Far ikke vill
Den hellige ånd vil beskytte oss mot å bli ført vill, men for å oppnå denne strålende velsignelse må vi alltid gjøre det som er nødvendig for å beholde denne Ånd.
Jeg er takknemlig for å tale til denne verdensomspennende forsamling av prestedømsbærere. Klokken er nå åtte søndag morgen på Filippinene, som har vært mitt hjem de siste to årene. Jeg hilser mine kjære medarbeidere i det landet, og dere alle.
Jeg antar at det ikke er noen gutter i denne forsamlingen, bare unge menn som er prestedømsbærere. Apostelen Paulus skrev at da han var barn, forsto han som et barn, men da han ble mann, la han av det barnslige (se 1. Korinterbrev 13:11). Dere unge menn gjør det samme, så jeg vil tale til dere som en mann taler til en annen.
I.
Fra deres posisjon på livets vei har dere unge menn en lang vei å gå og mange valg å ta når dere søker å vende tilbake til vår himmelske Fader. Langs veien er det mange skilt som fanger oppmerksomheten. Satan er opphavsmann til noen av disse oppfordringene. Han prøver å forvirre og bedra oss, å få oss inn på en enklere vei som fører bort fra vårt evige mål.
I begynnelsen, da en mektig ånd ble kastet ned på grunn av opprør, «ble [han] Satan, … djevelen, all løgnens far, for å bedra og forblinde menneskene, og for å føre dem fanget etter sin vilje» (Moses 4:4). Han og de ånder som følger ham, bedrar fremdeles verden. Nyere åpenbaring sier at «Satan har forsøkt å føre dere vill så han kan seire over dere» (se L&P 50:2-3). Satans bedragerske metoder er forlokkende: musikk, filmer og andre media og forlokkende fornøyelser. Når Satans løgner klarer å bedra oss, blir vi sårbare for hans makt.
Her er noen måter som djevelen vil prøve å bedra oss på. Guds bud og hans profeters læresetninger advarer mot dem alle.
1. En type bedrag prøver å villede oss med hensyn til hvem vi skulle følge. Frelseren sa om de siste dager: «Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill» (Matteus 24:4-5). Mange vil med andre ord prøve å føre oss vill ved å si at de eller deres læresetninger vil frelse oss, så det er ikke behov for en Frelser eller hans evangelium. Mormons bok beskriver dette som «djevelens makt for å villede og bedra folkets hjerter … til å tro at læren om Kristus var noe tåpelig og meningsløst» (3. Nephi 2:2).
2. Satan prøver også å bedra oss med hensyn til rett og galt og overbevise oss om at det ikke er noe som er synd. Denne omveien begynner vanligvis med noe som bare virker som et lite avvik: «Bare prøv det én gang. Én øl eller én sigarett eller én pornofilm skader ikke.» Det alle disse avvikene har til felles, er at hvert enkelt skaper avhengighet. Avhengighet er en tilstand der vi oppgir en del av vår evne til å velge. Når vi gjør det, gir vi djevelen makt over oss. Profeten Nephi beskrev hvor dette fører: Djevelen sier: «Det er ikke noe helvete», og «Jeg er ingen djevel, for det er ingen. Og slik hvisker han i ørene deres inntil han fanger dem i sine redselsfulle lenker, som det ikke er noen befrielse fra» (2. Nephi 28:22).
Hvis vi velger feil vei, velger vi feil bestemmelsessted. For eksempel, en mangeårig venn fortalte meg at hennes mann, som alltid hadde vært en «bra kar» på videregående skole, tok noen drinker han mente ville hjelpe ham å glemme noen problemer. Før han skjønte hva som skjedde, var han blitt avhengig. Nå er han ikke i stand til å forsørge sin familie, og han lykkes nesten ikke med noe han prøver å gjøre. Alkoholen styrer hans liv, og han ser ikke ut til å kunne befri seg fra dens grep.
3. Profeten Nephi advarer mot et annet slags bedrag: «Og andre vil han berolige og lulle dem inn i en verdslig trygghet, så de sier: Alt er vel i Sion, ja, Sion trives, alt er vel. Og på denne måten bedrar djevelen deres sjeler og leder dem forsiktig ned til helvete» (2. Nephi 28:21).
De som faller for dette bedraget, kan nok hevde at de tror på Gud, men de tar ikke hans bud eller hans rettferdighet alvorlig. De føler seg sikre i sin velstand og mener at Gud må ha akseptert den veien de har valgt.
«Ja, og det skal være mange som skal si: Spis, drikk og vær glad, for imorgen dør vi, og det skal bli vel med oss.
Og det skal også være mange som skal si: Spis, drikk og vær glad, men frykt Gud likevel, han vil rettferdiggjøre deg om du begår en liten synd… det er ikke noe galt i det. Ja, gjør alt dette, for imorgen dør vi, og hvis vi skulle være skyldige, vil Gud gi oss noen få slag, og til slutt blir vi frelst i Guds rike» (2. Nephi 28:7-8).
Dere har sikkert sett og hørt disse argumentene, brødre. Dere møter dem i klasserom og korridorer, i det dere leser og i den populære underholdningen dere ser. Mange i verden nekter for at det er behov for en Frelser. Andre nekter for at det er noe som er rett eller galt, og de fnyser av tanken om synd eller en djevel. Atter andre stoler på Guds barmhjertighet og overser hans rettferdighet. Profeten sa: «Det skal være mange som på denne måte skal undervise i falske, nytteløse og tåpelige læresetninger» (2. Nephi 28:9).
Apostelen Paulus ga kraftige advarsler og snakket om «vanskelige tider» som skulle komme i de siste dager. «For menneskene skal da være egenkjærlige, … ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, … uten kjærlighet til det gode, … slike som elsker sine lyster høyere enn Gud» (2. Timoteus 3:1-4). Han sa også at «onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre. De fører vill og farer selv vill» (v. 13). Om et øyeblikk vil jeg ta for meg det Paulus sa til den unge Timoteus om hvordan man kan unngå denne ugudelighet.
Apostelen ga en annen advarsel angående det å bli bedratt av djevelen og hans tilhengere:
«Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn,
eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike» (1. Korinterbrev 6:9-10).
Far ikke vill, brødre. Gi akt på oldtidens og nyere tids profeters advarsler mot tyveri, drukkenskap og alle former for seksuell synd. Bedrageren prøver å tilintetgjøre din åndelighet ved alle disse midler. Paulus advarer oss mot dem som venter på å bedra oss «ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep» (Efeserbrevet 4:14). Vær på vakt mot den nydelige innpakningen og forlokkende fornøyelser. Det djevelen skildrer som morsomt, kan være åndelig fatalt.
II
Når vi ser oss omkring, ser vi mange som bedrar. Vi hører om fremstående personer som har løyet om sine hemmelige gjerninger. Vi hører om respekterte idrettshelter som har løyet om at de har gamblet med resultatet eller som har brukt forbudte stoffer for å forbedre sin prestasjon. Vi ser mindre velkjente personer som i hemmelighet begir seg ut på onde handlinger som de aldri ville gjøre offentlig. Kanskje de tror at ingen noen gang vil få vite det. Men Gud vet alltid. Og han har gjentatte ganger varslet oss om at tiden vil komme da «[våre] misgjerninger skal forkynnes fra hustakene, og [våre] hemmelige gjerninger skal åpenbares» (L&P 1:3, se også Mormon 5:8, L&P 38:7).
«Far ikke vill!» forkynte apostelen Paulus. «Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden» (Galaterbrevet 6:7-8).
Med andre ord, hvis vi befatter oss med narkotika eller pornografi eller andre onder som apostelen kalte å «så i kjødet», bestemmer evig lov at vi høster fordervelse istedenfor evig liv. Dette er Guds rettferdighet, og barmhjertigheten kan ikke frata rettferdigheten noe. Hvis man bryter en evig lov, må man sone straffen som er fastsatt. Noe av denne kan Frelserens forsoning gjelde for, men den barmhjertige lutring av en tilsmusset synder skjer først etter omvendelse (se Alma 42:22-25), som for noen synder er en langvarig og smertefull prosess. Ellers blir «den som ikke utøver noen tro til omvendelse, … utsatt for hele den lov som rettferdigheten forlanger. Derfor er den store og evige forløsningsplan bare tilveiebragt for den som har tro til omvendelse» (Alma 34:16).
Omvendelse er heldigvis mulig. De alvorligste synder må vi bekjenne for vår biskop og søke hans kjærlige hjelp. Andre synder kan det være tilstrekkelig for oss å bekjenne for Herren og for den vi har forulempet. De fleste løgner er av dette slag. Hvis du har bedratt noen, må du bestemme deg nå for å kvitte deg med denne byrden. Gjør opp for deg og gå videre med livet.
III
Nå ønsker jeg å tale om hvordan vi alle kan unngå å bli ført vill i saker av evig betydning. Jeg har to skriftsteder. Det første er det Paulus lærte Timoteus etter å ha gitt ham den advarselen jeg siterte tidligere. Fortsett i det du har lært og er blitt overbevist om, skrev han. «Du vet jo hvem du har lært det av» (2. Timoteus 3:14). Med andre ord, du har lært hva som er rett og blitt overbevist om at det er riktig, så hold fast ved det. Videre minner Paulus sin unge venn om at «helt fra barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse» ved tro på vår Frelser (v. 15). Hold fast ved Skriftene, hvis læresetninger beskytter oss mot det onde.
Lignelsen om de ti jomfruer lærer oss at når Herren kommer i sin herlighet, vil bare halvparten av alle Kristi tilhengere som er innbudt til bryllupet, få komme inn. Den inspirerte forklaring av denne lignelsen gir oss vår andre kilde til beskyttelse:
«For de som er kloke og har mottatt sannheten og har antatt Den Hellige Ånd som sin veileder og ikke er blitt ført vill, sannelig sier jeg dere, de skal ikke bli hugget ned og kastet i ilden, men skal utholde dagen» (L&P 45:57).
Den andre halvparten vil nektes adgang fordi de ikke er forberedt. Det er ikke nok å ha mottatt sannheten. Vi må også ha «antatt Den Hellige Ånd som [vår]veileder» og ikke bli «ført vill».
Hvordan tar vi Den hellige ånd som vår veileder? Vi må omvende oss fra våre synder hver uke og fornye våre pakter ved å ta del i nadverden med rene hender og rent hjerte, slik vi er befalt å gjøre (se L&P 59:8-9, 12). Bare på denne måten oppfylles det guddommelige løfte om at «hans Ånd alltid kan være hos [oss]» (L&P 20:77). Denne Ånd er Den hellige ånd, som har til oppgave å undervise oss, lede oss til sannhet og vitne om Faderen og Sønnen (se Johannes 14:26, 15:26, 16:13, 3. Nephi 11:32, 36).
For å unngå å bli ført vill må vi også følge denne Åndens tilskyndelser. Herren underviste om dette prinsippet i kapittel 46 av Lære og pakter:
«Det som Ånden vitner for dere, slik vil jeg dere skal handle i hjertets hellighet, vandre rettskaffent for meg og overveie deres frelses utgang, idet dere utfører alle ting med bønn og takksigelse, så dere ikke blir forført av onde ånder eller av djevlers lære eller av menneskebud…
Vokt dere så dere ikke blir ført vill, og for at dere ikke skal føres vill, søk oppriktig etter de beste gaver, idet dere alltid husker hvorfor de er gitt» (v. 7-8).
Den hellige ånd vil beskytte oss mot å bli ført vill, men for å oppnå denne strålende velsignelse må vi alltid gjøre det som er nødvendig for å beholde Ånden. Vi må holde budene, be om veiledning og være tilstede i kirken og ta del i nadverden hver søndag. Og vi må aldri gjøre noe som jager bort Ånden. I særdeleshet skulle vi unngå pornografi, alkohol, tobakk og narkotika, og alltid, alltid unngå å bryte kyskhetsloven. Vi må aldri ta noe inn i vårt legeme eller gjøre noe med vårt legeme som jager bort Herrens ånd og gjør at vi blir uten vår åndelige beskyttelse mot å bli ført vill.
Jeg vil avslutte med å beskrive en annen, snedig form for bedrag – den tanke at det er nok å høre og tro uten å handle ifølge troen. Mange profeter har uttalt seg imot denne villfarelse. Apostelen Jakob skrev: «Vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv» (Jakobs brev 1:22). Kong Benjamin forkynte: «Og hvis dere tror alt dette, se til at dere gjør det» (Mosiah 4:10). Og i nyere åpenbaring sier Herren: «Hvis dere ønsker at jeg skal gi dere et sted i den celestiale verden, må dere forberede dere ved å gjøre det som jeg har befalt og har forlangt av dere» (L&P 78:7).
Det er ikke nok å vite at Gud lever, at Jesus Kristus er vår Frelser og at evangeliet er sant. Vi må gå på den rette vei ved å handle ifølge denne kunnskap. Det er ikke nok å vite at president Gordon B. Hinckley er Guds profet. Vi må anvende hans læresetninger i vårt liv. Det er ikke nok å ha et kall. Vi må utføre våre ansvarsoppgaver. Det som blir forkynt under denne konferansen, skal ikke bare fylle vårt sinn. Det skal motivere og veilede oss i det vi gjør.
Jeg vitner om at dette er sant, og ber om at vi vil gjøre alt som er nødvendig for å unngå å bli villedet av djevelen, i Jesu Kristi navn, amen.