Jesus Kristus – Mesterlegen

Eldste Russell M. Nelson

i De tolv apostlers quorum

Tro, omvendelse, dåp, et vitnesbyrd og varig etterlevelse leder til Herrens helbredende kraft.

Mine kjære brødre og søstre, mine kjærlige hilsener til hver og en av dere. På vegne av Brødrene vil jeg takke for deres godhet mot oss, for deres mange generøse gjerninger, for deres bønner og støtte. Vi har de samme utfordringer som dere. Vi er alle gjenstand for sorg og lidelse, for sykdom og død. I gode og onde tider forventer Herren at vi alle skal holde ut til enden. Idet vi alle beveger oss sammen fremover i Hans hellige verk, innser Brødrene hvilken betydning deres omtenksomhet har, som vises så kjærlig og mottas med takknemlighet. Vi elsker dere og ber for dere, som dere ber for oss.

Jeg vil spesielt uttrykke takknemlighet til vår Herre Jesus Kristus. Jeg er takknemlig for hans kjærlighet og for hans åpne innbydelse til å komme til ham.¹ Jeg forundres over hans uovertrufne makt til å helbrede. Jeg vitner om at Jesus Kristus er Mesterlegen. Det er bare én av mange egenskaper som karakteriserer hans uforlignelige liv.

Jesus er Kristus, Messias, Guds Sønn, Skaperen, den store Jehova, den lovede Immanuel, vår forsonende Frelser og Forløser, vår talsmann hos Faderen, vårt store Forbilde. Og en dag vil vi stå for ham som er vår rettferdige og barmhjertige Dommer.²

Mirakuløse helbredelser

Som Mesterlegen ba Jesus sin venner å «gå … og fortelle … det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører [og] døde oppstår».³

Bøkene til Matteus⁴, Markus⁵, Lukas⁶ og Johannes⁷ forteller gjentatte ganger at Jesus gikk omkring og forkynte evangeliet og helbredet all slags sykdom.

Da den oppstandne Forløser viste seg for folket i oldtidens Amerika, innbød han barmhjertig dem som var «plaget på en eller annen måte»,⁸ til å komme til ham og bli helbredet.

Det fantastiske er at hans guddommelige makt til å helbrede syke ble overdratt til verdige prestedømsbærere i tidligere evangelieutdelinger⁹ og igjen i de siste dager da hans evangelium har blitt gjengitt i sin fylde.¹⁰

Bønnens innflytelse på helbredelse

Vi kan også ha tilgang til hans helbredende kraft gjennom bønn. Jeg glemmer aldri noe søster Nelson og jeg opplevde for omtrent tredve år siden sammen med president Spencer W. Kimball og hans kjære Camilla. Vi var i Hamilton på New Zealand til en stor konferanse med de hellige. Jeg var ikke generalautoritet på den tiden. Jeg hadde blitt invitert til å delta på dette og lignende møter på andre Stillehavsøyer mens jeg var president for Søndagsskolen på generalplan. Og i egenskap av lege hadde jeg behandlet president og søster Kimball i mange år. Jeg kjente dem begge svært godt – utvendig og innvendig.

Et kulturprogram til lørdag kveld var forberedt til konferansen av Kirkens lokale ungdommer. Uheldigvis ble både president Kimball og søster Kimball meget syke, begge med høy feber. Etter å ha fått prestedømsvelsignelser hvilte de i hjemmet til presidenten for New Zealand tempel like ved. President Kimball ba sin rådgiver, president N. Eldon Tanner, om å presidere under kulturprogrammet og be president og søster Kimball unnskyldt.

Søster Nelson ble med president og søster Tanner og andre ledere til arrangementet, mens president Kimballs sekretær, bror D. Arthur Haycock, og jeg våket over våre febersyke venner.

Mens president Kimball sov, satt jeg stille og leste inne hos ham. Plutselig våknet president Kimball. Han spurte: «Bror Nelson, når skulle aftenens program begynne?»

«Klokken 19, president Kimball.»

«Hvor mange er den nå?»

«Nesten syv,» svarte jeg.

President Kimball sa fort: «Si til søster Kimball at vi skal dit!»

Jeg sjekket president Kimballs temperatur. Den var normal! Jeg tok søster Kimballs temperatur. Den var også normal!

De kledde seg raskt og kom seg inn i en bil. Vi ble kjørt til stadionet til Kirkens college på New Zealand. Idet bilen kjørte inn på arenaen, lød et høyt, spontant rop. Det var høyst uvanlig! Da vi hadde inntatt plassene våre, spurte jeg søster Nelson hva den plutselige lyden skyldtes. Hun sa at da president Tanner begynte møtet, unnskyldte han pliktoppfyllende president og søster Kimball på grunn av sykdom. Så ble en av de unge newzealenderne kalt til å holde bønn.

Med stor tro holdt han det søster Nelson beskrev som en nokså lang, men mektig bønn. Han ba slik: «Vi er 3 000 New Zealand-ungdommer. Vi er samlet her, vi har gjort forberedelser i seks måneder for å synge og danse for din profet. Vil du helbrede ham og få ham hit!» Etter at «amen» var sagt, kjørte bilen med president og søster Kimball inn på stadionet. De ble øyeblikkelig gjenkjent, og straks ropte alle av glede!¹¹

Jeg hadde vært vitne til Herrens helbredende kraft! Jeg hadde også vært vitne til at åpenbaring ble mottatt og gitt akt på av hans levende profet!

Jeg erkjenner at noen av våre inderligste bønner noen ganger kan synes å forbli ubesvarte. Vi undres: «Hvorfor?» Jeg kjenner den følelsen! Jeg kjenner frykten og tårene i slike stunder. Men jeg vet også at våre bønner aldri ignoreres. Vår tro unngår ikke å bli verdsatt. Jeg vet at en allvis himmelsk Faders perspektiv er langt større enn vårt. Mens vi kjenner våre forgjengelige problemer og smerter, kjenner han vår uforgjengelige fremgang og muligheter. Hvis vi ber om å kjenne hans vilje og underkaster oss den med tålmodighet og mot, kan himmelsk helbredelse skje på hans egen måte og på hans tidspunkt.

Trinn mot helbredelse

Lidelse kan ha åndelige så vel som fysiske årsaker. Alma den yngre husket at hans synd var så smertefull at han ønsket å «bli vist bort og tilintetgjort, både på legeme og sjel, og slippe å bli ført frem og stå i … Guds nærhet for å bli dømt for [sine] gjerninger».¹² Hvordan kan vi i en slik stund bli helbredet av Ham?

Vi kan omvende oss i større grad! Vi kan mer fullstendig etterleve evangeliet! Da kan «Rettferdighetens Sønn»¹³ i større grad velsigne oss med sin helbredende hånd.

Tidlig i sitt jordiske virke forkynte Jesus at han hadde blitt sendt «for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte».¹⁴ Hvor han enn underviste dem, var mønsteret konsekvent. Jeg vil sitere hans ord på fire forskjellige tidspunkter og steder. Legg merke til mønsteret.

Til folket i Det hellige land sa Herren at hans folk «skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg så de kunne bli leget».¹⁵
Til folket i oldtidens Amerika fremsatte Herren denne innbydelsen: «Vend tilbake til meg, … og omvend dere så jeg kan helbrede dere.»¹⁶
Til lederne i sin kirke sa han: «Fortsett å betjene, for dere vet ikke om de vil vende tilbake, omvende seg og komme til meg av hele sitt hjerte, og jeg skal helbrede dem.»¹⁷

• Senere, under «alle tings gjenopprettelse»¹⁸, underviste Herren profeten Joseph Smith om pionerene: «Etter deres fristelser og mange trengsler, se, da vil jeg, Herren, lete etter dem, og hvis de ikke forherder sine hjerter og ikke er hårdnakket mot meg, skal de komme til omvendelse og jeg vil helbrede dem.»¹⁹

Rekkefølgen i hans mønster er betydningsfull. Tro, omvendelse, dåp, et vitnesbyrd og varig etterlevelse leder til Herrens helbredende kraft. Dåp er en paktshandling – et tegn på en forpliktelse og et løfte. Vitnesbyrd utvikles når Den hellige ånd gir overbevisning til den oppriktige sannhetssøker. Et virkelig vitnesbyrd gir tro, det fører til omvendelse og lydighet mot Guds bud. Vitnesbyrd vekker entusiasme til å tjene Gud og medmennesker.²⁰ Omvendelse til evangeliet vil si «å snu med».²¹ Omvendelse til evangeliet er å vende seg fra det verden gjør og til å leve i pakt med Herrens måte. Omvendelse innebærer lydighet og omvendelse fra synd. Omvendelse medfører en mektig forandring i hjertet.²² Derfor blir en sann konvertitt «født på ny»²³ og vandrer i et nytt liv.²⁴

Som sanne konvertitter motiveres vi til å gjøre det Herren ønsker av oss,²⁵ og til å være den Han ønsker vi skal være.²⁶ Forlatelse for synd, som medfører guddommelig tilgivelse, helbreder ånden.

Hvordan vet vi om vi er virkelig omvendt? Selvransakelsens prøve finnes i Skriftene. Man måler graden av omvendelse ved kriterier for dåp.²⁷ Et annet mål er vår villighet til å tjene andre. Til sin disippel Peter sa Herren: «Jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.»²⁸ Villighet til å tjene og styrke andre står som et symbol på hvor beredt vi er til å bli helbredet.

Hans helbredelse er av største betydning

Johannes den elskede erklærte: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd.»²⁹ Hvilken makt! Bare Mesterlegen kunne ta bort verdens synd. Vår gjeld til ham er ufattelig stor.

Jeg husker godt noe jeg opplevde en gang da jeg talte til en gruppe misjonærer. Etter at jeg hadde oppfordret til spørsmål, reiste en eldste seg. Med tårer i øynene spurte han: «Hvorfor måtte Jesus lide så mye?» Jeg ba eldsten slå opp i salmeboken og sitere fra «O, store Gud». Han leste:

Og tanken på at Gud sin Sønn har kåret
og latt ham dø, utrolig nok for meg,
at han har mine feil og synder båret
for å ta bort all synd som var min vei.30

Så ba jeg eldsten lese fra «Ydmyk med ærbødighet». Disse ordene er spesielt dype fordi de er skrevet slik Herren ville uttrykke sitt eget svar på det viktige spørsmålet som var blitt stilt:

Du forløste, tenk på meg,
tenk hva jeg har lidt for deg.
Da på jorden kvalens sved
falt som blod i støvet ned.
Man på korset naglet meg,
hvorved jeg forløste deg…

[Mitt blod] utgytt for enhver på jord.
Derfor glem ei hva jeg led
for til deg å gi evig fred.
Du av meg fikk salighet.31

Jesus led intenst fordi han elsker oss så inderlig! Han ønsker at vi skal omvende oss så han kan helbrede oss fullstendig.

Når prøvelsene møter oss³², er det tid for å rotfeste vår tro på Gud, arbeide hardt og tjene andre. Da vil han helbrede vårt brutte hjerte. Han vil gi oss indre fred³³ og trøst³⁴. Disse store gavene vil ikke bli ødelagt, selv ikke av døden.

Oppstandelse – den fullbyrdede helbredelse

Oppstandelsens gave er Herrens fullbyrdelse av helbredelsen. Takket være ham vil ethvert legeme gjenopprettes til sin rette og fullkomne skikkelse.³⁵ Takket være ham er ingen situasjon håpløs. Takket være ham går vi lysere tider i møte, både her og siden hen. Sann glede venter oss alle – på den andre siden av sorgen.

Jeg vitner om at Gud lever, at Jesus er Kristus – Mesterlegen – i Jesu Kristi hellige navn, amen.