Fred og helbredelse for din sjel
Etter hvert som omvendelsen modnes og næres ved Den hellige ånds påvirkning, kommer fred og helbredelse til sjelen.
Her ved Kirkens hovedkvarter holder vi mange komitémøter, og på et av disse møtene tidlig på året lyttet eldste Neal A. Maxwell oppmerksomt til en presentasjon om utvikling av lokale ledere. Mot slutten av møtet spurte eldste Maxwell: «Er det noe mer vi kan gjøre for å hjelpe biskoper med å bringe fred og helbredelse til de hellige?» Jeg var interessert i å vite mer om hans bekymring, og like før sin død og på sitt eget kontor forklarte eldste Maxwell nærmere læresetningene som er forbundet med det å oppnå fred og helbredelse. Han oppmuntret meg til å fortelle dette til Kirkens medlemmer.
Eldste Maxwell var og er ennå et strålende eksempel på uselvisk kjærlighet. Hans omtanke for andre var oppriktig, spesielt når det gjaldt dem som hadde fysiske og følelsesmessige smerter. Når man forlot hans kontor, kunne man ikke annet enn være mer innstilt på å være Kristus-lignende. Han satte en norm for oss alle. Han elsket Frelseren. Han var virkelig en sann apostel og disippel. Vi savner ham.
Han ga oss en strålende innsikt i hvordan fullkommen fred og helbredelse bare finner sted ved sjelens fullstendige omvendelse. Han fortalte hvordan han mange år tidligere hadde lært av president Marion G. Romney trinnene til en fullstendig omvendelse. Han siterte fra en tale som ble holdt under en generalkonferanse i 1963. Der siterte president Romney Frelserens ord til Peter: «Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre» (Lukas 22:32). President Romney sa: «Det fremgår at medlemskap i Kirken og omvendelse ikke nødvendigvis er det samme. Å være omvendt, slik vi her bruker ordet, og å ha et vitnesbyrd er heller ikke nødvendigvis det samme. Et vitnesbyrd kommer når Den hellige ånd gir den oppriktige sannhetssøker en bekreftelse av sannheten. Et sterkt vitnesbyrd levendegjør troen, det fører til omvendelse og lydighet mot budene. Omvendelse til Kirken er på den annen side et resultat av eller belønning for omvendelse og lydighet.» (I Conference Report, okt. 1963, s. 24.)
Omvendelse skjer vanligvis ikke plutselig, selv om vi finner dramatiske beretninger i Skriften. Den skjer trinnvis helt til personen blir som ny i sitt hjerte. Å bli «født på ny» er det ord som brukes i Skriften. Det er en forandring både i vår tankegang og i våre følelser (se Conference Report, okt. 1963, s. 23-24).
I Mormons bok leser vi om Enos, hvis sjel hungret etter å vite mer om hans fars læresetninger om evig liv. Etter en dag og en natt i vedvarende bønn kom en røst til ham som sa: «Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet.» Enos skriver: «Jeg, Enos, visste at Gud ikke kunne lyve, derfor var min skyld tatt bort» (Enos 1:5-6).
Vi har profeten Alma den yngres beretning hvor han forteller sin sønn Helaman om sin omvendelse. Han sa at han på en dramatisk måte kom til å forstå sine tidligere synder og misgjerninger, og han bekjente sitt opprør mot Gud. Så husket han at hans far, Alma, hadde forutsagt at en Jesus Kristus, Guds Sønn, skulle komme. Jesus skulle komme for å sone for verdens synder. Jeg siterer: «Da mitt sinn ble grepet av denne tanken, ropte jeg i mitt hjerte: O Jesus, du Guds Sønn, ha barmhjertighet med meg som er i bitterhets galle og er innhyllet i dødens evigvarende lenker.» Alma opplevde evig pine og skyldfølelse, men innså at det var åpnet en utvei gjennom forsoningen. Alma fortsetter: «Og se, da jeg tenkte dette, kunne jeg ikke lenger huske mine smerter, ja, jeg ble ikke lenger opprevet ved tanken på mine synder. Hvilken glede og hvilket strålende lys jeg så! Ja, min sjel ble fylt med glede, like stor som min smerte hadde vært.» (Se Alma 36:12-20; uthevelse tilføyd.)
Alma fant at hans sjel var helbredet ved kunnskapen om at Jesus skulle komme og ta bort alle hans synder. Da hans sjel ble helbredet, fikk han fred med seg selv. Alma ble så overveldet av virkningene av denne opplevelsen at han gjentok for Helaman hva han hadde følt: «Ja, jeg sier til deg, min sønn, at intet kunne være så intenst og så bittert som mine smerter. Ja, og videre sier jeg deg, min sønn, at på den annen side kan ikke noe være så intenst og sødmefylt som min glede var» (Alma 36:21, uthevelse tilføyd). Han lærte sin sønn et mønster for varig fred og glede, akkurat slik Enos’s far hadde gjort. Her har vi et mønster med fedre som underviser barn om forsoningen og evig liv. Det er et mønster for alle fedre i vår tid.
Det får meg til å tenke på flere viktige punkter i Almas omvendelse:
-
I likhet med Enos var han fullstendig klar over og angret tidligere synder som hadde krenket Gud.
-
I likhet med Enos husket han hva hans far hadde undervist om – løftet om forsoning for synd, gjennom Jesus Kristus.
-
I likhet med Enos tryglet han i ydmyk bønn for sin sjel.
-
I likhet med Enos opplevde han forsoningens mirakel i den grad at han hverken kunne huske smertene fra sine synder eller føle skyld. Helbredelsen av hans sjel var fullstendig. Det var en lutrende erfaring, både for sinn og hjerte. Glede erstattet bitterhet. Han ble et nytt menneske, født på ny av Ånden. Og i likhet med Enos konsentrerte han seg straks om å tjene Herren og sine medmennesker.
Vil Herren gjøre det samme for oss som han gjorde for Enos og Alma?
C. S. Lewis sa det slik: «[Gud] kan gi oss alle uendelig oppmerksomhet. Han må ikke ta seg av oss som gruppe. Du er like mye alene med ham som om du var den eneste han noensinne hadde skapt. Da Kristus døde, døde han for deg som om du hadde vært den eneste mann [eller kvinne] i verden.» (Mere Christianity [1943], s. 131.)
Finnes det beretninger i Skriftene om en slik omvendelse blant de hellige? Vi har mange eksempler. Beretningen om de hellige på kong Benjamins tid vil illustrere det. Vi leser de helliges svar etter at de har lyttet til sin konge og profet som har undervist om budene og Jesu Kristi forsoning:
«Og de ropte alle med én røst og sa: Ja, vi tror alle de ord som du har talt til oss, og vi vet også at de er pålitelige og sanne på grunn av Den Allmektige Herres Ånd som har bevirket en stor forandring i oss – eller i våre hjerter – så vi ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt…
Og vi er villige til å inngå en pakt med vår Gud om å gjøre hans vilje og være lydige mot hans befalinger i alt han befaler oss alle våre levedager» (Mosiah 5:2, 5, uthevelse tilføyd).
Dere vil legge merke til at ordene ligner svært på de forpliktelsene man inngår i dåpspakten (se L&P 20:37).
Omvendelsens velsignelser og løfter mottas ved pakt gjennom dåp og bekreftelse og alle tempelordinansene og prestedømmet. Ved fortsatt omvendelse og lydighet og trofast overholdelse av paktene som er inngått, vil så omvendelsens frukter vokse og utvikle seg i ens liv. Etter hvert som omvendelsen modnes og næres ved Den hellige ånds påvirkning, kommer fred og helbredelse til sjelen.
En gang ble president Romney spurt om hvordan man kan vite når man er omvendt. President Romney svarte: «Man kan være sikker på det når sjelen er blitt helbredet ved Den hellige ånds kraft. Når dette skjer, vil vi forstå det på grunn av det vi føler, for vi vil føle det samme som Benjamins folk følte da de mottok forlatelse for sine synder. Opptegnelsen sier: “… Herrens ånd [kom] over dem, og de ble fylt med glede, for de hadde fått forlatelse for sine synder og hadde fred i samvittigheten” (Mosiah 4:3).» (I Conference Report, okt. 1963, s. 25.)
Peter beskriver hva som skjer ved en fullstendig omvendelse: Vi får «del i guddommelig natur» (2. Peter 1:4, se også vers 1-3, 5-9).
Det er gjennom denne fullstendige omvendelsen vi virkelig får personlig kunnskap om og føler Guds karakter og storhet. Det er ved dette middel vi blir ikke bare Herrens tjenere, men også hans venner. For de hellige i den første tiden under gjenopprettelsen definerte Herren sitt forhold til dem: «Og videre sier jeg dere, mine venner, for fra nå av skal jeg kalle dere venner» (L&P 84:77).
Under generalkonferansen i oktober i fjor underviste eldste Jeffrey R. Holland oss og fortalte oss om sine følelser med hensyn til Guds storhet og karakter (se «Guds storhet», Liahona, nov. 2003, s. 70-73). Han talte om den evige betydning av å kjenne Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus. Han siterte det kjente verset fra Frelserens forbønn: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus» (Johannes 17:3).
Han siterte også den ikke fullt så kjente uttalelsen av profeten Joseph Smith: «Det er evangeliets første prinsipp med bestemthet å kjenne Guds karakter.» «Jeg vil at dere alle skal kjenne ham og være fortrolig med ham» (History of the Church, 6:305).
Å kjenne Gud og bli hans venn følger med omvendelsesprosessen. Enos oppdaget det. Kong Benjamins undersåtter oppdaget det. Alma oppdaget det. Dette er mulig for alle som vil omvende seg og adlyde budene. Denne omvendelsen er en indre og svært personlig opplevelse. Den dreier seg om forhold. Den innebærer at Kristi ånd vekkes, denne som er i alle menn og kvinner (L&P 84:45-46, 88:11). Den innebærer at Den hellige ånd vekker følelser i oss og leder oss til et vitnesbyrd om sannheten. Den innebærer at vi mottar Den hellige ånd etter at vi har akseptert dåpens pakt. Den hellige ånds gave leder oss og trøster oss som disipler og bringer oss nær Frelseren. Frelseren er i sin tur vår talsmann hos Faderen, og gjennom vår trofasthet vil han bringe oss til Faderen for å bli hans medarvinger (se Johannes 14:6, Romerne 8:17, L&P 45:3-5).
Vi har en rikholdig skatt av strålende læresetninger og tanker som hellige profeter har etterlatt seg. De er i sannhet Guds budbringere som leder hans barn til frelse og evig liv.
Deres vitnesbyrd styrker vår tro. Vær så snill å lytte til deres ord og vitnesbyrd. De vil hjelpe til med å lede dere til fred og helbredelse for deres sjel.
Det er mitt personlige vitnesbyrd at Herrens ånd er virkelig og tydelig. Jeg vitner om at dere kan kjenne Faderen og Sønnen og at de elsker dere. Jeg føler denne kjærlighet ved Åndens kraft. Jeg vitner om disse sannheter i Jesu Kristi hellige navn, amen.