Avslutningsord
Jeg håper at vi kan dra til Herrens hus litt oftere.
Enda en gang har vi hatt en strålende konferanse. Hvilke bemerkelsesverdige møter dette er! De tjener en stor hensikt. Vi samles i en ånd av tilbedelse og med et ønske om å lære. Vi fornyer vårt forhold som medlemmer av denne store familie av siste-dagers-hellige som bor i mange land, taler en mengde forskjellige språk, kommer fra ulike kulturer og endog ser forskjellige ut. Og vi forstår at vi alle er ett, hver enkelt er en sønn eller datter av vår Fader i himmelen.
Om noen minutter vil dette store konferansesenteret i Salt Lake City være tomt. Lysene vil bli slukket og dørene låst. Det samme vil skje med tusenvis av andre bygninger over hele verden. Vi vil vende tilbake til våre hjem, sterkt beriket, håper jeg. Vår tro vil ha blitt styrket og også vår besluttsomhet. Hvis vi har følt at vi har lidd nederlag og er nedslått, håper jeg at vi har fattet nytt mot. Hvis vi har vært på avveier og likegyldige, håper jeg at vi er blitt grepet av et ønske om å omvende oss. Hvis vi har vært uvennlige, stygge og egoistiske, håper jeg at vi har bestemt oss for å forandre oss. Jeg håper at alle som vandrer i tro, har fått styrket denne troen.
I dag er det mandag i det fjerne Østen. I morgen er det mandag på den vestlige halvkule og i Europa. Det er en tid som vi har fastsatt som familiens hjemmeaften. Da håper jeg at fedre og mødre vil samle sine barn rundt seg og snakke om noe av det de har hørt på denne konferansen. Jeg skulle ønske de til og med ville skrive ned noe av dette, overveie det og huske det.
Når vi nå avslutter, vil jeg minne dere på en annen sak. Jeg håper at vi kan reise til Herrens hus litt oftere. Som jeg antydet på det første møtet, har vi gjort alt vi kan tenke oss for å bringe templer nærmere vårt folk. Fremdeles er det mange som må reise lange strekninger. Jeg håper de vil fortsette å gjøre dette inntil det kan rettferdiggjøres å oppføre et tempel i deres midte.
I de fleste av våre templer kunne det være langt mer travelt enn det er. I denne urolige, travle, konkurransepregede verden er det et stort privilegium å ha et hellig hus hvor vi kan erfare Herrens ånds helliggjørende innflytelse. Vi blir stadig påvirket av egoistiske tendenser. Vi trenger å overvinne dette, og det er ingen bedre måte enn å reise til Herrens hus og virke der som stedfortredere på vegne av dem som er på den andre siden av dødens slør. Så fantastisk dette er! Oftest kjenner vi ikke dem vi arbeider for. Vi venter ingen takk. Vi har ingen forsikring om at de vil godta det vi tilbyr dem. Men vi gjør det, og i den prosessen når vi en grad av åndelighet som vi ikke kan få på annen måte. Vi blir bokstavelig talt frelsere på Sions berg. Hva vil dette si? I likhet med vår Forløser, som ga sitt liv som et stedfortredende offer for alle mennesker og derved ble vår Frelser, blir vi, når vi utfører stedfortredende arbeid i templet, i en liten grad, frelsere for dem på den andre siden som ikke kan gjøre fremgang uten at noe blir gjort på deres vegne av mennesker på jorden.
Og derfor, mine brødre og søstre, oppfordrer jeg dere til å benytte dere i større grad av dette store privilegium. Det vil foredle deres natur. Det vil fjerne det selviske skallet som de fleste av oss har. Det vil bokstavelig talt gi oss et lutrende element og gjøre oss til bedre menn og bedre kvinner.
Ethvert tempel, stort eller lite, har et vakkert celestialt rom. Dette rommet skal representere det celestiale rike. Da Mesa Arizona tempel ble gjenstand for en omfattende renovasjon for noen år siden og ble åpnet for omvisning, beskrev en besøkende det celestiale rom som Guds dagligstue. Og det kan vi godt si. Det er vårt privilegium, enestående og eksklusivt, mens vi er kledd i hvitt, å sitte i det vakre celestiale rom etter vårt ordinansarbeid og grunne, meditere og be i stillhet.
Her kan vi tenke på Herrens store godhet mot oss. Her kan vi tenke på den store plan for lykke som vår Fader har utarbeidet for sine barn. Derfor ber jeg dere innstendig, mine brødre og søstre, om å gjøre det mens dere har styrke til det. Jeg vet at når dere blir gamle, blir det ytterst vanskelig å komme seg opp og ned. Men hvilken stor velsignelse det er.
Mine brødre og søstre, igjen vil jeg gi uttrykk for min kjærlighet. Må himmelen smile ned til dere. Dette verk er sant. Tvil aldri på det. Gud vår evige Fader lever. Jesus er vår Forløser, vår Herre, den levende Guds Sønn. Joseph var en profet, Mormons bok har guddommelig opprinnelse, og dette er Guds hellige verk på jorden. Jeg gir dere mitt vitnesbyrd, min kjærlighet, min velsignelse når vi nå skilles for å reise hjem. Må Gud være med dere til vi møtes igjen, er min ydmyke bønn, i Jesu Kristi hellige navn, amen.