Menneskenes søken etter guddommelig sannhet
Det å følge Herrens mønster for å høre og gi akt på guddommelig sannhet, vil hjelpe deg å bygge en personlig åndelig grunnvoll og avgjøre hva du skal bli.
I denne store forsamlingen i kveld er det tre spesielle gjester, tre kjære, gamle skolekamerater. De har kommet den lange veien fra Belgia, mitt fødeland, for å feire at det er 50 år siden vi gikk ut fra videregående skole og for å overvære denne konferansen. Dette budskapet er til dem, til dere prestedømsbærere og særlig til dere unge menn som forbereder dere til å reise på misjon. Det handler om menneskets søken etter guddommelig sannhet. Når man finner den, må den anvendes i dagens verden med stadig økende religiøs forvirring og moralsk forfall. Den må bli den åndelige grunnvollen som vil hjelpe oss å leve i henhold til rettferdighetens prinsipper, som Herren sa: «I rettferdighet skal du grunnfestes» (3. Nephi 22:14).
Hvor finner vi guddommelig sannhet? Det er å «høre Herrens røst, … [høre] hans tjeneres røst … [og gi] akt på profetenes og apostlenes ord» (L&p 1:14). Høre og gi akt på. Å høre er relativt enkelt. Å gi akt på og anvende det man hører, blir livets vedvarende utfordring.
For det første, å høre Herrens røst. Kommunikasjon fra Herren om guddommelig sannhet eller åndelig kunnskap finnes i Skriftene. Det kalles åpenbaring – bokstavelig talt «å gjøre kjent eller avdekke» (Bible Dictionary, «Revelation», 762). Den gis oss så vi kan «vite hvordan [vi] skal tilbe og vite hva [vi] tilber» (L&p 93:19). Eldste Neal A. Maxwell sa: «Bare ved åpenbaring kan vi utføre Herrens verk i henhold til hans vilje, på hans måte og ifølge hans tidsskjema» («Åpenbaring», Det første verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, jan. 2003, 5). «Uten åpenbaring ville alt vært gjetninger, mørke og forvirring» (Bible Dictionary, 762).
For det andre, å høre Hans tjeneres røst. Åpenbaring eller guddommelig sannhet er noe Herren gir sine tjenere på ulike måter og tider, og den finnes også i Skriftene. «For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene» (Amos 3:7).
For det tredje, å gi akt på profetenes og apostlenes ord. Å gi akt på er å vie noe spesiell oppmerksomhet. Det er å lytte til dem som er kalt av Gud til å være spesielle, levende vitner om Jesus Kristus i vår tid. Det innebærer at vi anerkjenner dem i denne rollen, at vi tar imot innbydelsen til å motta en personlig åndelig bekreftelse om at deres læresetninger er sanne og at vi forplikter oss til å følge dem.
Kort sagt gir Herren guddommelig sannhet til profeter for å veilede og velsigne oss gjennom livets utfordringer og onder – høre og gi akt på. Vår personlige åndelige grunnvoll må bygge på dette mønsteret om vi skal kunne motta Herrens velsignelser. Det er altså ikke nok å lese Skriftene for å lære om Herrens tenkemåte. Det må følges opp av handling i tro. Vi må gjøre Herrens vilje ved å adlyde hans bud før vi kan motta hans velsignelser. En personlig åndelig bekreftelse på denne prosessen ved å be og ha tro på at vi vil motta, blir vårt livs viktigste bønn.
Kommunikasjonen, eller det å høre guddommelig sannhet, kan faktisk oppsummeres med tre ord: åpenbaring, bud og velsignelser. Det vil imidlertid være en livslang utfordring å først høre og så gi akt på Herrens og hans tjeneres røst. Hvorfor? «For det naturlige menneske er en fiende av Gud … og vil evindelig og alltid være det, med mindre det føyer seg etter Den Hellige Ånds tilskyndelser» (Mosiah 3:19). Åndelig forberedelse er en forutsetning for å kunne motta en personlig åndelig tilskyndelse. Resten av verset sier at vi må bli «en hellig gjennom den Herre Kristi forsoning» og også bli «som et barn, lydig, saktmodig, ydmyk, tålmodig, full av kjærlighet, villig til å bøye seg for» Herrens vilje, eller hans bud. Så sier Herren: «Når vi mottar en velsignelse fra Gud, er det ved lydighet mot den lov den er betinget av» (L&p 130:21).
La oss forstå dette mønsteret gjennom et eksempel fra den senere tid på å høre og så gi akt på ordene til vår tids profeter og apostler. Det første presidentskap oppfordret nylig alle medlemmer av Kirken til å lese Mormons bok – Et annet testamente om Jesus Kristus før årets slutt. Utfordringen ble etterfulgt av et løfte: «[Dere] vil i større grad bli velsignet med Herrens ånd, en fastere beslutning om å etterleve hans bud og et sterkere vitnesbyrd om den levende Guds Sønn.» (Brev fra Det første presidentskap, 25. juli 2005.)
Hvorfor trenger vi et sterkere vitnesbyrd om at Guds Sønn lever, slik Mormons bok vitner om? I dag er det stor forvirring i den kristne verden når det gjelder læren om Kristus – ikke bare om hans guddommelige natur, men til og med om hans forsoning og oppstandelse, hans evangelium og ikke minst budene i tilknytning til det. Resultatet er en tro på en selvgjort menneske-Kristus, en populær Kristus og en stum, korsfestet Kristus. Feilaktige religiøse oppfatninger fører til feilaktig religiøs adferd.
En personlig åndelig grunnvoll kan og må bygge på en personlig åndelig bekreftelse fra Den hellige ånd om at Jesus Kristus lever, om profetene og om Skriftene som inneholder Herrens åpenbaringer. Mer konkret er kunnskapen om at Kristus lever, knyttet til gjengivelsen av hans evangelium og dets budskap om «at Jesus Kristus er verdens Frelser, at Joseph Smith er hans åpenbarer og profet i disse siste dager, og at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er Herrens rike som enda en gang er opprettet på jorden» (Innledningen til Mormons bok).
Denne åndelige bekreftelsen ved Den hellige ånds kraft gis på Herrens betingelser til alle som er villige til å spørre, med tro på at et svar kan komme ved denne kraften. Den begynner ved at man lytter til Herren, hans tjenere, hans profeter og apostler, og den vedvarer ved at man gir akt på deres ord. Åndelig kunnskap om gjenopprettelsen er et spørsmål om tro.
La meg fortelle om min personlige åndelige opplevelse som konvertitt, som et eksempel på denne åndelige prosessen. Da misjonærene kom hjem til oss, hadde jeg et ønske om å høre budskapet om evangeliets gjengivelse. Min motivasjon var for det meste nysgjerrighet. Ved å gå i kirken hørte jeg mer ny åndelig kunnskap. Det var interessant, og jeg likte det jeg hørte, men jeg manglet det viktigste, nemlig å gi akt på. Jeg måtte bygge en personlig åndelig grunnvoll basert på kunnskapen om at Kristus lever og på bekreftelsen av at Joseph Smith var gjenopprettelsens profet. Denne bekreftelsen kom først da jeg ga akt på og prøvde min gryende tro på Mormons bok, det fysiske beviset på åpenbaring i nyere tid.
Det var imidlertid ikke nok at jeg tilegnet meg denne kunnskapen. Dette måtte følges opp med en beslutning om å utvikle min tro til visshet om at Mormons bok var sann og at Joseph Smith var en profet. Min tro på Kristus hadde aldri vært noe problem. Jeg stolte på Herren og hans løfter. Fred i mitt sinn, en indre fred, var svaret – ingen flere spørsmål. Jeg hadde min åndelige grunnvoll, og jeg fulgte opp med en fast beslutning om å inngå dåpens pakt. Så fikk jeg Den hellige ånds gave til veiledning og hjelp til å ta rettferdige avgjørelser og holde ut til enden. Fra da av visste jeg hva jeg skulle gjøre med min fremtid i dette jordelivet.
Prøv guddommelig åpenbaring. Hør Herrens røst. Den er reell, personlig og sann. Fornuft hverken kan eller vil erstatte åpenbaring. Jeg siterer president James E. Faust: «La ikke dine personlige tvil adskille deg fra kunnskapens guddommelige kilde» («Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!», Liahona, nov. 2003, 22).
Prøv og kjenn den mektige innflytelsen Guds ord, gjennom Herrens tjenere, får på ditt sinn (se Alma 31:5).
Prøv, be og motta i tro, og gi så akt på profetenes og apostlenes ord, så vil du «få det evige livs krone» (L&p 20:14).
Avslutningsvis vil jeg bare minne om at det å følge Herrens mønster for å høre og gi akt på guddommelig sannhet, vil hjelpe deg å bygge en personlig åndelig grunnvoll og avgjøre hva du skal bli i dette livet og i det neste.
I Jesu Kristi navn, amen.