørelser. Valgene er kanskje ikke alltid klare eller enkle, så vi kjemper videre. Når vi omsider bestemmer oss for å slutte å kjempe og ofre vår vilje til fordel for Herrens, løftes vi til et høyere plan av forståelse. Denne prosessen er ofte lettere å se i vårt liv når vi opplever en større tragedie eller utfordring.
Bare for noen uker siden ble en ung mann på speiderleir i fjellet øst for Salt Lake City truffet av lynet og mistet livet. Hans foreldre, som ble sønderknust over det plutselige tapet av sin sønn, kjempet i stillhet og spurte hvorfor dette skjedde. Fordi de underkastet seg og viste sterk tro, opplevde de stor kjærlighet fra Herren. Midt i sorgen kom en stillferdig besluttsomhet om å godta resultatet av denne erfaringen uten sinne. Som følge av dette fikk de et større perspektiv på meningen med livet og en påminnelse om de paktene som var inngått. Selv om deres plutselige tap fortsatt var smertefullt, befant de seg nå på et høyere plan, fast bestemt på å holde enda bedre fast ved sine pakter og leve slik at de kunne være trygge på en gledelig gjenforening med sin sønn.
I denne evangelieutdelingen har det å inngå pakter fått et annet perspektiv enn på Noahs tid. Vi behøver nå bare inngå pakter for oss selv, men i tillegg har vi fått ansvar for å søke etter våre avdøde slektninger og åpne døren for alle som ønsker å inngå pakter og verdig motta evangeliets ordinanser.
Arbeidet blant dem som har levd før oss, går hurtig fremover med himmelens krefter organisert og bemyndiget av Herren. I president Joseph F. Smiths syn om de dødes forløsning skriver han:
«Men se, blant de rettferdige organiserte han sine styrker og utpekte sendebud, ikledd kraft og myndighet, og ga dem … oppdrag…
Jeg så at de trofaste eldster i denne evangelieutdeling, når de forlater det dødelige liv, fortsetter sitt arbeid med å forkynne omvendelsens og forløsningens evangelium» (L&p 138:30, 57).
Skriftene lærer oss videre at sendebudene omfattet «profetene, de som i kjødet hadde vitnet om [Frelseren]» (L&p 138:36). Noen av disse budbringerne kan ha vært Peter, Paulus, Alma, Johannes, Josef og Nephi.
Etter å ha lest president Smiths syn og fått vite om misjonærene som er engasjert i dette arbeidet, skulle man tro vi alle ville bli svært motivert til å holde vår pakt om å finne navnene på våre avdøde familiemedlemmer og utnytte all ledig tid i templet. Jeg kan med ganske stor sikkerhet si at det fortsatt er ledig tid i mange templer til å følge rådet fra Det første presidentskap om å sette av noe av vår fritid til å utføre tempelordinanser. Jeg ber om at vi må gi akt på denne oppfordringen om å komme til templet.
Jeg føler meg ydmyk over anledningen til å tjene i dette ansvarsfulle kallet, og jeg ber om at jeg må handle i henhold til mine pakter med Herren og underkaste meg Åndens veiledning. Jeg bærer høytidelig vitnesbyrd om den Herre Jesus Kristus og gjengivelsen av hans evangelium gjennom profeten Joseph Smith. Jeg uttrykker min kjærlighet til templets pakter og ordinanser og forplikter meg til å øke mine anstrengelser for å arbeide i Guds hellige hus. Jeg vet at når vi inngår og overholder hellige pakter, vil Herren føre oss til sin hellige nærhet. Jeg vitner om dette i Jesu Kristi navn, amen.