Gjør ditt vitnesbyrd fast
Hyppig lesing, fordypelse og anvendelse av Skriftenes læresetninger, kombinert med bønn, blir en uerstattelig del av å tilegne seg og fastholde et sterkt og levende vitnesbyrd.
Jeg hadde nylig en engasjerende samtale med en ung mann som vurderte å reise på misjon. Mens vi snakket sammen, kom det tydelig frem at han strevde med å bestemme seg, for han var i tvil om hvor sterkt hans vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium var. Han ønsket å vite hvorfor han ikke hadde fått et tydeligere svar på sine bønner og sitt studium av Skriftene.
Denne unge mannen, som jeg vil kalle Jim, hadde vokst opp på misjonsmarken i et hjem med kjærlige foreldre som gjorde sitt beste for å undervise sine barn i evangeliets prinsipper.
Han var en fremragende idrettsmann og populær blant vennene på skolen. Men han var bare en av svært få SDH elever på en stor videregående skole.
Siden jeg selv hadde oppdratt barn på misjonsmarken, kunne jeg raskt forholde meg til hans utfordringer – han ønsket å være trofast mot evangeliets prinsipper og samtidig bli godtatt av gode venner, men venner som likevel hadde andre normer og en annen tro.
Han lette etter ytterligere bekreftelse på sitt vitnesbyrd om Jesus Kristus og evangeliets gjengivelse.
I dag taler jeg til Jim og mange andre som ham – unge menn og unge kvinner over hele verden som er usikre på sitt vitnesbyrd, men som har et sterkt ønske om å utvikle sterke, levende vitnesbyrd som vil lede dem i livets fremtidige vanskeligheter.
Jeg taler også til voksne som ennå ikke har følt evangeliets ånd sterkt i sitt liv. I mangel av et overbevisende vitnesbyrd har noen konsentrert sine daglige tanker og handlinger om verdslige ting i den grad at de har redusert innflytelsen fra evangeliets lys i hverdagen.
Og, som eldste Neal A. Maxwell så treffende har beskrevet, fins det også «”hederlige” medlemmer som skummer overflaten fremfor å gjøre sitt forhold til Kristus dypere, og som har et mer tilfeldig forhold til ham istedenfor å “arbeide ivrig” (L&P 76:75, 58:27)». (I Lys over Norge, jan. 1993, s. 62.)
Da jeg var i begravelsene til eldste Neal A. Maxwell og eldste David B. Haight og lyttet til den velfortjente hyllest som ble gitt dem, forsto jeg enda bedre hvor usedvanlige eksempler disse to fine brødre hadde vært når det gjelder vitnesbyrd og det å være en disippel. Jeg tenkte stadig på hvordan deres eksempel kunne medvirke til å styrke våre vitnesbyrd og gi oss sterkere beslutning om å komme nærmere Gud.
Disse to store Kristi disipler illustrerer president Gordon B. Hinckleys formaning til oss alle da han sa: «Jeg har blitt sitert på oppfordringen: “Gjør det beste du kan.” Men jeg vil understreke at det må være ditt aller beste. Vi er altfor tilbøyelige til å slå oss til ro med noe middelmådig. Vi kan så mye bedre.» («Stå sterk og urokkelig», Verdensomspennende opplæringsmøte for ledere, 10. jan. 2004, 21.)
President Hinckleys råd og oppmuntring har såvisst like stor anvendelse på det å utvikle og styrke vårt vitnesbyrd om Jesus Kristus, som på noe annet.
Sanne vitnesbyrd bringer Jesu Kristi gjengitte evangeliums lys inn i vårt liv og retter vårt blikk mot det felles mål å komme tilbake til vår Fader i himmelen – likevel kommer våre individuelle vitnesbyrd ved forskjellige erfaringer og på forskjellige stadier i livet.
I likhet med Jim var jeg som ung mann privilegert med å ha «gode foreldre» (1. Nephi 1:1). De underviste familien i evangeliets prinsipper og verdinormer ved ord og eksempel. Som ung gutt mente jeg at jeg hadde et vitnesbyrd. Jeg trodde! Så fulgte noen personlige åndelige erfaringer på grunn av tro, bønn, skriftstudium og spesielt fars velsigner i vårt hjem som fikk meg til å tenke mer alvorlig over de prinsipper jeg hadde blitt lært og trodde på – men enda mer alvorlig over hva jeg begynte å føle. Jeg vil alltid være takknemlig for at mine foreldre oppmuntret meg gjennom disse verdifulle åndelige erfaringene. De har hatt en varig påvirkning på meg og på styrken i mitt vitnesbyrd.
Jeg tror Alma må ha hatt oss i tankene da han underviste zoramittene om hvordan de kunne få vitnesbyrd om sannheten.
«Men se, hvis dere vil våkne opp og anstrenge deres evner, ja, prøve mine ord og utøve tro i den minste grad, ja, selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro, la dette ønske virke i dere inntil dere tror så mye at dere kan gi plass for en del av mine ord» (Alma 32:27).
Alma gikk videre til å «sammenligne ordet med et frø». Han forklarte hvordan det, når hjerter blir åpnet, «vil … begynne å svulme i deres bryst» (Alma 32:28). Alma ga oss så nøkkelen til å utvikle et virksomt vitnesbyrd:
«Men hvis dere vil pleie ordet og gi det næring, ja, med deres tro og med stor flid og med tålmodighet vil pleie treet og gi det næring når det begynner å vokse, idet dere ser fremover til frukten, da skal det slå rot, og se, det skal bli et tre som vokser frem til evig liv» (Alma 32:41).
Og så kommer løftet!
«Da, mine brødre, skal dere høste belønningen for at dere med tro, flid, tålmodighet og langmodighet har ventet på at treet skulle gi dere frukt» (Alma 32:43).
La oss sammen tenke et øyeblikk, brødre og søstre, på hva Alma lærer oss.
Først må vi ha et oppriktig ønske om å tro. Uttrykk som «våkne opp»,«anstrenge deres evner», «prøve mine ord» og «utøve tro i den minste grad» er handlingsord som tilsier aktiv medvirkning fra vår side.
Hans beskrivelse av at det svulmer i vårt bryst, beskriver det å føle Den hellige ånd. Og som Moroni lover: «… ved Den Hellige Ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting» (Moroni 10:5).
For at denne Ånden skal bli sterkere, sier Alma at vi må pleie den «med … tro og med stor flid og med tålmodighet». Han lover deretter at belønningene for tro, flid, tålmodighet og langmodighet vil frembringe evig liv (Alma 32:41, se også v. 43).
I likhet med Alma har vår tids profeter vært tydelige i sin forkynnelse angående de ting vi må gjøre for å utvikle og styrke våre vitnesbyrd.
Vi har blitt sendt hit for å arbeide på vår egen frelse gjennom dagliglivets prøvelser og utfordringer. Vi kan ikke gjøre det ved utelukkende å leve på lånt lys fra en annens vitnesbyrd. Når vi mottar inspirasjon når vi hører profeter, ledere og jevnaldrende bære sine vitnesbyrd, skulle disse åndelige følelsene ytterligere påvirke vårt ønske om å styrke vår egen overbevisning.
Til min unge venn og til enhver hvor dere enn befinner dere, sier jeg: Gi aldri opp Herren. Svaret på deres bønner kommer kanskje ikke så klart eller så i rett tid som dere skulle ønske, men forsett å be. Herren lytter. Når du ber, be da om hjelp til å forstå Den hellige ånds tilskyndelser. Og gjør så ditt aller beste for å være verdig til å motta disse tilskyndelsene. Når du gjenkjenner eller føler Åndens tilskyndelser og hvisken, så følg dem.
Daglige, inderlige bønner for å søke tilgivelse og spesiell hjelp og veiledning er en nødvendighet i vårt liv og næring for vårt vitnesbyrd. Når vi skynder oss, gjentar oss selv, blir likegyldige eller glemmer våre bønner, blir vi tilbøyelige til å tape den Åndens nærhet som er så nødvendig for den stadige veiledning vi trenger for å takle dagliglivets utfordringer. Familiebønn hver morgen og kveld gir ytterligere velsignelser og kraft til våre personlige bønner og til vårt vitnesbyrd.
Å engasjere seg oppriktig og personlig i skriftstudium gir tro, håp og løsninger på våre daglige utfordringer. Hyppig lesing, fordypelse og anvendelse av Skriftenes læresetninger, kombinert med bønn, blir en uerstattelig del av å tilegne seg og fastholde et sterkt og levende vitnesbyrd.
President Spencer W. Kimball minnet oss på betydningen av stadig å lese i Skriftene da han sa: «Jeg oppdager at når jeg blir skjødesløs i mitt forhold til det guddommelige og når det synes som ingen guddommelig røst taler, … hvis jeg da fordyper meg i Skriftene, blir avstanden mindre og åndeligheten vender tilbake.» (The Teachings of Spencer W. Kimball, red. Edward L. Kimball [1982], 135.)
Frelseren sa: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg» (Johannes 5:39).
De sterke, urokkelige vitnesbyrd som så mange av dere gode, trofaste medlemmer av Kirken har, er kommet ved bønn og ved å følge råd fra våre profeter og fra Skriftene. Den samme uvurderlige velsignelsen kan alle oppnå som oppriktig søker den.
Til min unge venn Jim og alle andre som fra tid til annen tviler på styrken i sitt vitnesbyrd, dere skal vite at dere er elsket og våkes over hver dag av vår Fader i himmelen. Han vil svare når du anstrenger deg for å holde hans bud og vil gripe hans kjærlige hånd.
Vi har alle det samme løfte som Herren ga til profeten Joseph Smith: «Hold dere nær til meg, og jeg vil holde meg nær til dere. Søk meg flittig, og dere skal finne meg, be og dere skal få, bank på, og det skal lukkes opp for dere» (L&P 88:63).
Vår profets kall om å gjøre vårt «aller beste» er en oppfordring til oss alle, individuelt og i vår familie, til å nøye granske vårt eget liv og deretter forplikte oss til å forandre på de ting som skal til for å sikre at vårt vitnesbyrd er sterkt og fast.
Sterke vitnesbyrd blir drivkraften for oss alle til å gjøre det «mye bedre». De blir den ugjennomtrengelige rustning som beskytter oss mot verdens ubønnhørlige innflytelse.
Jeg vitner om at vi har en kjærlig, omsorgsfull Fader i himmelen og at han og hans elskede Sønn Jesus Kristus viste seg for gutten Joseph for å innlede evangeliets gjengivelse i denne siste evangelieutdeling.
Jesus Kristus er denne kirkes overhode. President Gordon B. Hinckley er hans utvalgte profet.
Måtte vi ha mot og overbevisning til å følge profetens rettledning. Hvis vi gjør det, vil vårt personlige vitnesbyrd være trygget. Måtte vi alle gjøre det, er min bønn, i Jesu Kristi navn, amen.