Generalkonferansens velsignelser
Bestem dere nå for å prioritere generalkonferansen i deres liv. Bestem dere for å lytte omhyggelig og følge den undervisning som gis.
Det er et hellig ansvar å skulle tale til dere på generalkonferansens prestedømsmøte. Jeg gleder meg alltid til å delta på disse møtene sammen med mine sønner. Jeg har gode minner om at vi satt sammen i stavssenteret mens vi lyttet til generalautoritetenes undervisning. Disse møtene gjorde sterkt inntrykk på meg som ung mann, og de fortsetter å gjøre inntrykk på meg i dag. Jeg vet de har påvirket mine sønner og millioner av bærere av Det aronske prestedømme over hele verden.
Jeg taler til dere som har Det aronske prestedømme i kveld. Vi lever i en spennende og herlig tid. Evangeliets fylde er gjengitt og sprer seg over jorden. Prestedømmets nøkler er på jorden, og frelsende ordinanser er tilgjengelige for dem som er verdige til dem. Det finnes millioner av gode mennesker på jorden som prøver å gjøre det rette for sin egen del, i sine familier og i sine lokalsamfunn.
Denne herlige tiden vi lever i, er også full av farer. Dere lever i en vanskelig tid hvor mange fristelser og farer venter dere. Dere har allerede vært utsatt for noen av disse fristelsene og farene. Dere har kanskje også sett personer som har tatt skade av å bukke under for noen av de onder som er så fremherskende i verden.
Hvordan kan dere, som bærere av Det aronske prestedømme, holde dere trygge i denne vanskelige tiden slik at dere fullt ut kan gjøre deres del for dette store verk og finne sann lykke i dette liv og i livet heretter?
Det er ikke overraskende at Herren, når vi møter enorm ondskap og fristelse, ikke overlater til oss å finne veien på egenhånd. Det finnes faktisk mer enn nok veiledning for hver av oss om vi bare vil lytte. Dere har mottatt Den hellige ånds gave som kan veilede og inspirere dere. Dere har Skriftene, foreldre og Kirkens ledere og lærere. Dere har også ordene til de profeter, seere og åpenbarere som lever i vår tid. Det finnes så mye veiledning og rettledning at dere ikke vil kunne gjøre større feil i livet om dere ikke bevisst ignorerer den veiledning dere får.
I kveld vil jeg fokusere på en av disse kildene til veiledning – de levende profeter, seere og åpenbarere som vi oppholdt i dag. Jeg vil faktisk fokusere på en av de viktigste måtene vi kan få rettledning fra dem på – generalkonferansen.
Konferanser har vært en del av Kirken siden begynnelsen av denne evangelieutdeling. Den første generalkonferansen ble holdt bare to måneder etter at Kirken ble organisert. Vi møtes to ganger i året for å bli undervist av generalautoritetene og Kirkens embetsmenn på generalplan. Møtene på disse konferansene er tilgjengelige gjennom ulike midler, både på trykk og elektronisk.
Min mor elsket generalkonferansene. Hun slo alltid på både radio og TV og skrudde lyden høyt nok til at det var vanskelig å finne et sted i huset hvor konferansen ikke kunne høres. Hun ville at barna hennes skulle høre på talene, og spurte nå og da hva vi husket. En gang iblant gikk jeg utenfor med noen av brødrene mine for å spille ball under et av lørdagens konferansemøter. Vi tok med oss en radio, for vi visste at mor kanskje ville spørre oss ut senere. Vi spilte ball og tok pauser innimellom for å høre nøye etter så vi kunne rapportere til mamma. Jeg tviler på om hun lot seg lure når vi alle tilfeldigvis husket det samme fra et helt møte.
Det er ikke sånn man skal lytte til en konferanse. Jeg har siden omvendt meg. Jeg har blitt glad i generalkonferansen, sikkert delvis på grunn av min mors iver etter å høre de levende profeters ord. Jeg husker at jeg lyttet til møtene under en spesiell konferanse helt alene i en leilighet mens jeg gikk på college. Den hellige ånd vitnet for meg at Harold B. Lee, Kirkens president den gangen, virkelig var en Guds profet. Dette skjedde før jeg reiste på misjon, og det var en glede å kunne vitne om en levende profet fordi jeg hadde fått denne vissheten personlig. Jeg har fått det samme vitnesbyrdet om hver av profetene siden den gang.
Da jeg var på misjon, hadde ikke Kirken satellittsystemet, og i det landet jeg virket i, var det ingen overføring fra generalkonferansen. Mor sendte meg lydkassetter fra møtene, og jeg hørte på dem om og om igjen. Jeg begynte å bli glad i profetenes og apostlenes stemmer og ord.
Jeg leste nylig dagboken til min oldefar, Nathaniel Hodges, som ble kalt på misjon til England i 1883. Han skrev at han kom til Salt Lake City for å bli beskikket som misjonær og delta på konferansen mens han var der. Hør hvordan han beskrev konferansen: «Gikk på møter i det store tabernaklet hele dagen. Storartet undervisning ble gitt. Talene til Joseph F. Smith, George Q. Cannon og president John Taylor var særdeles kraftfulle. Jeg hørte noen av de eldste si at de aldri hadde vært tilstede på en mer kraftfull og åndelig konferanse.»1
Jeg tror Kirkens medlemmer føler noe av det samme for alle generalkonferanser. Det virker som om hver av dem er mer kraftfull og åndelig enn den forrige.
Men for at budskapene på generalkonferansene skal kunne forandre våre liv, må vi være villige til å følge den rettledningen vi får. Herren forklarte i en åpenbaring til profeten Joseph Smith «at når dere forsamler dere, skal dere undervise og oppbygge hverandre så dere kan vite hvordan dere skal … forholde dere til min lov og mine bud.»2 Men å vite hvordan man skal «forholde seg» er ikke nok. Herren sa i neste vers: «Dere skal forplikte dere til å gå frem i all hellighet for meg.»3 Denne villigheten til å gjøre noe med det vi har lært, åpner dører for fantastiske velsignelser.
På prestedømsmøtet på konferansen for et år siden talte president Hinckley om farene ved pornografi. Jeg tror ikke jeg har hørt en mer direkte profetisk advarsel til prestedømmets medlemmer. Dere unge brødre som lyttet og ga akt på hans ord, har allerede blitt velsignet, og vil fortsatt bli velsignet mer enn dere nå kan forstå. Deres fremtidige familie vil høste store velsignelser på grunn av deres lydighet. Tenk hvilken innflytelse det ville hatt på verden om alle prestedømsbærere stengte ute pornografi fra sitt liv i lydighet til profetens rettledning.
Hver gang vi er lydhøre overfor apostlenes og profetenes ord, høster vi store velsignelser. Vi mottar flere velsignelser enn vi kan forstå der og da, og vi fortsetter å motta velsignelser lenge etter vår opprinnelige beslutning om å være lydige.
Den dagen Kirken ble organisert, mottok Joseph Smith en åpenbaring som inneholdt et viktig prinsipp for alle Kirkens medlemmer. Idet han talte til Kirken om Joseph Smith, sa Herren: «Derfor skal dere … gi akt på alle de ord og befalinger som han skal gi dere … for hans ord skal dere motta som om de kom fra min egen munn.»4
Hør så hvilke velsignelser som loves dem som gir akt på dem: «For ved å gjøre disse ting skal helvetes porter ikke få makt over dere, ja, og Gud Herren vil drive mørkets makter bort fra dere og få himlene til å ryste til deres gavn.»5
Dette er mektige løfter som kan beskytte oss i disse farefulle tider. Vi trenger dem, og Herren vil gi dem til hver enkelt av oss om vi er villige til å følge profetene, seerne og åpenbarerne.
Bestem dere nå for å prioritere generalkonferansen i deres liv. Bestem dere for å lytte omhyggelig og følge den undervisning som gis. Lytt til eller les talene mer enn én gang for å kunne forstå og følge rettledningen bedre. Ved å gjøre dette skal helvetes porter ikke få makt over dere, mørkets makter vil bli drevet bort fra dere og himlene vil ryste til deres gavn.6
Jeg vet at vår himmelske Fader elsker oss og har en fullkommen plan for sine barn. Jeg vet at Jesus er Kristus og at han lever. Jeg vitner om at Jesu Kristi evangelium er gjengitt til jorden. Vi har sanne profeter, seere og åpenbarere på jorden i dag, som har «det evige livs ord».7 Dette vitner jeg om i Jesu Kristi navn, amen.