Hva er et quorum?
En av de største velsignelser man kan få ved å bære prestedømmet … er å tilhøre et prestedømsquorum.
Inspirert av Den Hellige Ånd til å legge dens grunnvoll og bygge den opp i den aller helligste tro.
Denne kirke [ble] organisert og opprettet i det Herrens år atten hundre og tredve, i den fjerde måned og på den sjette dag i den måned som kalles april» (L&P 21:2-3).
Det var på denne dagen Joseph Smith, Oliver Cowdery og medlemmer av familiene Smith og Whitmer kom sammen i Peter Whitmer seniors hjem i Fayette, Seneca county, New York. Etter passende sanger og bønner ble åpenbaringene om Kirkens organisasjon lest for forsamlingen. Åpenbaringene fastsatte prestedømmets orden og ansvarsoppgavene til Kirkens embedsmenn. Etter dette mønster er Kirkens organisasjon bygget opp i dag.
«I overensstemmelse med forutgående befaling kalte profeten Joseph Smith på brødrene som var tilstede, for å få vite om de ville godta ham og Oliver Cowdery som sine lærere i det som tilhørte Guds rike, og om de ville at de skulle gå videre og organisere kirken i henhold til Herrens befaling. De samtykket enstemmig i dette.» (B.H. Roberts, A Comprehensive History of the Church, 1:196.)
Og slik har vi mønsteret fastlagt helt fra begynnelsen. «Og alle ting skal utføres med felles samtykke i kirken, ved mye bønn og tro, for alle ting skal dere motta ved tro» (L&P 26:2).
Jeg får en spesiell følelse i hele meg når jeg ser hendene som løftes for å oppholde Kirkens ledere. I dag ble to nye medlemmer av De tolv apostlers quorum oppholdt av Kirkens medlemmer her i Konferansesenteret og via fjernsyn, internett og satellitt til nesten alle områder av verden.
Eldste Uchtdorf og eldste Bednar, dere har blitt oppholdt til å fylle de ledige plassene etter avdøde eldste David B. Haight og eldste Neal A. Maxwell. Som et medlem av De tolv apostlers quorum ønsker jeg dere velkommen med åpne armer når dere nå blir delaktige i det hellige kall som vi har. Naturligvis savner vi i dag fellesskapet med eldste Haight og eldste Maxwell. Eldste Haight har sittet ved min side under disse konferansene de siste 28 årene. Eldste Maxwell har sittet ved siden av ham i mange år. Jeg skulle ønske jeg hadde eldste Haights entusiastiske ånd eller eldste Maxwells evne til å uttrykke hva jeg føler for det lange vennskapet med disse to fine Brødrene. De har gitt meg så mye. Jeg kommer til å savne dem.
Vi har en rik tradisjon når det gjelder De tolvs arbeid, ved at vi har reist over hele verden og forkynt Jesu Kristi evangelium. Det var for eksempel søndag 4. juni 1837 at profeten Joseph Smith kom bort til Heber C. Kimball i Kirtland tempel og hvisket til ham: «Bror Heber, Herrens ånd har hvisket til meg: “La min tjener Heber reise til England og forkynne mitt evangelium og åpne frelsens dør for den nasjonen”.» (Sitert i Orson F. Whitney, Life of Heber C. Kimball [1945], s. 104.)
Beretningen om Heber C. Kimball og Brigham Young som forlater sine hjem for å reise til England, viser i sannhet hva de var villige til å ofre for det kall de hadde fått. Beretningen sier:
«Den 14. september [1839] forlot president Brigham Young sitt hjem i Montrose for å begynne sin misjon i England. Han var så syk at han ikke klarte å gå til Mississippi [River], en distanse på 150 meter, uten hjelp. Etter å ha krysset elven satt han bak Israel Barlow på hans hest til de kom til mitt hus, hvor han lå syk til den 18. Han forlot sin syke hustru og tre uker gamle baby, og alle de andre barna var syke og ute av stand til å pleie hverandre. Ingen av dem greide å gå til brønnen og hente en bøtte vann, og de eide ikke andre klær enn de hadde på seg, for mobben i Missouri hadde tatt nesten alt de hadde. Den 17. fikk søster Mary Ann Young en gutt til å kjøre seg i kjerren sin til mitt hus, slik at hun kunne pleie og trøste bror Brigham.» (Sitert i Life of Heber C. Kimball, s. 265.)
Heber C. Kimballs familie var også syke. Charles Hubbard sendte gutten sin av sted med hest og vogn for å hjelpe dem på vei. Eldste Kimball skriver: «Det var som om mitt indre var i ferd med å gå i oppløsning ved tanken på å forlate min familie i en slik forfatning, så å si i dødens favntak. Jeg følte at jeg ikke holdt det ut. Jeg ba kusken om å stoppe og sa til bror Brigham: “Dette er hardt, er det ikke? La oss reise oss opp og gi dem en oppmuntring.” Vi reiste oss, og idet vi svingte hattene tre ganger over hodet, ropte vi: “Hurra, hurra for Israel.”» Søster Young og søster Kimball kom ut i døren og vinket farvel. Det trøstet bror Brigham og bror Heber veldig da de fortsatte «uten pung og skreppe» mot England. (Se Life of Heber C. Kimball, 265-266.)
Veiledning til Skriftene definerer en apostel som «en som er utsendt». «En apostels kall er å være et spesielt vitne om Jesus Kristus til hele verden, spesielt om hans guddommelighet og hans oppstandelse fra de døde… Tolv menn med dette høye kallet utgjør et administrativt råd… I dag utgjør tolv menn med det samme guddommelige kall og den samme ordinasjon De tolv apostlers quorum i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige» (Bible Dictionary, «Apostle», s. 612).
En apostel i dag er fremdeles en som er «utsendt». Våre forhold i dag er forskjellige fra det de tidlige brødrene opplevde, når vi reiser rundt for å utføre våre oppdrag. Måten å reise på til alle jordens hjørner er svært forskjellig fra hva den var for de tidlige brødrene. Men våre oppgaver er de samme som ble gitt av Frelseren da han instruerte sine kalte Tolv: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matteus 28:19-20).
Dere to nye brødre kan jeg love en ny forståelse av hva det vil si å tilhøre et quorum. Jeg skulle ønske at den følelse og respekt vi har for vårt Råd, kunne overføres til hvert eneste quorum i Kirken. Vil dere diakoner, lærere, prester, eldster og høyprester høre et øyeblikk på hva jeg tror er en av de største velsignelser man kan få ved å bære prestedømmet? Den spesielle velsignelsen er å tilhøre et prestedømsquorum.
President Stephen L Richards ga oss for mange år siden noen gode råd om Kirkens styreform. Han sa som følger:
«Det geniale ved vår Kirkes styreform er at det skjer gjennom råd… Jeg ser visdommen, Guds visdom, i å opprette råd – til å styre hans rike. I den ånd vi arbeider kan menn komme sammen med tilsynelatende innbyrdes forskjellige meninger og svært forskjellig bakgrunn, og under Åndens innflytelse, gjennom samtaler, kan de komme frem til samstemmighet… Jeg nøler ikke med å forsikre dere om at hvis dere vil samtale i råd slik dere forventes å gjøre, vil Gud gi dere løsninger på de problemer dere møter.» (I Conference Report, okt. 1953, s. 86.)
Og hvilke store fordeler vil dere erfare ved å tilhøre et quorum? Igjen fra Stephen L. Richards. Han sa: «Et quorum er tre ting: For det første en klasse, for det annet et brorskap og for det tredje en tjenesteenhet.» (Se «Kalt av Gud», Liahona, nov. 2002, s. 7.)
Jeg ser dette geniale så tydelig tilkjennegitt i funksjonene til De tolv apostlers quorum. Vi er en klasse når vi studerer rikets læresetninger sammen. Kan dere forestille dere hvilken spesiell erfaring det ville være å sitte på et quorumsmøte og bli undervist i evangeliets lære av eldstene Ezra Taft Benson, Mark E. Petersen, LeGrand Richards, Howard W. Hunter, Bruce R. McConkie, David B. Haight eller Neal A. Maxwell? Dere la vel merke til at jeg bare har nevnt de brødrene som har fullført sitt jordiske virke, for ikke å være selektiv overfor våre nålevende apostler. Den samme velsignelsen kan dere få i hvert av deres quorumer. Apostlenes ord, tidligere og nålevende, lever i Skriftene, konferansetaler, Kirkens tidsskrifter, andakter osv. De er tilgjengelige og kan tilføre deres quorumsklasser kraften i rikets lærdommer. Gjør deres quorum til en klasse hvor dere øker deres kunnskap om vår Herre og Frelsers evangelium.
I vårt quorum har vi et spesielt brorskap. Vi er der for å oppbygge, inspirere og velsigne hverandre med vårt kalls ånd. Når én har en byrde å bære, venter 11 andre ivrig på å hjelpe ham å bære den. Til tider gleder vi oss sammen når vi føler at noe er blitt utrettet. Vi gråter sammen når det er sorg. Vi føler aldri at vi møter et problem alene! Det er alltid råd, støtte, hjelp og oppmuntring å få fra våre quorumsmedlemmer.
I boken Priesthood and Church Government har vi følgende uttalelse om det brorskap som skulle råde i ethvert prestedømsquorum: «Prestedømmet er et stort brorskap som holdes sammen av de evige og uforanderlige lover som utgjør evangeliets rammeverk. Brorskapsfølelsen skulle gjennomsyre quorumet. Det skulle være et quorums fremste mål – å hjelpe alle medlemmer som måtte ha behov, timelig, psykisk eller åndelig. Brorskapsånden skulle være den styrende kraft i alle quorumets planer og gjøremål. Hvis denne ånden klokelig og vedvarende fremelskes, vil ingen annen organisasjon bli mer attraktiv for den som bærer prestedømmet.» (Rudger Clawson, forord til A Guide for Quorums of the Melchizedek Priesthood [1930], s. 3. Sitert i John A. Widtsoe, red., Priesthood and Church Government [1939], s. 135.) Vi vil oppmuntre hvert prestedømsquorum i Kirken til å fremelske et slikt brorskap.
Til slutt, den eneste hensikt med våre quorumer er å være til tjeneste. Vårt sterke engasjement overfor dette ansvaret kan kanskje best karakteriseres ved et brev av 26. oktober 1886 fra Wilford Woodruff, som da var president for De tolv apostlers råd: «Jeg vil si til apostlene: Vi har et meget stort ansvar… Hva slags menn burde vi være? Hele jorden modnes i ugudelighet, og Guds Sion skulle være forberedt til brudgommens komme. Vi skulle ydmyke oss for Herren og være i den situasjon at vi kan fylles med vårt kalls ånd, med Den hellige ånd og med Jesu Kristi åpenbaringer, så vi kan kjenne Guds sinn og vilje angående oss, og være beredt til å foredle vårt kall og frembringe rettferdighet og være tapre i vitnesbyrdet om Jesus Kristus til enden… Det har aldri vært en tid da Guds verk har hatt større behov for et trofast vitnesbyrd og arbeid fra apostlene og eldstene enn nå.» («An Epistle», Deseret News, 24. nov. 1886, s. 712.) Gjør alle deres quorumer til en stor tjenesteorganisasjon til beste for alle deres quorumsmedlemmer.
Og så en advarsel fra Skriftene:
«Derfor, la enhver lære sin plikt og med all flid virke i det embede han er kalt til.
Den som er doven, skal ikke være verdig til å bestå, og den som ikke lærer sin plikt og ikke er Gud til behag, skal ikke være verdig til å bestå» (L&P 107:99-100).
Og jeg sier til dere to Brødre som har sluttet dere til oss i vårt quorum, og til alle dere brødre som tilhører Guds prestedømme, må Gud velsigne hver og en av oss i våre kall til å tjene. Måtte vår tro styrkes når vi tjener i rettferdighet og trofast holder budene. Måtte våre vitnesbyrd alltid vokse seg sterkere i vår søken etter den evige sannhets kilde. Måtte det brorskap som råder i våre quorumer, være til trøst og styrke og sikkerhet mens vi beveger oss gjennom denne jordiske fasen av vår eksistens. Måtte gleden ved tjeneste i evangeliet alltid finnes i våre hjerter på vår vei for å oppfylle våre plikter og ansvarsoppgaver som tjenere i vår himmelske Faders rike, er min ydmyke bønn i Jesu Kristi navn, amen.